Områdepolitikk i Oslo
Områdesatsingene i Oslo skal bidra til at alle lokalområder i Oslo oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp.
Mål for Områdepolitikken i Oslo
Områdepolitikken skal bidra til at alle lokalområder i Oslo oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp.
Målet skal nås gjennom tre hovedstrategier:
1. Etablere et system for å følge med på utviklingen i alle lokalområder i Oslo.
Gjennom aktiv bruk av statistikk skal kommunen sikre at negativ utvikling fanges opp tidlig. Aktuell statistikk vil kunne omfatte levekår, demografi, miljøbelastninger, boligpriser og annet. Systemet vil gi byrådet et godt beslutningsgrunnlag for politiske vedtak om hvor i Oslo det skal gjennomføres områdesatsinger.
2. Gjennomføre helhetlige og koordinerte innsatser i særlig utsatte lokalområder.
Byrådet skal under dette punktet jobbe ut fra to delstrategier:
- Igangsette tidsavgrensede områdesatsinger i de mest utsatte lokalområdene. Den lokale innsatsen i de mest utsatte områdene gjennomføres som områdeløft. Områdeløft skal som hovedregel gjennomføres i områder på størrelse med en delbydel.
- Styrke de lokale områdesatsingene ved at satsingene og annen aktuell kommunal virksomhet i områdene ses i sammenheng og understøtter hverandre. En rekke kommunale virksomheter har allerede oppgaver som berører de aktuelle lokalområdene. Gjennom koordinering og samarbeid skal denne aktiviteten og den ekstra innsatsen i områdesatsingene ses i sammenheng og understøtte hverandre. På den måten blir ressursene som ligger i ulike sektorer best mulig utnyttet.
3. Motvirke en fremtidig negativ utvikling i andre etablerte eller nye boligområder.
Strategien skal være forebyggende ved å motvirke negative utviklingsprosesser i områder som i dag ikke er blant de mest utsatte. Denne strategien er særlig viktig og aktuell i en tid med stor boligbygging og omfattende byutviklingsprosjekter. Strategien vil blant annet handle om hvordan vurderinger av langsiktige sosiale konsekvenser for lokalområder inngår som del av byutviklingsprosesser og utvikling av boligpolitiske grep. Aktuelle temaer i en slik strategi kan dreie seg om blant annet plassering og utforming av infrastruktur og andre bymessige funksjoner, boligsosiale strategier og næringsutvikling.
Dette mener vi med et utsatt lokalområde
Utsatte lokalområder forstås som områder med sammensatte utfordringer, knyttet til både fysiske og sosiale forhold. Utfordringene kan dreie seg om alt fra trafikkbelastninger, nedslitte uteområder og få private og offentlige tilbud, til stor inn- og utflytting, ustabile sosiale nettverk, utrygghet og mangel på gode møteplasser.
Områdene kjennetegnes i tillegg ved en konsentrasjon av ulike former for levekårsproblematikk. Erfaringsmessig har de utsatte områdene i Oslo hittil hatt utfordringer knyttet til lav sysselsetting, barnefattigdom og trangboddhet. Slike områder risikerer å komme inn i nedadgående spiraler som fører til at områdene over tid sakker ytterligere akterut i forhold til resten av byen.
Forskjellen på en områdesatsing og et områdeløft
Begrepet områdesatsing er en generell betegnelse for tidsavgrensede og helhetlige ekstrainnsatser i geografisk avgrensede områder med sammensatte utfordringer. En områdesatsing kan inneholde flere områdeløft.
Områdeløft betegner innsatser i et lokalområde som er på størrelse med en delbydel. I områdeløft følger man en metodikk som Oslo kommune har utviklet i samarbeid med Husbanken i forbindelse med Groruddalssatsingen.
Områdeløft gjennomføres i lokalområder som skårer betydelig lavere enn oslosnittet på ulike levekårsvariabler. Andre kjennetegn kan være at det finnes utfordringer knyttet til fysiske og sosiale forhold, slitt bygningsmasse eller mange tomme lokaler. Utfordringene er sammenvevde, og det kreves tett samarbeid på tvers av sektorer og fagområder for å løse dem.
Mens et områdeløft skjer innenfor et relativt lite fysisk område, har en områdesatsing et større geografisk nedslagsfelt. Områdesatsingen kan spenne over flere bydeler og den kan inneholde flere områdeløft.
Over hele områdesatsingens nedslagsfelt, og med utgangspunkt i stedets særegne utfordringer, jobbes det med utvikling av bedre oppvekst,- utdannings- og sysselsettingtjenester. Eksempler på utfordringer som det jobbes med i områdesatsingene er høyt frafall i videregående skole og lav andel sysselsatte innvandrere.
Metodikk for områdeløft
Områdeløftmetodikken handler om hvordan kommunen kan gjennomføre kunnskapsbaserte og tverrsektorielle innsatser i utsatte lokalområder gjennom samarbeid med lokalbefolkning og private og statlige aktører. Metodikken er dokumentert i rapporten Innsatser i utsatte byområder – erfaringer fra Groruddalssatsingen (PDF 4MB). Rapporten er tatt inn som pensum på høyskoler med sosionom- og arkitektstudier.
Områdeløftmetodikken vil kontinuerlig videreutvikles, både for å gi et større repertoar av virkemidler, utvikle bydelenes samfunnsutviklerrolle og styrke kommunens evne til å jobbe helhetlig på tvers av sektorer og fagområder.
Håndbøker om metodikken
Det er skrevet tre håndbøker som gir innføring i bruk av metodikken.
- Håndbok 1: Innføring i metode for områderettet arbeid (PDF 2,1MB)
- Håndbok 2: Innbyggerinvolvering, tverrfaglig samarbeid og offentlig-privat samspill i områderettet arbeid (PDF 1,5MB)
- Håndbok 3: Kilder, metoder og analyser i områderettet arbeid (PDF 1,6MB)
Byrådsavdeling for byutvikling har laget en video som gir en kort introduksjon til metodikken:
Snakk sammen, skap sammen!
Hva skiller områdesatsinger fra det andre kommunen jobber med?
Oslo kommune produserer tjenester for flere milliarder i året, og midlene som bevilges til områdesatsingene er små i forhold. Men den tverrfaglige og helhetlige tilnærmingen i områdesatsingene gir gevinst i form av blant annet nye idéer og samarbeidsformer.
I områdesatsingene legges det stor vekt på nytenkning og tjenesteutvikling, og arbeidet gjøres i samarbeid mellom stat og kommune. Høyere risikovilje gir økt potensial for innovasjon, der gevinsten er bedre og mer treffsikre tilbud. Det som viser seg å virke kan overføres til ordinær drift. Et eksempel er pilotprosjektet «Gratis kjernetid i barnehagen» som ble utviklet i Groruddalssatsingen og som nå tilbys over hele landet. Kommunen finner også nye måter å samarbeide internt på, som ved utviklingen av Furuset bibliotek- og aktivitetshus (FUBIAK). Det ble til gjennom samarbeid mellom lokalsamfunnet, Bydel Alna og Kulturetaten. Et annet eksempel er Tøyen Unlimited; et nettverk av sosiale entreprenører som startet opp med støtte fra Områdeløft Tøyen. Nettverket tilbyr mange spennende tjenester og utvider nå sin virksomhet til andre bydeler og kommuner.
Bakgrunn for arbeidet
Bystyret vedtok i 2017 et eget politikkområde for utsatte områder i Oslo. Politikken skal sørge for at negativ utvikling i byens områder fanges tidlig opp, og at det raskt iverksettes treffsikre tiltak som kan bidra til positiv utvikling i de aktuelle områdene.
Områdepolitikken skal også være forebyggende, blant annet ved at man i planlegging av fremtidige byutviklingsområder ser på langsiktige sosiale konsekvenser av byutvikling og boligpolitikk.
Politikkområdet gir byrådet et samlet, tverrsektorielt grep for å følge opp de mest utsatte lokalområdene i Oslo.
Hva koster det?
Økonomiske rammer for områdepolitikken innarbeides i årlige budsjetter.
Staten er samarbeidspartner og økonomisk bidragsyter i alle satsingene. Byrådet vil fortsatt jobbe aktivt for å invitere staten til samarbeid om fremtidige satsinger.
Hvem er ansvarlig?
Byrådsavdeling for byutvikling ved Seksjon for områdeutvikling har ansvar for politikkområdet.
Kontakt oss
Synnøve R. Bøgeberg
Seksjonssjef
Mobil: 982 66 384
E-post: synnove.bogeberg@byr.oslo.kommune.no