Til innhold

Ankomst, registrering og mottak

Statens ansvar

Staten registrerer asylsøkere ved Politiets utlendingsenhet (PU). Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for alle asylmottak. UDI er også ansvarlig for behandlingen av alle asylsøknader.

Høsten 2015 opprettet politiet et ankomstsenter i Råde i Østfold. Før dette ble etablert kom de fleste asylsøkere gjennom Oslo for registrering hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen. I løpet av 2015 kom cirka 31 000 asylsøkere til Norge.

Per august 2016 er prognosen for ankomster i år på 10 000, ifølge Justisdepartementet. Det er en kraftig nedjustering fra januar, da antall ankomster ble estimert til 25 000 for 2016. 

Oslo kommunes ansvar

Kommunens ansvar er å tilby helse-, barnevern- og skoletjenester til asylsøkere i mottak som ligger innenfor kommunegrensene. I tillegg ønsker kommunen å stimulere frivillige aktivitetstilbud for de som bor i mottakene. 

Ankomst og registrering

UDIs ankomstsenter i Råde kommune er i dag første stoppested for asylsøkere som kommer til Norge. Her skjer registrering, utstedelse av asylsøkerbevis og helseundersøkelse, i tillegg til matservering og overnatting, under samme tak.

Enslige, mindreårige asylsøkere registreres fortsatt på PUs hovedkontor på Tøyen.

Transittmottak

Etter ankomst og et kort opphold i et ankomstmottak bor asylsøkerne i transittmottak til de har gjennomført asylintervjuet sitt. I mars 2016 finnes 15 transittmottak i Norge.

UDI har i tillegg flere egne transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

Oslo er normalt vertskapskommune for to transittmottak:

I disse dekker kommunen, gjennom bydelene, helsetjenester, barnevern og eventuelt skoletilbud, dersom det er utsikter til at barn får et lengre opphold.

I tillegg etablerte UDI akuttilbud på Teisen og i Pilestredet høsten 2015. Begge disse ble avviklet i løpet av første halvår 2016. 

Det gis et pedagogisk tilbud til barn i barnehagealder i akutt- og transittmottak i Oslo.

Oslo mottak på Ila

I påvente av søknadsbehandling, bosetting eller hjemreise ved avslag, får alle asylsøkere tilbud om å bo i ordinære asylmottak. Slike mottak er spredt over hele landet. Det har de siste årene ikke vært ordinære asylmottak i Oslo. 

September 2016 åpnet Oslo kommune et flyktningemottak på Ila – Oslo mottak. Avtalen mellom kommunen og UDI omfatter 150 beboere med mulighet for en økning til 180 beboere hvis behov.

Det vil være flyktninger som har fått opphold, eller som høyst sannsynlig vil få det, som skal bo i Oslo mottak mens de venter på å bosette seg i de enkelte bydelene i Oslo. Den enkelte må i utgangspunktet søke om å få komme til et integreringsmottak. UDI avgjør hvem det blir.

Mottaket har fått midler til en stilling som frivillighetskoordinator. I tillegg er det gitt tilskudd til kvalifiseringstiltak, koordineringsrolle, tilskudd til karrieresenter og noe barnehagetilskudd (refusjon). 

Et integreringsmottak i Oslo gir grunnlag for å starte integreringsprosessen langt tidligere enn slik det har vært til nå. Integreringstiltak vil bli satt inn fra første dag flyktningene kommer. Det vektlegges tett samarbeid mellom sivilsamfunnet og kommunen.

Når det gjelder samarbeid med de frivillige, er det inngått intensjonsavtale med Røde Kors, Caritas og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I tillegg samarbeider mottaket med Norsk Folkehjelp og Redd Barna, samt andre frivillige organisasjoner.

Ettersom de som bor på mottaket er på vei til bosetting i bydel vil antall bosatte variere fra måned til måned. Ila mottak har tilrettelagt en egen barnebase for de minste barna. Det er ansatt en barnefaglig miljøterapeut som er ansvarlig for barnebasen.​

Helsehjelp i mottak

Vertskommuner for mottak har ansvar for helsehjelp. Helsedirektoratet har anbefalt at alle asylsøkere, uavhengig av oppholdssted, innen 3 måneder etter at de har kontaktet norske myndigheter, får tilbud om en helseundersøkelse der både fysisk og psykisk helse kartlegges. Hittil har dette skjedd ved migrasjonshelsesenteret på Aker helsearena, men er overført til bydelene. 

Les mer om tilbud om helseundersøkelse til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i Oslo.

Asylsøkere har rett til de samme helsetjenestene fra kommunen og spesialisthelsetjenesten som den øvrige befolkningen. Retten gjelder fra det tidspunkt en person kontakter norske myndigheter og ber om asyl. 

Forberedelser for mulige økte ankomster

UDIs prognoser for ankomster i 2016 varierer fra 10 000 til 60 000. Oslo kommune ønsker å være forberedt så godt som mulig på det som vil kunne berøre byen.

Oslo kommune går nå derfor nøye gjennom erfaringene fra høsten 2015 – i samarbeid med alle berørte offentlige og private aktører, og vil ta initiativ til samordning av ulike tiltak dersom det viser seg å være nødvendig.

Mulige nye mottak

Høsten 2015 sa Oslo kommune seg villig til å stille tomter til disposisjon for staten for eventuell bygging av større statlige mottak for akuttinnkvartering. De konkrete planene for Oslo er nå lagt på is på grunn av få ankomster. 

På statlig hold venter man på en politisk avklaring av om man i det hele tatt vil gå inn for å bygge store mottak på 3000-5000 plasser. Dette har Oslo – sammen med en rekke andre byer – advart mot.

Høsten 2015 utlyste UDI en anbudsrunde for å få etablert inntil 30 000 nye, ordinære mottaksplasser på landsbasis. De mottok fem private tilbud om etablering av mottak i Oslo. UDI opplyste i februar 2016 at de ikke tegner kontrakt med noen tilbydere i Oslo kommune i denne omgang. 

Ved årsskiftet 2015/16 vurderte UDI en mulig kontrakt med den private driftsoperatøren Hero for å drifte et mottak på Husebyplatået på Montebello. 23. februar 2016 informerte UDI Oslo kommune om at de har takket nei til Heros tilbud om å etablere mottak her.

Beslutning om etablering av mottak 

Staten ved UDI er ansvarlig for alle asylmottak i landet. For å drifte disse tegner UDI kontrakter med driftsoperatører som kan være private firma, ideelle organisasjoner eller kommuner. Etablering av asylmottak settes i all hovedsak ut på anbud, og det er UDI selv som bestemmer hvilke tilbud de vil akseptere. Lokalisering av asylmottak er dermed et anliggende mellom UDI og den enkelte driftsoperatør.

Selv om kommunene får omfattende oppfølgingsansvar når mottaket er etablert, særlig når det gjelder helse og skole, har kommunene liten annen påvirkningsmulighet enn som reguleringsmyndighet. Det innebærer at dersom det er snakk om en bygningsmasse hvor både regulering og godkjenning for bruk allerede er tilpasset asylmottak som formål, har kommunen svært lite den skal ha sagt.

Personer som har eiendommer eller tomter som ønskes tilbudt eller vurdert for mulig etablering av asylmottak må henvende seg til UDI. Som regel vil UDI da henvise tilbyderen til neste anbudsrunde. 

Beredskap

Økt innvandring fører med seg økt risiko og sårbarhet på mange områder. Det er derfor av stor betydning at samspill med politi, brannvesen, bydeler og etater koordineres på best mulig måte. Beredskapsetaten som er en strategisk stabsetat for Oslo kommune spiller en viktig rolle i dette. 

 

Mer om flyktninger og integrering