Til innhold
Dyr i Oslo

Grevling i hagen

Våren er grevlingtid og mange ringer kommunen for råd. Som regel trenger du ikke gjennomføre spesielle tiltak, men her finner du noen tips om du har fått besøk av grevling i hagen. Viltforvaltningen i kommunen fanger og flytter ikke grevlinger.

Er grevlingen farlig?

Selv om grevlingen er et rovdyr, utgjør den som regel ingen fare for barn, voksne, katter eller hunder. Men du skal alltid ha respekt for grevlingen og ikke trenge den opp i et hjørne. 

Grevlingen er ofte ganske sky og mest aktiv om natten. Derfor er det ikke så stor sannsynlighet for å treffe på en grevling, selv om den har hi like i nærheten. 

Grevlingen har meget god luktesans, men kan snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer lukta av menneske mot den. Som regel blir grevlingen skremt og løper vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde. Gamle myter om at grevlingen biter til det knaser oppsto da man tidligere jaktet på grevlingen med røffe metoder. Dette har ikke rot i virkeligheten. 

Hvorfor har jeg fått grevling i hagen?

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer er den utsultet og på desperat leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager hull i plenen på leting etter biller og meitemark. Dette varer som regel bare noen få uker. 

Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der den fråtser i bær og nedfalt frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den. 

Grevlingen kan gjøre en del skade på plenen etter leting etter mat. Er du sterkt berørt av dette kan du prøve tipsene og rådene for deg som har grevling i hagen.

Tips og råd til deg som har grevling i hagen

I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å gjennomføre spesielle tiltak. Ifølge skadefellingsforskriften kan grevling avlives dersom den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, men eier plikter på forhånd å gjennomføre tiltak for å avverge skade. Tiltakene må gjennomføres på sensommeren, da det ikke er ønskelig eller tillatt å forstyrre dyrene i yngletiden.

Oldenborrelarver

Graver grevlingen mye i hagen, kan det tyde på at plenen er angrepet av oldenborrelarver. Kontakt hagesentre for midler for å bekjempe larvene. 

Sterke lukter

Sett ut bokser med salmiakk i området grevlingen bruker hyppig. Da flytter den kanskje til et annet område.

Uvanlige lyder eller bevegelser

Små plastvindmøller kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel. Du kan også henge opp remser av aluminiumsfolie i trær og busker. Grevlingen har dårlig syn, men oppdager lett beveglser, silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket.

Belysning

Belysning i hagen kan ha effekt, særlig hvis lyset er styrt av en bevegelsessensor.

Strikk rundt søppeldunken

Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre den med en elastisk strikk til et gjerde eller lignende.

Elektrisk gjerde

Et lavt elektrisk gjerde kan brukes for å holde grevlingen ute fra et område. Grevlingens graving i gressplenen er som oftest begrenset til en periode om våren og sensommer/høst. Det er derfor bare behov for et slikt gjerde i kortere perioder. Gjerdet trenger ikke være strømførende når det er lyst. 

Tette igjen inngangen til hiet

Mener du at grevlingen må finne et annet sted å bo, kan du tette igjen hullet den benytter for å komme seg inn og ut. Først må du være helt sikker på at det ikke er grevlinger som blir stengt inne. For å undersøke om hiet er i bruk, kan du du strø løs jord i åpningen og sette en plate eller lignende foran. Grevlingen kan lett velte platen, og den vil sette spor etter seg når den går ut og inn. Er det ikke aktivitet i løpet av en uke, kan du tette åpningen. Dette bør kun gjøres i august og september, når grevlingen ikke har unger eller sover sin vintersøvn.

Brosjyre om grevling i hagen

Her kan du lese mer om hvordan grevlingen lever, hva den spiser og hvordan vi kan ta vare på våre bygrevlinger (PDF)