Til innhold
Kunngjøringer St. Hanshaugen

Forslag om navnsettinger i Bydel St. Hanshaugen

Bydelsutvalget (BU) ønsker å gi navn til seks steder som i dag enten mangler navn, eller som har et navn som ikke er formelt registrert.

Vi ønsker navn på

  • Privat stikkvei, nå Kirkeveien 143, til «Flintoes gate»
  • Parken «Idioten»
  • «Damplass/Gåsa» (Akersveien/Damstredet) til Selma Lagerlöfs plass
  • «Trekantplassen» (Maridalsveien/Fredensborgveien)
  • Grønn lunge /plass vest for Veterinærhøyskolen (Sognsveien/Thulstrups gate)
  • Plassen ved gatekrysset Gluckstadgate/Dovregata og Krumgata

BU har delegert myndighet til å fatte endelig avgjørelse i navnesaker, som navnsetting  eller navneendring for gater, veier og plasser i bydelen. Myndigheten ved navneendringer er begrenset til endringer der eksisterende navn innebærer betydelig praktisk ulempe.

Har du forslag til gode navn? 

Bydelen ønsker innspill til alle seks stedene som skal navnsettes.  
I tillegg til navneforslaget må du også skrive hvorfor du mener navnet passer. 

Send mail til: postmottak@bsh.oslo.kommune.no

Spørsmål?
Kontakt Elin Løvseth 
E-post: elin.lovseth@bsh.oslo.kommune.no  
Mobil: 480 83 384

Frist for innspill: 15. september 2019

Disse seks stedene skal navngis

1. Privat stikkvei i Kirkeveien 143. Et forslag er «Flintoes gate»

Foto av husvegg i rød mur. Hvitt gateskilt med Flintoesgate på veggen.

Styret i Sameiet Kirkeveien 143 ønsker ny adresse fordi det i dag er vanskelig å finne frem. Inngangen til Kirkeveien 143 ligger i en privat stikkvei uten et offisielt navn. Dette gir utfordringer ved levering av varer og tjenester, besøk og GPS-henvisninger. Sameiet frykter for at det ved alvorlige hendelser kan være utfordrende for hjelpemannskapet og ambulanse å finne fram i tide. De ønsker derfor at den private stikkveien, som er inngang til Kirkeveien 143, skal hete Flintoes gate. 

Beboerne i området bruker navnet «Flintoes gate», etter kunstneren Johannes Flintoe, og det er satt opp et skilt med navnet. Sameiet begrunner valget med at det også er andre gater i området som er oppkalt etter norske kunstnere av stor betydning i norsk kultur- og kunsthistorie. 

Om Flintoe: Johannes Flintoe (1787-1870) er særlig kjent for sine norske prospekter samt utsmykningen av Fugleværelset på Det Kongelige Slott. Landskapene hans er preget av de romantiske strømninger og gjenspeiler en gryende nasjonal bevissthet med økt interesse for norsk natur og historie. I kraft av sitt mangeårige virke som tegnelærer ved Den Kongelige Tegneskolen i Christiania, og gjennom sitt brede kontaktnett, var han en nøkkelfigur i tidens norske kunstliv.

Kart over området (PDF 0,7MB)


2. Parken «Idioten» 

Irrgrønn gressbakke på grønområdet og idrettsplassen Idioten

«Idioten» er ikke et offisielt navn, men er innarbeidet og godt kjent for de som bor i området. 
Navnet kommer av at Institutt for «aandelig abnorme børn» i sin tid lå på det nåværende Veterinærinstituttets område og at parken var barnas lekeplass. Parken er omtalt i Oslo Byleksikon med kallenavnet «Idioten». Navnet finnes også på kart fra 1936 og 1940, men også da i hermetegn.
Derfor er det mulig å iverksette en navnsettingssak for å bekrefte dagens navn, eller finne et nytt. 

Kart over området (PDF 1MB)


3. Plassen «Damplass/Gåsa»(Akersveien/Damstredet) til Selma Lagerlöfs plass 

Vannspeil, øverst i Damstredet, like over gaten for Vår Frelsers Gravlund.

Øverst i Damstredet, like over gaten for Vår Frelsers Gravlund, lå det tidligere en dam der det nå er blitt vannspeil. Dammen ble kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde i en tømmerbygning oppført her i circka 1765. For noen år siden ble plassen rehabilitert med et vannspeil til minne om den tidligere dammen.  

Plassen har ennå ikke noe offisielt navn, og bydelen har fått forslag om «Selma Lagerlöfs plass». Bakgrunnen er at skulpturen Akka fra Selma Lagerlöfs barnebok «Nils Holgerssons underbara resa gjenom Sverige» står i bakkant av dammen. Lagerlöf var en svensk forfatter og internasjonalt anerkjent for nettopp denne barneboken. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1909. Ved plassen ligger også Hammersborg barnehage som åpnet i 1886, og holder til i fredete bygninger fra 1700- og 1800-tallet. 

Kart over området (PDF 0,4MB)


4. «Trekantplassen» (Maridalsveien/Fredensborgveien)

Foto av en  mindre plass med grusdekke, grønne trær, noen feilparkerte biler og de nederste trehusene i Damstredet.

Tidligere var dette en asfaltert parkeringsplass. For cirka ti år siden ble den omgjort til en urban, gruslagt plass med benker, belysning, et stort belyst tuntre og med en trapp fra fotgjenger-overgangen i Fredensborgveien. I dag er «Trekantplassen» kallenavnet på plassen. Navnet Trekanten er imidlertid nylig vedtatt for en vei på Grorud, og vi ser frem til å få forslag til andre, gode navn her.  

Kart over området (PDF 0,5MB)


5. Liten park i krysset Sognsveien/Thulstrups gate, vest for Veterinærhøyskolen

Grønn plass med sittebenker og gang vei, og skulpturen Eros og psyke av Per Ung. Mannen har løftet kvinnen kraftfullt over hodet.

Dette er en liten grønn lunge med beplantning, benker, bord og med statuen Eros og Psyke laget av Per Ung i 1982. Vi har ingen navneforslag, og bydelen åpner opp for dette.

Kart over området (PDF 0,3MB)


6. Plass/gatekrysset Gluckstadgate/Dovregata og Krumgata

Steinsatt plass med sittebenk på høyre side, grønt bed og trapper ned på venstre side.

Her er det et par-tre benker, beplantning og en trapp ned til Dovregata. Dovregata er splittet og går i to nivåer med cirkaseks meter høydeforskjell på midten.

Trappene i krysset ved Glückstads gate/ Krumgata forbinder de to nivåene. Plassen er liten og klart avgrenset, og med de distinkte trappene ned til Dovregata er stedet godt gjenkjennelig.

Gatekrysset /plassen forvaltes av bydelen og Bymiljøetaten. Vi har ingen navneforslag, og bydelen åpner opp for dette.

Kart over området (PDF 0,7MB)

Regler og informasjon om navnsetting 

Bruk av personnavn 

Byen og bydelen skal etterstrebe kjønnsbalanse i det offentlige rom. Navn på personer i live kan ikke brukes. Et ulovfestet navneprinsipp er at det bør gå 5-10 år fra en persons bortgang før navnet kan brukes til navnsetting. Navngivningsprinsippet  er anbefalt i en FN-resolusjon fra 2002. Den samme anbefalingen er gitt i Statens kartverks retningslinjer «Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkelloven —adresseveileder».  

  • Lov om stadnamn ( LOV- 1990-05-18-11)  
  • Forskrift om skrivemåten av stadnamn ( FOR-2007-06-01-592) 
  • Instruks for navnsetting av gater, veier, plasser m.v. i Oslo vedtatt av Oslo bystyre 30.08.2000 sak 488/2000)  
  • Bystyrevedtak i møte 27.02.2019 – enstemmig vedtak om kjønnsbalanse ved navnsetting av gater, veier, plasser mv. i Oslo.
  • Tråkka- Navnsetting av gater og veier, Språkrådet