Til innhold

11. Kultur, idrett og frivillighet

11.2 Byrådets ambisjoner for sektoren

Byrådets visjon er en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Basert på dette ønsker byrådet at kulturpolitikken i vid forstand skal være et virkemiddel for å skape et varmere samfunn med plass til alle. Det er gjennom felles opplevelser og møteplasser, gjennom samarbeid i frivillige organisasjoner og deltagelse i idrettslag at samfunnet bindes sammen. Kulturpolitikken skal gi rom for kommunikasjon, samarbeid og skaperkraft.

Kunst og kultur, fysisk aktivitet og frivillig arbeid gir viktig innhold og kvalitet i livene til alle som bor i Oslo. Det gir personlig utvikling, mental og fysisk styrke, en bredere horisont og viktige fellesskap. Det gir ferdigheter og sosial kapital, kan utjevne forskjeller i samfunnet og være viktige redskaper til livsendring.

Det er viktig å legge til rette for dem som skaper kulturen, fordi det som skapes i seg selv er viktig, og fordi det bidrar til den samlede idérikdommen i samfunnet. Det må legges til rette for at det går an å leve av å skrive bøkene, finne opp spillene og spille i filmene vi andre trenger. Flere barn og unge må få muligheten til å drive med idrett, lære seg å lære seg å spille instrumenter, bli glad i tegning og trening. For å få til dette, trenger vi blant annet en styrking av kulturskolen og utbygging av flere idrettsanlegg. Det trengs både breddetilbud innen kultur og idrett og det trengs tilbud på høyt nivå. Det trengs lokale frivillige initiativ og store organisasjoner med samfunnsbærende oppgaver. Det trengs gode kunstmuseer og idrettsanlegg, sterke kulturinstitusjoner og attraktive tilbud til barn og unge. Oslos kunstnere skal ha gode arbeids- og rammevilkår. Derfor er det viktig å styrke den kulturelle grunnmuren med tilbud som når ut til alle, og det er viktig å sørge for at arenaer og tilbud er tilgjengelig uavhengig av den enkeltes bakgrunn. Vi som samfunn må strekke oss lenger for å inkludere dem som ikke deltar, og fjerne hindringer for deltagelse. Det må være gode kultur-, idretts- og frivillighetstilbud over hele byen. Bibliotekene gir inspirasjon, innsikt og kunnskap og er møteplass, gratis og for alle.

Deltakelse i felles opplevelser og møteplasser er med på å skape tilhørighet. Styrken og mangfoldet i de fellesskapene vi deltar i har stor betydning både for livskvaliteten og tilliten mellom folk. Kultur, idrett og frivillighet tilbyr en stor bredde av fellesskap med plass til alle og bygger opp om individuell utfoldelse, mangfold og skaper rom for at folk er forskjellige.

Byrådet vil at Oslo skal være en livssynsåpen by. Hva man tror på eller ikke tror på, skal være en naturlig del av vårt fellesskap. Dette er særlig viktig i en by som Oslo, som er preget av et stort mangfold også når det gjelder tro. Respekt for andres religiøse tilhørighet og praksis, ulike livssyn eller ikke-tro skal prege Oslo, og mangfoldet skal ikke bare aksepteres, men ønskes velkommen.

Oslo er landets hovedstad og dette vises også i byens kulturtilbud og idrettstilbud. Byen er hjem for viktige nasjonale institusjoner og den er en motor for kreative næringer. Byen tiltrekker seg store arrangement og mange håpefulle kunstnere og utøvere. Nasjonale frivillige organisasjoner har hovedkontor her. Samtidig er byen et hjem for alle sine innbyggere, med de regionale og lokale behov som det medfører. Ved å bruke kultur aktivt i byutviklingen er Oslo i ferd med å få en rolle som internasjonal kulturby. Denne effekten vil vise seg tydeligere om få år når det nye Munchmuseet, det nye hovedbiblioteket og Nasjonalmuseet står ferdig omtrent samtidig.

Kunst skal være for alle i byen, og kunsten skal være tilgjengelig for innbyggerne og publikum for øvrig der de beveger og oppholder seg. En mer aktiv formidling av kommunens kunstordning og en styrking av kunstformidlingen generelt, vil øke innbyggernes interesse for, kunnskap om og forståelse av kunst.

Utfordringer

Utfordringene i sektoren handler om deltagelse, kapasitet og tilgjengelighet. Det bor over 670 000 mennesker i byen vår, og byen vokser. Vi har et stort innslag av barn og unge, og en økende andel seniorer.

SSBs kulturbarometer viser at folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad for de tradisjonelle kulturtilbudene teater, opera, ballett og dans, kunstutstillinger og museer, men også for kino. Unntaket er besøk på folkebibliotek, idrettsarrangement og tros- og livssynsmøter. Dette betyr at hvis vi skal ha en by med plass til alle må vi legge til rette for et mer inkluderende kulturliv, med økt deltagelse og økt publikum.

Vi må ha et blikk for hvem som deltar og hvem som ikke deltar, hva som skjer i organisert regi og aktiviteter som skjer i egen regi. Foreldrenes inntekt og utdanning påvirker om barna deltar i kulturskolen, og avstand mellom bosted og idrettsanlegg eller kulturtilbud kan oppfattes som en hindring. Det pågår en viktig debatt om prisnivået i barne- og ungdomsidretten. Flere må oppleve at tilbudene er for dem, og vi må bidra aktivt til å bygge ned hindringer for deltagelse.

Byrådets mål er at alle skal ha tilgang til attraktive kulturopplevelser og at byen skal være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet. Da må vi samtidig vite om det er et bredt nok tilbud av aktiviteter, og om det er god nok geografisk spredning på tilbudene kommunen bidrar til. Vi vet det er for få idrettsanlegg, og vi vet det er for dårlig dekning i kulturskolen. Kommunen skal bidra til at flest mulig får oppleve og utøve kultur og idrett, uavhengig av alder, bosted og økonomi.

Den statlige kulturutredningen fra 2014 viste at den kulturelle grunnmuren forvitrer. Den klare anbefalingen er å bygge opp kulturskoler og folkebibliotek, og andre lokale kulturarenaer som arbeidsfellesskap for kunstnere. Norges Idrettsforbunds anleggsrapport fra 2015 viste at Oslo manglet om lag 500 idrettsanlegg for å ligge på landsgjennomsnitt. Frivilligheten i Oslo melder at er den største utfordringen er tilgang til lokaler.

Sammen med budsjettet for 2019 rulleres behovsplan for idrett og friluftsliv, som inneholder en ambisiøs investeringsplan for idrettsanlegg. Den inneholder både store byggeprosjekter, nye breddeanlegg og vedlikehold av de anleggene vi har.

Oslo er i ferd med å gjennomføre store løft på kulturfeltet med byggingen av nytt Munchmuseum og nytt hovedbibliotek. Oslos kunstordning og samlingsforvaltning er den viktigste kilden til kunst i det offentlige rom. Både bibliotekene og Munchmuseet har lykkes med økt publikumsbesøk, og det bør undersøkes hvordan denne kunnskapen kan overføres til andre kulturtilbud.

Over tid har eiendom og utstyr i Oslo kommune fått et betydelig etterslep i vedlikehold. Manglende vedlikehold er kostnadsdrivende, og kan være en utfordring for sikkerhet og effektivitet, og ofte et estetisk problem. Å innhente et slikt etterslep er en stor og langsiktig oppgave.

Oslo har manglet en politisk forankret strategi for hvordan byen tilrettelegger for arrangement i hele byen. Dette gjelder små og store arrangement innen eksempelvis kultur og idrett. Gode arrangement gir befolkningen gode opplevelser og skaper nye og sterkere felleskap for både deltakere, tilskuere og frivillige. Oslo blir en mer attraktiv by både for oss som bor her og for besøkende. Arrangementene skal være trygge og miljøtilpassede for byen, de besøkende og arrangørene.

Per i dag gravlegges rundt 3800 mennesker i Oslo hvert år. Å sørge for tilstrekkelig gravareal i et langsiktig perspektiv er derfor en svært viktig oppgave. Det innebærer også areal tilpasset ulike trossamfunns behov. I Oslo øker medlemsmassen i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, mens medlemstallet i kirken har hatt en svak nedgang. Av Oslos innbyggere er om lag 50 prosent medlemmer i Den norske kirke, 20 prosent er medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn, og 30 prosent er ikke medlem i noe tros- eller livssynssamfunn.

I budsjettet for 2019 er våre største satsinger:

  • Opprette ny arrangementsenhet, som skal tilrettelegge for byens arrangører
  • Innføre forsøksordning for tilskudd til aviser som bidrar til sterkere Oslo-offentlighet, 3 mill. per år i perioden 2019-2021
  • Styrke tilskuddsordningene til kunst- og kulturvirksomhet med 10 mill.
  • Gjennomføre samarbeidsprosjekt om diakonale tiltak for sårbare grupper i Groruddalen. 3 mill. til tiltaket
  • Ombygge Alfaset krematorium for sikrere, mer effektiv drift og reduksjon av utslipp
  • Styrke rehabiliteringsinnsatsen, med 34 mill. i 2019 og 17 mill. per år videre. Frogner hovedgård, gravkapell, kultureiendommer og kirker prioriteres.
  • Rehabilitere Toftesgate 69
  • Utvide åpningstiden i helgene i ishallene på Jordal
  • Investere 6,2 mrd. i idrettsanlegg i årene 2019-2022
  • Halvere prisen for barn og ungdom ved badene
  • Gjennomføre Vigelandjubileet
  • Gjennomføre Oslobiennalen, med mer aktiv formidling av kunsten i det offentlige rom
  • Innføre kulturskoletilbud i AKS – i første omgang pilotprosjekt ved 12 skoler i årene 2019-2021
Tabell 11.1 Mål for kultur-, idretts- og frivillighetssektoren

Mål for kultur, idrett og frivillighet

Virksomheter som bidrar til måloppnåelse

1.

Oslo skal være en attraktiv kunst- og kulturby som er tilgjengelig for alle

Kulturetaten, Munchmuseet, Deichman bibliotek

2.

Barn og unge skal tilbys gode kulturopplevelser og inspireres til egen kulturaktivitet

Kulturetaten, Munchmuseet, Deichman bibliotek

3.

Oslo kommunes kunstsamlinger, kultureiendommer, historie og kilder skal forvaltes og formidles på en god måte

Kulturetaten, Munchmuseet og Deichman bibliotek

4.

Biblioteket skal være en terskelfri møteplass for litteratur, debatt og kulturopplevelser

Deichman bibliotek

5.

Oslo skal være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet, spesielt for barn og unge

Bymiljøetaten

6.

Det skal bli enklere å drive frivillig aktivitet og organisasjonsvirksomhet i Oslo

Kulturetaten, Bymiljøetaten, Deichman bibliotek

7.

Oslo skal være en livssynsåpen by, og byens innbyggere skal gravlegges med verdighet og med respekt for den enkeltes tro eller livssyn

Gravferdsetaten

Mål 1: Oslo skal være en attraktiv kunst- og kulturby som er tilgjengelig for alle

Oslo skal være en attraktiv og tilgjengelig kunst- og kulturby for alle som bor her, og for alle som kommer på besøk. Først og fremst er nye kulturbygg og et kulturtilbud i verdensklasse en berikelse for byens befolkning, men de vil også bidra til å tiltrekke seg kunstneriske krefter og internasjonale gjester. Det nye Munchmuseet som åpner i 2020 gir oss enorme muligheter for å få oppleve enda mer kunst i verdensklasse her i Oslo.

I kommuneplanen og byrådserklæring 2015-2019 vektlegges betydningen av kulturell infrastruktur for å utvikle Oslo som kulturby. For at Oslo skal kunne ha de beste forutsetningene for sine profesjonelle kunstnere, er det behov for økt satsing på utvikling av gode kulturanlegg, arenaer og tilrettelagte produksjonsrom i form av verksteder, atelier og øvingslokaler.

Kommunen subsidierer arbeidslokaler til kunstnere som leies ut til svært reduserte priser. Det har i lang tid vært mangel på atelierer i Oslo og pågangen til kommunens lokaler er stor; under tildelingen i 2016 var det 354 søkere til 20 atelierer. I 2018 er det etablert nye, midlertidige produksjonslokaler i Myntgata 2 og Ila pensjonat med til sammen 158 nye atelierer, som vil si en økning i antall atelierer i kommunens eie på nærmere 60 prosent. Det er ønskelig å opprettholde et høyt antall produksjonslokaler til kunstnerformål, og å støtte flere kunstnerdrevne atelierfellesskap.

Oslo har lett tilgjengelig kunst i byens parker og andre offentlige rom. Vigelandsanlegget er blant byens viktigste turistattraksjoner, og har stor bruk som park for byens innbyggere. De senere år har Ekebergparken kommet til. Oslo kommunes kunstordning skal fremme kunst i det offentlige rom, bidra i nye bystrøk og spre kunst over hele byen, og det jobbes aktivt med formidling og tilgjengeliggjøring av kunst. Det er en egen satsing på gatekunst. Oslo kommune oppretter Oslobiennalen i 2019, som er en lokalt og internasjonalt rettet kunstbiennale for kunst i det offentlige rom. Oslobiennalen er del av Oslo kommunes kunstordning og skal gi lokal, nasjonal og internasjonal synlighet til Oslo kommunes omfattende kunstsatsning.

Kulturtilskuddene er viktige bidrag til kvalitet, mangfold og nyskaping. Hvert år er det et stort tilfang av nye aktiviteter og aktører som kunne fått støtte, og det er et potensial her for å få til positive ringvirkninger for lokalmiljøer og kreative næringer. Oslo spiller en viktig rolle som hovedbase for landets kunst og kulturtilbud, og er tyngdepunktet for film, musikk og andre kreative næringer.

Kulturtilbudet skal være tilrettelagt for folk i alle aldre og med et bredt tilbud som dekker ulike interesser og kunstformer. Oslo har mange gode museer, teatre og andre tilbud på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er et mål å inkludere flere og arbeide målrettet med økt publikumsoppslutning.

Mål 2: Barn og unge skal tilbys gode kulturopplevelser og inspireres til egen kulturaktivitet

Barn og unge i Oslo trenger arenaer for kreativ og kunstnerisk utfoldelse. Det er lettere for barn å delta nær der de bor, og det bør utvikles et bedre tilbud på lokale arenaer som skoler, lokalbibliotek og lokale kultureiendommer. Det bør utvikles flere tilbud i aktivitetsskolen, og det bør fremmes et godt tilbud innen profesjonell kultur for barn. Det er viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i form av kulturskole, folkebibliotek og lokale kulturhus.

Barn bør få oppleve kunst på et høyt nivå. Oslos kulturaktører må oppmuntres til å utvikle bedre tilbud for barn på barns premisser, og Oslo kommune vil styrke dette arbeidet i våre egne kulturinstitusjoner. Det er viktig å skape mer inkluderende opplevelser.

Mål 3: Oslo kommunes kunstsamlinger, kultureiendommer, historie og kilder skal forvaltes og formidles på en god måte

Oslo kommune har betydelige materielle og immaterielle kulturelle verdier, både i institusjoner som Munchmuseet og Vigeland-museet, kommunens kunstsamling og kulturhistoriske eiendommer, men også i Byarkivet og annet verdifullt kildemateriale. Arbeidet med Middelalderbeltet er også en særdeles viktig del av Oslos historie.

Den dokumentasjonen av innbyggernes og kommunens rettigheter og de kildene til byens historie som nå kommer inn til Byarkivet er i voksende grad digital. Dette må kommunen planlegge for slik at innsamling, forvalting og formidling av digitalt materiale gjøres på en forsvarlig måte.

Deichman bibliotek har en omfattende mediesamling. Når det nye hovedbiblioteket åpner i 2020 vil både forvaltningen og formidlingen av Deichmans samlinger være godt ivaretatt gjennom en sentralisert samlingsforvaltning og ved at hele hovedbibliotekets samling vil være lettere tilgjengelig for publikum.

Mål 4: Biblioteket skal være en terskelfri møteplass for litteratur, debatt og kulturopplevelser

Deichman er landets best besøkte kulturtilbud. Bibliotekets hovedoppdrag er å fremme kunnskap, peke på sammenhenger og oppfordre til kritisk refleksjon. Biblioteket er en kulturinstitusjon som lager arrangement for publikum, en debattarena som utvikler og utvider demokratiet, og en læringsarena som sprer og deler kunnskap. Bibliotekene går fra å være bygninger for bøker til å bli samlingspunkt for mennesker.

Deichman ble egen etat i 2018. Dette har stimulert til ytterligere utvikling og vekst for biblioteket. Den positive utviklingen i besøkstall viser at bibliotekene i Oslo har et stort potensial. Det er viktig med tanke på at Oslo om få år får et nytt hovedbibliotek, men vel så viktig er det å ruste opp de lokale bibliotekene, og utvikle tilbud der bibliotek samarbeider med andre tjenester om å tilby arrangement og leseglede til alle befolkningsgrupper.

Mål 5: Oslo skal være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet, spesielt for barn og unge

Idretten er den mest populære organiserte fritidsaktiviteten blant barn og unge i Oslo. Det er et mangfoldig aktivitetstilbud i Oslo, og mange unge og voksne driver også trening og fysisk aktivitet på egen hånd. Samtidig har Oslo Norges dårligste dekning av idrettsanlegg. Dette fører til et stort press på byens idrettsanlegg. Stor aktivitet medfører også høy slitasje og mange anlegg trenger vedlikehold og rehabilitering. For å legge til rette for økt fysisk aktivitet og fortsatt høy idrettsdeltakelse hvor alle som vil kan delta, er det behov for å bygge mange nye idrettsanlegg over hele byen også de kommende årene.

Sammen med årets budsjett legger byrådet fram for bystyret en revidert behovsplan for idrett og friluftsliv for årene 2019-2028. Planen synliggjør behovet for arealer og nye anlegg for å sikre en forutsigbar og god utvikling av idrettsanlegg og friluftsområder de kommende årene. Planen representerer en stor satsing på anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og inneholder anbefalinger og tiltak som skal opprettholde og styrke innbyggernes muligheter for å drive idrett og fysisk aktivitet. Byrådet forsterker satsingen på idrettsanlegg også i kommende økonomiplanperiode. Totalt er det satt av 6,2 mrd. til idrettsanlegg i økonomiplanperioden.

Byrådet vil i tiden fremover sørge for å holde tempoet oppe slik at nye anlegg prosjekteres og gjennomføres i tråd med planen. Byrådet legger stor vekt på gjennomføring og vil prioritere nøkterne og breddetilpassede anlegg for å bøte på det store etterslepet. Ikke minst er det en stor satsing på badeanlegg, hvor det er planlagt byggestart av tre nye bad i økonomiplanperioden: Manglerud bad (2019), nytt Tøyenbad (2020) og Stovner bad (2021). Vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg er også et prioritert område. I tillegg til å legge bedre til rette for organisert idrett, er det viktig å bidra til et enda mer mangfoldig anleggstilbud, med styrket tilrettelegging for egenorganisert aktivitet og flere nærmiljøanlegg.

Oslo har en rekke private idrettsanlegg og tilbud som fyller viktige roller i mangfoldet av fysisk aktivitet i byen. Byrådet vil fortsette samarbeidet med idrettslag om bygging av anlegg gjennom videreføring av ordningen med tilskudd til delfinansiering og kommunal garanti til private idrettsprosjekter.

Mål 6: Det skal bli enklere å drive frivillig aktivitet og organisasjonsvirksomhet i Oslo

Det skal være lett å drive med frivillig aktivitet i Oslo og kommunen skal styrke rollen som støttespiller og tilrettelegger. Gjennomføringen av frivillighetsmeldingen fra 2016 vil kreve et bredt samarbeid mellom byrådsavdelinger, etater, bydeler og frivillig sektor. Byrådet vil gjennom økt satsning på lokalmiljø, koordinering, forenkling og samhandling bedre vilkårene for frivillig sektor, og bidra til bedre å utnytte potensialet for frivillighet som ligger i befolkningen.

Byrådet vil bidra til en variert og levende frivillig sektor som eksisterer og utvikles på egne premisser. Det innebærer forenklede kommunale prosesser, bedre samhandling, og tilgjengeliggjøring av lokaler og kommunal grunn.

Byrådet mener at det er potensiale for ytterligere aktivitet dersom frivillige aktører forenes og samarbeidet på tvers styrkes. Byrådet vil blant annet gjennom en bedre koordinering og tilrettelegging for økt dialog, samarbeid, idé- og erfaringsutveksling, styrke eksisterende frivillighet og løse ut potensiale for økt frivillig aktivitet i byen.

Byens byrom og uterom, dvs. torg, gater, parker og friluftsområder skal i større grad stilles til rådighet for frivillige og frivillige arrangement. Det er viktig å se hvordan den kommunale eiendomsmassen og investeringene som gjøres i denne, kan utnyttes på en måte som gir mest mulig tilbake til byens innbyggere. Merbruk, flerbruk, samlokalisering og tilgangsløsninger basert på ny teknologi og tillit til sivilsamfunnet er viktige tiltak for å realisere dette. Det er behov for nye løsninger på hvordan kommunen håndterer utlån og leie av lokaler. Byrådet har derfor satt i gang et pilotprosjekt på skoler for å bedre rutinene og gjøre det enklere for både leietager og utlåner å låne ut lokaler. Det skal etableres en bookingløsning og utvikles en organisasjonsmodell for håndtering av utlån av ulike lokaler i Oslo kommune.

Mål 7: Oslo skal være en livssynsåpen by, og byens innbyggere skal gravlegges med verdighet og med respekt for den enkeltes tro eller livssyn

Oslo preges av et stort mangfold av trostilhørighet, og skal være en livssynsåpen by. Befolknings-sammensetningen og tros- og livssynsmangfoldet har noe å si for hvordan vi lever sammen. Det er mange som lever med religion og det er mange som lever uten religion. Å være livssynsåpen betyr å respektere begge sider like mye, og legge til rette for at alle tros- og livssynssamfunn kan leve godt med hverandre. Livssynsåpenhet er noe annet enn nøytralitet, det er å ta på alvor viktige verdier i innbyggernes liv. Det å dele tro eller ikke-tro med andre er gjerne et av de større fellesskapene vi mennesker inngår i, og som betyr noe for samholdet eller for splittelsen i et samfunn.

Byens mangfold i kultur, tro og livssyn skal gjenspeiles i gravferdsvirksomheten. Det innebærer at byens innbyggere skal gravlegges med respekt for deres tro eller livssyn. Oslos gravplasser utgjør en del av vår felles kulturarv, og fungerer på flere måter som en del av den overordnede grøntstrukturen. Mange bruker dem til gjennomgang og rekreasjon. I tillegg har de som grøntområder en viktig funksjon for klima og miljø. Gravlundene i Oslo skal være gode grønne møteplasser i byen, som gir en god og verdig ramme rundt gravferdene. De skal være vakkert utformet med respekt for miljø og kulturminner i takt med byen og befolkningens behov for grønne byrom. Det skal føles godt å gå hit både alene og sammen med andre.