Til innhold
Slik jobber vi med miljø og klima

Luftkvalitet i Oslo

Nasjonale krav til luftkvalitet

  • I 2016 ble de nasjonale kravene i forurensingsforskriften skjerpet.
  • For å unngå at grenseverdiene for lokal luftforurensing brytes, må det derfor settes i gang flere tiltak
  • Hvis grenseverdiene overskrides, bryter Oslo kommune loven

De siste 50 årene har luftforurensingen i Oslo gått ned. Lokale tiltak har hatt god effekt, men fortsatt er det mye som gjenstår.

Kommunenes ansvar

Lover og restriksjoner setter minstekrav for lokal luftkvalitet. Det er kommunenes ansvar å sørge for at disse blir overholdt. Dersom luftkvaliteten i Oslo blir for dårlig, bryter kommunen loven.

Forurensingsforskriften definerer minstekrav til lokal luftkvalitet. I forskriften er det oppgitt grenseverdier blant annet for nitrogendioksid og svevestøv. 

For svevestøv er grenseverdiene stort sett overholdt i Oslo de siste årene, både på døgn- og årsbasis, men i 2016 ble kravene i forskriften skjerpet. Bakgrunnen var forskning som viste større helsefare ved lave konsentrasjoner av svevestøv enn tidligere antatt. 

I tillegg finnes helsebaserte luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet.

Luftkvalitetskriteriene er strengere enn grenseverdiene i forskriften. Byrådet har som mål å holde lokale utslipp som svevestøv under helsemyndighetenes anbefalinger.

Vei og fyring forurenser mest

De største kildene til luftforurensning i Oslo per i dag er veitrafikk og ved fyring. Disse kildene slipper ut svevestøv og nitrogendioksid.

Nitrogendioksid kommer i hovedsak fra eksos, først og fremst fra dieseldrevne kjøretøy, mens de viktigste kildene til svevestøv er oppvirvlet veistøv og vedfyring.  

Lokalt kan også bygg- og anleggsvirksomhet eller skip og havnevirksomhet bidra vesentlig til forurensning. I tillegg kommer forurensning som føres til Oslo med vinden fra andre regioner og land.

Måles daglig

I Oslo finnes det 13 målestasjoner som måler de viktigste komponentene i oslolufta. Innsamlet data blir vist på www.luftkvalitet.info/oslo.

Etter 2013 har verdiene for nitrogendioksid gått nedover i Oslo. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt.

Nedgangen skyldes en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark og relativt gunstige meteorologiske forhold.

Det registreres likevel fortsatt overskridelser av grenseverdien for årsgjennomsnitt ved enkelte målestasjoner i sterkt trafikkerte områder, og konsentrasjonene er nær grenseverdien flere steder. Overskridelsen skyldes at det generelle nivået av nitrogendioksid er for høyt.

Antall overskridelser kan variere mye fra år til år. De høyeste nivåene måles i vinterhalvåret på grunn av mer stabile værforhold kombinert med større utslipp, f.eks. fra kaldstart på biler.

Nye tiltak

Oslo kommune har en egen tiltaksutredning for luftkvalitet. Tiltaksutredningen ble revidert i 2017. Målet med den reviderte utredningen er å finne tiltak som gjør at grenseverdiene overholdes i Oslo innen 2020.

I februar 2018 vedtok Bystyret Revidert handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo 2018-2020. Handlingsplanen består av over 40 punkter og inneholder både strakstiltak ved høy luftforurensning og generelle tiltak for bedre luft. 

Oslo kommune har en beredskapsplan for høy luftforurensning fra nitrogendioksid over større områder av byen, og med en viss varighet. I slike situasjoner kan strakstiltak, som dieselforbud, gjennomføres om det er behov for det.

De generelle tiltakene omfatter blant annet miljødifferensiering av kjøretøy, utslippsreduksjon fra Oslo havn, tiltak for forsert overgang til el-varebiler og tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring.

Iverksatte tiltak som for eksempel endrede takster i bomringen, piggdekkgebyr, rengjøring og støvdemping og miljøfartsgrense har samlet ført til reduserte nivåer av nitrogendioksid og svevestøv.

Kontaktperson

Bymiljøetaten

Overingeniør, luftkvalitet

Åsne Løseth

E-post