Klubbleder'n med stor K

Hun sier hun skal gi seg. Snart. Uten at hun vil si helt når.

Klubblede Siv Janna Glømmi. Foto: AADey
Klubbleder'n med stor K.
For det sitter langt inne, dypt nedi sjela, dette arbeidet hun bedriver med ungdommen.

- Jeg har jo holdt på med fritidsklubb i 26 år nå, så det sitter i ryggmargen, sier leder for Hamna fritidsklubb på Majorstua. Denne klubben……den er meg. Det er ikke en ting her jeg ikke har hatt fingra borti.

Siv Janna Glømmi er en institusjon i seg selv i Bydel Frogner. Er det noen som kan klubbarbeid, så er det henne. Og når hun står bak disken i klubben, halvt gjemt bak glassene med godteri, ser hun nesten litt sentimental ut når hun snakker om å gi seg snart.

- Det er på tide å begynne et nytt kapittel nå, sier hun. Jeg og kjæresten har flyttet ut på landet, helt til Vikersund, og der håper vi å bli godkjent som beredskapshjem og jobbe med kunst, ja og litt klubbarbeid, og så er jeg fortsatt ansatt på Tons of Rock og et par andre musikkfestivaler, 31 år som frivillig på Oslo jazzfestival, og så har jeg fått innredet låven, slik at jeg har plass til å jobbe med kunst, og så skal jeg fortsette med frivillig arbeid her og der da, sier hun og smiler. Du har putta på en femmer nå vet du………Livet 5.0 begynner snart. Eller 2.0. Eller noe sånt.

Klubbliv

Siv Janna begynte sin klubbkarriere på Urraklubben, men ble etter hvert beordret over til Hamna som leder i 1999. Før hun begynte i klubb, jobbet hun i barnehage. Ved siden av har hun holdt på med kunst.

- Jeg var jo egentlig en kunstnerspire og trodde jeg skulle leve av det, men slik ble det jo ikke. Men, jeg bruker kunsten mye i arbeidet med ungdommene, særlig de som trenger å få uttrykt noen følelser.

På Hamna jobber det to miljøarbeidere og to frivillige. En ny ansatt er på vei inn, det rekrutteres i disse dager. De frivillige har selv vanket på klubben og kommet tilbake i voksen alder.

Planen var ikke å være klubbarbeider hele yrkeskarrieren, men slik har det nesten blitt. Selv om Siv Janna truer med at hun skal gi seg som klubbarbeider i Oslo, er hun allerede blitt spurt om å jobbe i fritidsklubben i Vikersund, noe hun ser som sannsynlig at hun kommer til å gjøre. I hvert fall som frivillig. Tirsdagene jobber hun på Ungdomsrommet fritidsklubb i Vikersund, i hvert fall ut året, og som tilkallingsvikar i Modum kommune.

- En av de faste frivillige vanket her som ung og er her fortsatt. Også er det Helge, som kom som sivilarbeider. Han er vel den som har jobbet klubb lengst i bydelen. Men, fordi han har en hundre prosent stilling i skolen, kan han ikke få lønn for jobben her, så derfor er han frivillig. Klubben er like viktig for ham, som den er for meg.

Siv Janna forteller om en oppvekst med et snev av sosial angst, og at hun trivdes dårlig i skolesystemet. Det har hun innsett nå i voksen alder. Hun ble en ekspert på å gjemme seg unna og jobbe med egne ting, og opplevde vel at folk tolket henne som vellykket uten å forstå hva som foregikk på innsiden av henne. Det er mye av grunnen til at hun er så glad i fritidsklubb. Hamna er like mye til for henne og det hun ønsket hun hadde hatt som ung, som den er en klubb for kidsa. Klubben skal være et hjem hjemmefra, med trygge voksne som ikke er foreldre, men til stede allikevel.

- Her skal de oppleve kunst, kultur, idrett, pust og være vekk fra prestasjonskravet, få litt av det som gjør livet verdt å leve. Siv Janna ser alvorlig ut. Her kan de bare være. Slik jeg trengte et sted å være.

Siv Janna har sittet i styret i landsorganisasjonen Ungdom og fritid i ti år. Der har hun blitt trygget på viktigheten av at klubbene har to ben å stå på – det sosialfaglige og det kulturfaglige.

- Det sosialfaglige skal alltid ligge i bånn, men helst uten at kidsa merker det. Og så er det kulturfaget som brukes for å gjøre klubbene interessante for de unge. Vi skal på en måte lure dem inn med noe kult, og så oppdager vi om de trenger det sosialfaglige som barnevern eller helsehjelp etter hvert.

Siv Janna påpeker at de aller fleste barna hun møter på klubben, er flinke, sterke, raske, friske barn, at det er fåtallet som trenger faglig hjelp. Og på Hamna har de fire hundre registrerte barn, som kommer og går, litt til og fra. Miljøet oppleves som positivt og det er få, alvorlige situasjoner eller utfordringer. På en klubbkveld for junior kan det være et sted mellom 30 og 70 unger innom. Ungdomskveldene har lavere besøk, men fastere klientell. Stabilitet og kontinuitet er viktig for denne gruppa, så det sitter langt inne å avlyse eller endre noe.

- Skal vi ta klubbarbeid på alvor og være et viktig sted for noen og et kult sted for andre, så avlyser vi ikke. Det sitter langt inne hos meg.

Tons of Rock og veien videre

Hamna har en kulturgruppe med kreative unge. I den gruppa kommer Siv Jannas kunstfaglige bakgrunn til nytte. Også kontakten hun har med festivalNorge, gjennom Tons of Rock gir de unge anledning til å være med som frivillige. Og det er nyttig og spennende lærdom. I fjor jobbet de i forkant av festivalen med dekor, og fikk tilgang til festivalen som VIP-medlemmer. Der fikk de unge oppleve band som foreldrene deres kanskje kjenner bedre enn dem selv, som Kiss og Iron Maiden. Band det er kult å ha opplevd live. Gruppa har jobbet på Tons of Rock i to år, i tillegg har de bidratt på MiniØya, MiniØyas jul, Oslo Jazzfestival, Piknik i Parken og Norwegian Wood.

- Jeg vil bruke alt det jeg har lært i disse åra til å jobbe enda mer med kunst, ungdom og uttrykk. Det at de kan lære seg en måte å koble ut, men ha med følelsene i det, det vil jeg fortsette med.

Siv Janna og kjæresten er i prosess med å få bli godkjent som beredskapshjem nå, uten at de har en spesifikk tidshorisont på dette. Begge ønsker å fortsette å jobbe med ungdom, men på kanskje litt andre og nye premisser.

Kampen mot vindmøller

Hamna fritidsklubb på Majorstua er en av Oslos eldste klubber, stiftet i 1970. Dessverre ødela pandemien den store femtiårsfeiringen for to år siden, der det skulle være to dager med konserter, opplevelser og kunst.

- Jeg ble så deppa av at pandemien satte en stopper for alt vi hadde planlagt. Siv Janna ser alvorlig ut. Jeg vet ikke om jeg orker å dra i gang alt sammen en gang til, for en forsinket feiring.

Paviljongen som Hamna fritidsklubb holder til i, er et bygg som ble satt opp midlertidig under VM og flyttet til Majorstua i 2011. Bydelen leier den av Arthur Buchardt, som fikk Snøhetta til å tegne den til VM i Oslo i 2011. Paviljongen stod opprinnelig på 7. juni plassen i Oslo, før den ble flyttet til Bydel Frogner. Hamna fritidsklubb flyttet inn i 2011 og har holdt til der siden.

- Dette er jo bare midlertidige lokaler. Siv Janna slår ut med armene. Det er jo altfor lite plass til å drive med ting her og vi vet at vi er her på lånt tid. Det er litt derfor jeg ikke tror jeg orker så mye lengre. Det er litt sånn kamp mot vindmøller dette her. Vi er en bydel med 60 000 mennesker og dette er det vi tilbyr ungdommen på Majorstua? Et bittelite midlertidig lokale.

Så lenge strøm og vann er på plass, kan lokalene godt være litt røffe, mener Siv Janna. Da kan ungdommene få herje litt. Men, de må ha mer plass til kunst, musikk og prosjekter. Hun tror lokalene finnes i bydelen, men de vet ikke at ungdommene trenger dem. Siv Jannas største mareritt er at klubben må ut av de midlertidige lokalene, uten å ha nye å flytte inn i. Men, når det skjer, jobber hun kanskje ikke på Hamna lenger. For hun skal jo gi seg. Hun vet bare ikke helt når.