Systemet for tekstiler må endres

Forbruket vårt av tekstiler øker stadig. Årstidene er erstattet av et evig «mid season sale», og i Chile har det oppstått et fjell av gamle klær. Og HVOR skal du egentlig gjøre av ødelagte tekstiler?

Publisert: Jørgen Bakke Fredriksen, Renovasjons- og gjenvinningsetaten | 23.02. | Sist oppdatert: 21.11.

Tekstiler i en haug
Bilde: Oslo kommune

Vi begynner med det siste først: i Oslo kan du levere både brukbare og ødelagte klær og tekstiler i de vanlige tekstilboksene som står rundt omkring i byen – så lenge boksen står sammen med et av våre returpunkter for glass- og metallemballasje.

Alle tekstilinnsamlere som ønsker å ha boksene sine på vår grunn, forplikter seg nemlig til å ta imot og håndtere de ødelagte tekstilene som kommer inn. Dette er det mange som spør oss om, siden Fretex stadig oftere informerer om at de kun ønsker brukbare klær i sine bokser.

To grønne containere
Tekstilboks og returpunkt i skjønn forening (foto: Silje Slålien Thoen). Bilde: Oslo kommune

Det er ikke rart mange lurer, siden Fretex er den mest kjente tekstilinnsamleren. Forklaringen er at de har valgt å kun drive med ombruk. De ønsker derfor ikke å ha tekstilbokser i samarbeid med Oslo kommune de neste årene. Og det er en ærlig sak!

Fremover er det derfor UFF, Røde Kors, Kirkens Bymisjon og NLM Gjenbruk som skal ha sine bokser ved returpunktene våre. De skal håndtere det som blir levert.

Vi drukner i dårlige klær

Trendene i samfunnet ellers, gjenspeiler seg i tekstilene som kastes i norske tekstilbokser. Fast fashion, 3-for-2 og endeløse salgskampanjer har økt forbruket vårt over flere år, og mye av det vi kjøper er klær av dårlig kvalitet som ryker fort. De er dessuten ofte så billige at «løsningen» ofte blir å kjøpe nytt i stedet for å reparere det gamle.

Salgsskilt i en klesbutikk
Er salg den nye normalen? Bilde: Oslo kommune

Resultatet er at mye av det som leveres av brukbare klær og tekstiler, kanskje ikke er så brukbart – eller salgbart – likevel.

Mange ødelagte tekstiler kan riktignok brukes som råstoff i isolasjonsmateriale, handlenett, støymatter og andre gjenvunne produkter, men for ofte er de av en kvalitet som ikke egner seg. Markedet for disse tekstilene er dessuten umodent og ennå ikke stort nok.

I kombinasjon med mengder vi aldri før har sett maken til, legger dette et press på denne delen av tekstilbransjen; de som prøver å gjøre noe med det folk ikke trenger eller ønsker lenger.

Hvorfor ikke bare brenne det?

Systemet som har håndtert brukte tekstiler i flere tiår, er ikke rigget for disse mengdene. Så hvorfor kan ikke de ødelagte tekstilene kastes rett i restavfallet her hjemme?

Det er blant annet fordi tekstiler kan sette seg fast i avfallsanleggene våre, men også fordi forbrenning av tekstiler fører til store klimautslipp – spesielt nå for tiden når stadig flere klær inneholder plast.

Derfor er det viktig å bruke de ødelagte tekstilene i andre produkter, så langt det lar seg gjøre. Vi må utnytte alt vi kan. Noe annet ville vært et lite plaster på et veldig stort sår.

Stort skip å snu

Det er ikke uten grunn at mange nå er bekymret for tekstilenes påvirkning på verden. Analyser viser at klesindustrien alene står for åtte prosent av verdens klimautslipp, og det er FØR vi kommer til avfallsbiten.

Plast har lenge vært verstingen, men tekstiler er ikke bare en lillebror. De har blitt et globalt miljøproblem. Ørkenen i Chile som har blitt en fyllplass for overskuddslagre og andre innsamlede klær, er antakeligvis bare toppen av tekstilfjellet.

En stor haug med brukte klær
Mengdene som kastes er et symptom på overproduksjon og for høyt forbruk. Bilde: Oslo kommune

De store systemene for tekstiler må derfor gjennomgås og gjøres bedre. Sorterings- og gjenvinningsanlegg og produsentansvar er stikkord som ofte nevnes. Her må både tekstilbransjen og de rette myndighetene utfordres. EU stiller strenge krav som gjelder allerede fra 2025 - også til oss i kommunene.

I mellomtiden kan vi se på oss selv og vårt eget forbruk. Mange av oss kan og bør bli flinkere til å kjøpe mindre, kjøpe bedre, kjøpe brukt og lære oss å reparere det som blir ødelagt. Det er også fint å selge, gi bort eller bytte klær på egen hånd. Gjør vi dette, og noe likevel må kastes innimellom, så er det helt greit.

Mann som kaster en pose i en grønn container
Tørre og rene klær og tekstiler skal fortsatt i en tekstilboks (foto: Silje Thoen). Bilde: Oslo kommune

JA TAKK i tekstilboksene:

  • Rene og tørre brukbare klær
  • Rene og tørre brukbare andre tekstiler, som f.eks. gardiner
  • Rene og tørre ødelagte klær og andre tekstiler
  • Brukbare sko, vesker, belter og annet tilbehør (ødelagte kan du kaste i restavfallet)