Ulike typer urbant landbruk

Spiselig park

Spiselig park er et allment tilgjengelig område der nyttevekster er en del av beplantingen og utformingen. Det er naturlig og tillatt å høste for alle som ønsker det; for eksempel frukttrær i parker, bærbusker i gjennomfartsårer, spiselige installasjoner i offentlige rom og liknende.

Formål

Synliggjøre nyttevekster som naturlig del av våre grønne omgivelser. Det gir enkel tilgang til spiselige vekster for forbipasserende og lokalmiljø.

Drift og produksjon

Driftes av eiere og forvaltere av byens parker og fellesarealer - både offentlige og private, som for eksempel kommunen, statlige virksomheter, borettslag, næringsvirksomheter o.l.

Egnede vekster er frukttrær, bærbusker, urter og grønnsaker, som gir rik blomstring og frodighet, som alternativ til andre tresorter, busker og blomster.

Pop-up-hage

Urbant landbruk brukt som midlertidig tiltak for å skape aktivitet eller teste ny arealbruk i en endringsprosess. For eksempel dyrkekasser på plasser, torg, rivetomter og grøntområder.

Formål

Få grønnere omgivelser, aktivisere til et område i påvente av annen bruk, eller for å teste løsninger som på sikt kan bli permanente.

Stimulere til aktivitet og inkludere ulike brukere i byens møteplasser.

Drift og produksjon

Dyrkingen gjennomføres i mindre skala i dyrkingskasser, eller andre objekter som er enkle å demontere og flytte etter vekstsesongen. Både offentlige og private aktører kan være initiativtakere og ansvarlige for drift. Organiseres ofte i et prosjekt og driftes gjerne i samarbeid med brukergrupper.

Ettårige vekster av urter og grønnsaker, og mindre bærbusker som eventuelt kan flyttes ved prosjektslutt.

Felleshage

Hage der fokus er sosialt samvær, terapi, rekreasjon og læring for en gruppe. Etablert på fellesareal i borettslag, institusjon el.

Formål

Felles dyrking innenfor eget område som er et arena for matauk, sosial aktivitet og møteplass eller arena for læring, terapi- eller rekreasjon.

Drift og produksjon

Etableres på fellesareal, og har halvprivat karakter. Driftes som private initiativ, borettslag, offentlige og private institusjoner, som del av virksomhetenes oppgaver. Kan invitere nærmiljø til åpne aktiviteter.

Produksjonen er avhengig av varighet på tiltaket og arealtilgang. Frukttrær, grønnsaker, urter, bær, bier og høner vil være mest aktuelt.

Nærmiljøhage

Område som blir brukt og organisert av flere grupperinger. Enten innenfor felles areal eller i ulike soner med ulike produksjonsmetoder.

Formål

Flere dyrkingsprosjekter samlet på et større område som fortrinnsvis er offentlig tilgjengelig. Gir samdriftsfordeler og skaper sosiale møteplasser, læringsarenaer samt bidrar til grønnere omgivelser.

Drift og produksjon

Nærmiljøhager kan driftes av flere grupperinger. For eksempel private initiativ, borettslag, etater i Oslo kommune og statlige virksomheter, som del av virksomhetenes øvrige oppgaver.

Produksjonen er avhengig av varighet på tiltaket og arealtilgang. Frukttrær, grønnsaker, urter, bær, bier og høner vil være mest aktuelt.

Parsellhage

Dyrkingsareal delt inn i mindre felt som leies av interesserte privatpersoner eller grupper. Produksjon til eget forbruk.

Formål

For personer som selv ønsker å dyrke sin egen mat, men som ikke har tilgang på jord i egen hage ved bolig eller kolonihytte.

Drift og produksjon

Medlemmer betaler for leie til lag eller forening, som har avtale om bruk av arealet.

Medlemmer har som regel også tilgang til felles infrastruktur som vann, bod/lagerareal og eventuelt lokale som del av avtalen.

Dyrkingen kan gjøres i liten til mellomstor skala. Aktuelle produksjoner er; urter, grønnsaker og bær.

Andelslandbruk

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale.

Formål

Forbrukere får tilgang til lokalmat fra et sted der hen vet hvordan maten blir til, og kan ha mulighet for å delta i deler av produksjonen.

Bonde eller gartner får et forutsigbart marked, økonomisk sikkerhet og har direkte og tettere kontakt med forbrukeren.

Drift og produksjon

Kan driftes i ulik skala avhengig av arealtilgang og etterspørsel.

Medlemmer finansierer driften, som inkluderer lønn til bonde eller gartner, gjennom å betale sin andel av produksjonen – som regel for ett år av gangen. Det varierer hvor mye innsats som forventes av andelshavere.

Innenfor driftsformen kan alle former for matproduksjon og metoder inkluderes fra grønnsaker, urter, frukt og bær, korn og animalske produkter (egg, kjøtt, fisk).

Skolehage

Dyrkingsområde for undervisning for barn i barnehager og grunnskolen i tråd med pedagogiske retningslinjer.

Formål

I skolehagen kan barn i skoler og barnehager gjennom lek og alvor lære om hvordan mat blir til, og hvor viktig jord og biologisk mangfold er for at vi skal kunne produsere mat. . Se eksempel på skolehagene i Oslo.

Drift og produksjon

Lærer eller drifter av arealet har helt eller delvis ansvar for gjennomføring av dyrkingen i samarbeid med elevene.

Urter, grønnsaker, bærbusker, frukttrær og evt. høner og bier egner seg til undervisning.

Tilgang til samlingsareal plassert ute og/eller inne egnet for undervisning, foredling og matlaging samt toaletter og gjerde rundt området kan være nødvendig.

Markedshage

Kommersiell småskala matproduksjon for direktesalg i et lokalt marked.

Formål

Direktesalg til forbrukere gjennom f.eks. markedsplasser (REKO-ring, Bondens Marked), butikker, restauranter eller virksomheter.

Markedshager gir forbruker enkel tilgang til lokalmat uten å måtte forplikte seg til én produsent over et avtalt tidsrom, slik som i andelslandbruk.

Drift og produksjon

Driften kjennetegnes av høy arealeffektivitet både ute og innendørs. Driftes stort sett etter økologiske prinsipper og med minimalt maskinelt utstyr. Produksjonen kan variere mye avhengig av dyrkingsform. Ofte er utendørs dyrking svært allsidig med rikt utvalg av grønnsaker, urter, frukt og bær, mens innendørs dyrking ofte har nisjeproduksjoner for kontrollerte klima som sopp, spirer, salater, urter etc. Tilgang til toalett kan være nødvendig.

Besøksgård

Drift der gården inviterer allmenheten, eller et begrenset utvalg inn for å oppleve og/eller delta i praktisk arbeid og matproduksjon. Se Oslos besøksgårder.

Formål

Gi brukere mulighet for opplevelse og eventuelt delta i tradisjonell gårdsdrift for mestring, rekreasjon og læring om matproduksjon, foredling, servering, dyrehold, mekanikk, skogsdrift, landskapspleie, biologisk mangfold og forståelse for gårdsdrift generelt.

Drift og produksjon

Besøksgårder har flere driftsformer som gårdsturisme, åpen gård for publikum, fritidstilbud (ridning, verksted) og undervisning, terapi/rekreasjon, arbeidstrening for skoler, barnehager, institusjoner, arbeidsavklaringsordninger etc.

Driften kan gjøres i mellomstor til stor skala og kan involvere alle former for landbruksproduksjon fra urter, grønnsaker, frukt og bær, korn, egg og dyrehold.

Tilgang til møteplasser, ute-/innekjøkken, lokaler og/eller toaletter kan være nødvendig om området skal benyttes til besøkende eller ansatte til f.eks. undervisning og foredling.

Besøkstjenesten kan både driftes og finansieres gjennom offentlige eller private ordninger.

Eng og pollinatorkorridorer

Kultivert grasmark og/eller blomster på friland for slått, beite eller pollinatorer (bier, humler og liknende).

Formål

Pollinerende insekter trenger gode leveområder som for eksempel blomstereng, slåttemark samt gode spredningskorridorer. Eng utgjør en viktig del av kulturlandskapet og bidrar til økt biologisk mangfold, bevaring av sjeldne arter og fôrproduksjon til dyrehold ved bruk som slåtte- og beitemark.

Drift og produksjon

Driften er mest egnet på større sammenhengende areal for å oppnå mål og ønsket effekt både for fôrproduksjon og næring for pollinatorer. Jordkvaliteten på området avhenger av hva som skal produseres og om vekstene skal høstes maskinelt til dyrefôr eller for biologisk mangfold. Fulldyrket landbruksareal, beitemark eller annen grønnstruktur i bysituasjon egner seg ulikt seg til de ulike produksjonene.

Produksjonen er flerårige og fortrinnsvis stedegne eng- og fôrvekster som slås etter blomstring

Driftes av forvaltningsenhet i kommunens etater eller annen eier av landbruksareal.