Plastposen

«Trenger du pose?» Det er umulig å være likegyldig til plast. Vi får ofte spørsmål om gode alternativer til handlepose når man skal kaste restavfallet sitt. Det har vi ikke.

Publisert: Jørgen Bakke Fredriksen, Renovasjons- og gjenvinningsetaten | 02.09. | Sist oppdatert: 10.09.

Restavfallspose med dobbel knute
Restavfallspose med dobbel knute. Bilde: Oslo kommune

Å bruke handleposer til restavfall har i flere tiår vært nøkkelen til god avfallsbehandling i Norge. Posene fra norske dagligvarebutikker er lette å knyte og de er solide nok til å tåle en trøkk både i renovasjonsbilen og ved mottaksanleggene.

Og som en bonus: flere butikkjeder har poser som er laget av resirkulert plast.

Handlepose av gjenvunnet plast
Handlepose av gjenvunnet plast. Bilde: Oslo kommune

Dette er viktig. Hele systemet for gjenvinning av plast står og faller på at det finnes et marked i den andre enden – at noen ønsker å bruke resirkulert plast i sine produkter.

I 2019 brukte vi cirka 745 millioner plastbæreposer i Norge, ifølge Handelens Miljøfond. Så her er det mye å hente!

Plast er supert – men bruk den med måte

Plast er ikke et nødvendig onde. Et «plastfritt samfunn»? Aldri. Plast har unike egenskaper som bidrar til å redde liv på sykehuset og å holde maten vår trygg på veien til spisebordet.

Men det er så mye av den! Må "alt" pakkes inn i plast?

Et kritisk blikk på hvordan vi som samfunn bruker plast er derfor noe alle bør ønske velkommen.

– Et generelt forbud mot engangsartikler av plast, for eksempel, er isolert sett svært bra, sier Anja Stokkan fra Handelens Miljøfond.

Anja Stokkan, prosjektforvalter i Handelens miljøfond (foto: Handelens Miljøfond)
Anja Stokkan, prosjektforvalter i Handelens Miljøfond (foto: Handelens Miljøfond). Bilde: Oslo kommune

Fondet jobber blant annet for å øke gjenvinning og ombruk av plast ved å støtte ulike miljøtiltak som bidrar til dette.

– Vanlig plast lages av olje, og jo mindre produksjon jo bedre. Plast brytes heller ikke ned når den først er på avveie. Men vi må huske at markedet alltid tilpasser seg og erstatter gamle produkter med nye, ved å bruke andre materialer. Disse har også et fotavtrykk og de kan også gjøre skade i naturen, sier Stokkan.

For bør vi ikke også snakke om forbruk og feilbruk? Holdninger og veivalg hos både produsenter og forbrukere?

– Man kan bruke en plastbærepose flere ganger. Hvis alle bruker posen de kjøper mer enn én gang, vil vi spare Norge for over 100 millioner poser i året. Prøv også å eliminere andre engangsprodukter fra hverdagen din, uansett hva de er laget av. Hvis vi ikke kjøper dem, så blir de kanskje ikke laget. Det er forbrukermakt i praksis, sier Anja Stokkan og fortsetter:

– Ha med deg en termokopp til kaffe, og eget bestikk til take-out. Eller matpakke, for den saks skyld. Det er «bare» snakk om vaner, og kanskje sparer du til og med litt penger på det.

Matpakke og drikkeflaske er enkle grep som alle kan gjøre
Matpakke og drikkeflaske er enkle grep som alle kan gjøre. Bilde: Oslo kommune

Små, enkle tiltak som gir stor effekt – ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det liker vi!

8 000 000 000 tonn

Det har aldri vært plastens feil at den havner der den ikke skal, selv om den er verstingen – forsøpling skjer uansett.

Men vi lager og bruker så enormt mye at plasten krever helt egne tiltak. De siste 70 årene er det produsert over åtte milliarder tonn på verdensbasis.

Det tilsvarer 1000 milliarder fulle renovasjonsbiler, eller 27 billioner blå poser med plast – tall så høye at de blir abstrakte. Konsekvensene, derimot, er konkrete og reelle.

Plastforsøpling på stranden - det fremste bildet på plastforbruket vårt
Plastforsøpling på stranden - det fremste bildet på plastforbruket vårt. Bilde: Oslo kommune

Dette har nemlig skjedd i et tempo som den globale infrastrukturen for avfallsbehandling ikke har klart å henge med på.

I sum ser vi på utfordringer som ikke alene løses ved at plastgafler erstattes av bambus. At et produkt er «nedbrytbart», gjør det heller ikke ok å kaste det i naturen. Men mengdene må ned.

Det er myndighetenes og produsentenes ansvar å fikse dette, men veien dit er lang og diskusjonen må foregå et annet sted enn her.

Velg dine slag med omhu

Hva har alt dette med handleposer å gjøre, spør du kanskje nå. Jo, det handler blant annet om hva vi kan påvirke som forbrukere.

I 2017 ble plastposen erklært uønsket over natten etter det tragiske funnet av plasthvalen på Sotra. Plutselig var det papirpose og bærenett som gjaldt.

Den umiddelbare gevinsten var selvsagt at vi brukte færre plastposer. Men produksjonen av en plastpose har et lavere CO2-utslipp enn tilsvarende for en papirpose eller et bærenett.

Handlenett har fått en renessanse de siste årene.
Handlenett har fått en renessanse de siste årene. Bilde: Oslo kommune

Det er et regnestykke som ikke inkluderer påvirkningen dersom posene havner i naturen. Dette skal Handelens Miljøfond finne ut av gjennom støtte til en egen undersøkelse.

Men med tanke på produksjonen betyr det at papirposer og bærenett bør brukes flere ganger for å veie opp for miljøpåvirkningen.

– Jeg mener at forbrukermakt er et av de viktigste verktøyene vi har. Vi og økosystemene våre er helt avhengige av en oppvåkning rundt utfordringene knyttet til avfall, og særlig plast, sier Anja Stokkan.

– Men blant alle de gode intensjonene som folkeaksjoner springer ut av, så merker vi også at folk ikke alltid vet hva de snakker om.

Dette sier hun ikke for å fornærme noen. Det er som det er fordi det er mye kjapp og ulik informasjon der ute, og mange ulike interesser. Verden er komplisert og sjelden svart-hvit.

Det gjelder i avfallsbransjen også, og da er det vårt ansvar å opplyse slik at folk kan gjøre informerte valg.

– Har du et par tøynett som du bruker daglig, så er ingenting bedre enn det, mener Anja Stokkan, og avslutter:

– Bruk det i klesbutikken, bokhandelen, parfymeriet og andre steder som ellers gir deg poser som stort sett bare duger til én ting: å frakte varen hjem.

Men når du vet at du trenger en pose til restavfallet – hvorfor ikke si «ja takk» neste gang du handler mat?