Til innhold
Hvorfor kildesortere

Når blir noe til avfall?

Avfallspyramiden – slik prioriterer vi

Avfallsbransjen jobber etter det som heter avfallshierarkiets prinsipper. Denne strategiske modellen ble introdusert av EU i 2008. Målet er å behandle avfallet så høyt opp i hierarkiet som mulig, fordi det er best for miljøet. 

De to øverste nivåene handler om å redusere avfallsmengdene ved å lage mindre avfall og satse mer på ombruk. De tre nederste nivåene handler om hva vi kan gjøre med det vi faktisk må kaste, og da er materialgjenvinning det beste. Det betyr at når vi kildesorterer avfallet, kan det meste gjenvinnes og bli til noe nytt.

Det vi kaster i restavfallet er det avfallet som ikke kan materialgjenvinnes. Dette avfallet blir energigjenvunnet som betyr at avfallet brennes. Energien brukes til å produsere strøm og fjernvarme ved Oslos to energigjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud.

Vi vil ha minst mulig avfall på deponi, kun det som verken kan materialgjenvinnes eller energigjenvinnes. Eksempler på slikt avfall er isolasjonsmateriale, keramikk og porselen.

Bli med til sorteringsanlegget

Vi forbruker kloden

Avfallet vårt er ressurser som vi på et tidspunkt har tatt ut fra jordkloden for å lage et produkt. Hvert år markeres derfor overforbruksdagen, Earth Overshoot Day Dette er den datoen vi har brukt opp det jorda klarer å produsere av naturressurser i løpet av ett år. 

År for år er dagen blitt markert tidligere og tidligere, noe som betyr at vi forbruker ressursene raskere for hvert år som går.

Når avfallet først oppstår, er det viktig å hente ut ressursene i avfallet. Å kildesortere er derfor et enkelt, men viktig, bidrag for å få ressursene tilbake i kretsløp, slik at de kan brukes flere ganger.

Det er blant annet dette FNs bærekraftsmål nummer 12, ansvarlig forbruk og produksjon, handler om: Vi må jobbe med blant annet avfallsreduksjon, reduksjon av matsvinn og kildesortering, slik at vi kan få mer ut av færre ressurser.

Sirkulær økonomi – hold ressursene i kretsløpet

I 2015 introduserte EU en modell for sirkulær økonomi. Hovedtanken er at man gjennom å tenke helhetlig fra en vare blir designet og fram til produktet blir avfall, kan gjøre det enkelt å få materialene produktet er lagd av tilbake i kretsløp og inn i ny produksjon.

Design

Så mye som 80 prosemt av et produkts miljøpåvirkning avgjøres allerede i designfasen. Er produktet laget på en måte som gjør at det varer lengst mulig? Er det enkelt å reparere eller bytte ut deler? Når det på et tidspunkt kastes og skal kildesorteres, er produktet lett å ta fra hverandre og er det benyttet materialer som er lette å gjenvinne?

Produksjon

Fabrikkene som skal lager produktene må tenke på avfallsreduksjon i produksjonen og bruke gjenvunnede materialer (også kalt "sekundære råvarer") når det er mulig. Samarbeid mellom fabrikker er også viktig, for det som er avfall hos én produsent, kan kanskje bli råvare hos en annen.

Distribusjon

Vi bør ha en mest mulig miljøvennlig distribusjon og transport av varer. For eksempel bør produsenter samarbeide, slik at man kan utnytte det som vil være en produsents tomme returtransport til distribusjon motsatt vei.

Forbruk/reparasjon/ombruk

Vi som forbrukere må ta gode valg når vi skal kjøpe noe. Velg produkter som er holdbare og som der det er mulig er enkle å reparere. Selg eller gi bort det du ikke trenger lenger, og kjøp gjerne brukt selv, da det er varer som allerede er produsert.

Avfallsinnsamling

Vi som forbrukere må ta gode valg når vi skal kjøpe noe. Velg produkter som er holdbare og, der det er mulig, som er enkle å reparere. Selg eller gi bort det du ikke trenger lenger, og kjøp gjerne brukt selv, da det er varer som allerede er produsert.

Materialgjenvinning

Siste fase i den sirkulære økonomien handler om materialgjenvinning. Det betyr å klargjøre ressursene for ny produksjon. Jo flere materialer som kan brukes om igjen, desto mindre trenger vi å ta ut fra de begrensede ressursene som finnes på jordkloden.