FAMILIEN I FOKUS - om framtidsdrømmer, tillit og koordinering av tjenester

-Familiene vi møter er ikke vant til å bli tatt imot med nysgjerrighet. Noen blir rørt til tårer når vi spør om hva deres drøm for framtiden er, i stedet for å fortelle hva vi mener er best for dem. Amal, barnevernspedagog Bydel Gamle Oslo.

Varig endring starter med tillit

Amal og Pia jobber i prosjektet Familien i fokus, og har tett kontakt med utsatte familier i bydelen.
Prosjektet har som mål å gi helhetlige og koordinerte tjenester, som fremmer selvstendighet og evne til livsmestring. Amal og Pia tar utgangspunkt i familienes drømmer og mål for framtiden når de lager tiltaksplaner sammen med dem.

Pia og Amal jobber i prosjektet Familien i fokus.
Pia og Amal jobber i prosjektet Familien i fokus. Bilde: Lisbeth Meidell

Prosjektet startet opp i 2022, etter et forprosjekt i 2020-21. Per slutten av november 2022 jobber det aktivt med ni familier og har avsluttet samarbeid med tre.

Amal har erfart at endring ikke blir varig dersom den ikke kommer innenfra.
-Ved å lytte til familiemedlemmene og ta dem på alvor bygger vi tillit. Mange i vår bydel er blant annet redde for barnevernet, og det er avgjørende med en god relasjon for å lykkes med endring.

Det motiverer å få jobbe tverrfaglig

Amal kommer fra barnevernet, hvor hun har jobbet som barnevernspedagog de siste ti årene.
Pia kommer fra skolehelsetjenesten og er helsesykepleier. Begge har valgt å jobbe deltid i Familien i fokus, i tillegg til sin ordinære jobb, fordi det motiverer dem.

-Det kan være krevende å kombinere to stillinger, men jeg er overbevist om at det er nødvendig med bedre tverrfaglig koordinering av bydelens tjenester og tettere oppfølging av utsatte familier for å hindre overføring av fattigdom og utenforskap fra en generasjon til en annen, sier Pia.

Blir slitne av mange hjelpere

Mange av familiene Amal og Pia møter er slitne av å forholde seg til mange hjelpere som ikke snakker sammen. De to forklarer at prosjektet Familien i fokus gjør at de som hjelpere fra ulike tjenester får bedre innsikt i hverandres kompetanse og blir bedre kjent. Det gjør at de raskere kan bidra til å finne rett hjelp til brukerne.

-Vi opplever ofte at prekære utfordringer i hverdagen kan hindre familiens evne til å ta imot hjelp, forteller Pia. Det kan for eksempel handle om stress knyttet til økonomi eller bosted.
-Men, med god koordinering mellom for eksempel skolehelsetjeneste, barnevern, boligkontor og NAV kan vi raskt finne hjelp til disse utfordringene «her og nå». Da opplever vi at familiene er mer mottakelige for å jobbe med langsiktige mål, som utdannelse eller barneoppdragelse, sier hun.

Status og veien videre?

I starten var det vanskelig å rekruttere familier, nå får prosjektet flere forespørsler enn det klarer å håndtere.

-Jeg tror det handler om at tjenestene har sett konkrete eksempler på at metoden vi tester ut fungerer, sier Pia. I starten var det nok en frykt for at vi skulle stjele ressurser fra de enkelte tjenestene, men nå ser flere og flere gode eksempler på at bedre tverrfaglig koordinering og deling av informasjon bidrar til mer effektive tjenester, legger hun til.

I 2023 vil prosjektet innhente tilbakemeldinger fra deltakerne i prosjektet, og få mer innsikt i hvilke effekter de erfarer. Dette er viktig for å kunne jobbe agilt og justere arbeidsmetodikken som benyttes.