Til innhold
15. Felles inntekter og utgifter

15. Felles inntekter og utgifter

15.4 Eiendomsskatt

Tabell 15.6 Driftsbudsjett – Eiendomsskatt

Beløp i 1000 kr

Kap /Artsgr

Regnskap 2018

Dok 3 2019

Forslag 2020

810

Eiendomsskatt (FIN)

14

Overføringsutgifter

44 378

0

0

15

Finansutgifter og finanstransaksjoner

324

0

0

 

Sum utgifter

44 702

0

0

18

Overføringsinntekter

-1 480 706

-1 650 000

-1 590 000

 

Sum inntekter

-1 480 706

-1 650 000

-1 590 000

 

Netto utgifter

-1 436 004

-1 650 000

-1 590 000

I 2018 hevet bystyret bunnfradraget fra 4 millioner til 4,6 millioner. Dette ble gjort for å beholde den moderate eiendomsskatten i møte med høy prisvekst i Oslo. Stortinget vedtok i desember 2018 endringer i eiendomsskatteloven som reduserer skattetaksten på bolig fra 2020. Byrådet foreslår at bunnfradraget justeres tilbake til det opprinnelige nivået i byrådserklæringen, dvs. 4 mill.. Skattesatsen foreslås holdt uendret på 3 promille. Andelen som betaler eiendomsskatt i 2020 blir på samme nivå som i 2019, mens flertallet av de som betaler vil få en skattereduksjon. I sum innebærer redusert takst/bunnfradrag 80 mill. årlig i reduserte inntekter fra eiendomsskatt. Prisveksten på boliger i 2018 øker isolert sett eiendomsskatten med 20 mill. Nettoeffekten av disse forholdene er 60 mill. kroner i reduserte inntekter fra eiendomsskatten.

Oslo kommune har valgt å skrive ut eiendomsskatt på boliger basert på boligverdier fra Skatteetaten der disse finnes. Boligverdiene vil utvikle seg i takt med omsettingspriser for bruktboliger, dog to år i ettertid. For skattegrunnlaget for 2020 og framover var det i vedtatt økonomiplan 2019-2022 lagt til grunn ingen prisstigning fra 2017 til 2018. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at prisindeksen for brukte boliger i Oslo med Bærum økte med 0,9 % fra 2017 til 2018. Det er ikke kjent hvordan prisveksten fordeler seg mellom Oslo og Bærum.

Prisutviklingen hittil i 2019 gir ingen klare signaler om at gjennomsnittlig boligpris i 2019 vil ligge særlig over gjennomsnittlig pris i 2018. På bakgrunn av at man vet lite om utviklingen resten av 2019 benyttes 0 % som anslag på prisveksten fra 2018 til 2019, som påvirker eiendomsskattegrunnlaget i 2021. Prisveksten som gir grunnlag for eiendomsskatten i 2022 og 2023 er ukjent, og det budsjetteres med samme eiendomsskatt som i 2020.

Tabell 15.7 Eiendomsskatt 2020 - 2023. Mill. kr.

 

2020

2021

2022

2023

Dok 3/2019 - vedtatt økonomiplan

1 650

1 650

1 650

 

Videreføring av 2022-nivå til 2023

 

 

 

1 650

Lovendring og justering av modellen i Oslo

-80

-80

-80

-80

Bolig og fritidsbolig økte priser

20

20

20

20

Bolig og fritidsbolig - flyttet fra næring

30

30

30

30

Næring mv - flyttet til bolig

-30

-30

-30

-30

Eiendomsskatt til sak 1

1 590

1 590

1 590

1 590

Endring fra vedtatt økonomiplan

-60

-60

-60

 

Tabell 15.8 Eiendomsskatt fordelt på bolig og fritidsbolig og næring mv. Mill. kr.

 

2020

2021

2022

2023

Bolig og fritidsbolig

620

620

620

620

Næring mv

1 030

1 030

1 030

1 030

Eiendomsskatt i dok 3/2019

1 650

1 650

1 650

1 650

Bolig og fritidsbolig

590

590

590

590

Næring mv

1 000

1 000

1 000

1 000

Eiendomsskatt til Sak 1/2020

1 590

1 590

1 590

1 590

Eiendomsskatt bidrar til å øke kommunens inntekter og muliggjør et bedre tjenestetilbud til byens befolkning. Eiendomsskatten er unntatt fra skatteutjevningen, noe som betyr at skatt som betales i Oslo tilfaller kommunen i sin helhet.

I henhold til eiendomsskatteloven må bystyret hvert år i forbindelse med budsjettet fastsette hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende året.

Vedtak om eiendomsskatt gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall eller ubestemt krets av personer og er å anse som en forskrift. Byrådets forslag til forskrift for 2020 vil derfor bli sendt ut på høring med mulighet for å gi merknader før bystyrets behandling. Fullstendig utkast til forskrift ligger som en del av innstilling til vedtak i kapittel 19.

Bystyret i Oslo har valgt å benytte boligverdier fra Skatteetaten som grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Boligverdien fra Skatteetaten følger prisutviklingen i boligmarkedet med to års etterslep. Der Skatteetaten har fastsatt en boligverdi for inntektsåret 2018 blir denne lagt til grunn ved utskriving av eiendomsskatt i 2020. For den øvrige eiendomsmassen vil eiendomsskatten baseres på den eiendomsskattetakst som er vedtatt av de sakkyndige takstnemndene.

Byrådet foreslår at bystyret i 2020 viderefører den praksis som bystyret har hatt i 2017, 2018 og 2019 for fritak for eiendomsskatt for eiendommer som er eid av stiftelser eller institusjoner. For nærmere informasjon, se forslag til forskrift i kapittel 19.

Fra 2019 blir verk og bruk taksert som næringseiendom. Dette innebærer et tap i skatteinntekter for Oslo som gradvis fases inn fra 2019 til 2025. Det er laget en kompensasjonsordning for kommunenes inntektsbortfall, men den er utformet slik at Oslo ikke får del i kompensasjonen. For Oslo innebærer endringen en nedtrapping på om lag 6 mill. årlig fram til 2025.

Forslag til oppdaterte vedtekter/regler for saksbehandling for eiendomskattetakst og klagesaksbehandling ligger som vedlegg til Sak 1.