Foto i kommunen – et hyggelig bilde

I 1996 gjennomførte Oslo byarkiv en kartlegging av fotomateriale i kommunens virksomheter. Kartleggingen resulterte i rapporten "Kommunen som fotograf". Den anslo at det fantes nærmere 130 000 foto rundt om i virksomhetene, at fotografier ofte ikke ble ansett som arkivmateriale og at oppbevaringsforholdene var kritikkverdige. Rapporten konkluderte med at betydelige kulturhistoriske verdier kunne gå tapt hvis ikke tiltak ble satt i verk. Bildet er i dag langt hyggeligere, heldigvis.

Av Morten Brøten
Noen av de viktigste fotosamlingene som ble kartlagt i 1996 befant seg i følgende virksomheter: Dikemark sykehus, Etat for eiendom og utbygging, Oslo energi, Oslo havnevesen, Kontorbedriften, Etat for miljørettet helsevern, Park- og idrettsvesenet, Plan- og bygningsetaten, Renholdsverket, Samferdselsetaten, Skogvesenet, Oslo sporveier, Ullevål sykehusmuseum, Vann- og avløpsverket og Deichmanske bibliotek, Bjerke filial. Kravene som stilles til oppbevaring av denne type materiale var bare unntaksvis innfridd. Situasjonen er nok neppe dramatisk forbedret i dag, men bevisstheten rundt foto som dokumentasjons- og informasjonskilde har økt i kommunen og betydelige mengder er avlevert til Byarkivet. Rundt regnet har halvparten av de nevnte virksomhetene overlatt sine fotosamlinger til Byarkivet.

Oppbevaring og formidling i Byarkivet

Byarkivet oppbevarer i dag nærmere en halv million foto, med andre ord en av landets største samlinger. Nærmere 200 000 kommer fra kommunale virksomheter, resten fra ulike prosjekter, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Antall foto ute i virksomhetene har vist seg å være langt høyere enn de 130 000 som ble antatt i rapporten.

Materialet strekker seg fra 1870- åra og frem til i dag og består i stor grad av positiver i papirform og lysbilder (dias). En del negativer er også avlevert, hovedsaklig fra de siste tredve åra. Fotoarkivene er registrert og plassert i et eget spesialrom i Byarkivet.

Siden midten av 90-tallet har Byarkivet digitalisert en god del av materialet – særlig den eldste delen. Bildene er lagret som TIFF eller JPG-filer og brent på CD-R. Informasjon om det enkelte bildet er også registrert, så som arkivskaper, motiv, fotograf og årstall. Totalt er rundt 12 500 bilder digitalisert siden 1996. Over 5000 av disse kan beskues på Byarkivets Internettsider. Kopier av bildene kan bestilles fra Byarkivet mot et vederlag.

Ikke bare Byarkivet

Det finnes flere institusjoner som tar i mot, oppbevarer og formidler historiske foto i Oslo. En av dem er, som tidligere nevnt, Deichmanske bibliotek, en annen er Oslo Bymuseum. I tillegg kommer flere historielag. Disse institusjonene oppbevarer for det meste samlinger fra enkeltpersoner og private fotografer, mens Byarkivets primære oppgave er å ta hånd om de kommunale fotosamlingene.

I rapporten ble det anbefalt opprettet et samarbeidsorgan mellom Oslo Bymuseum, Byantikvaren og Byarkivet, som skulle fungere som et slags råd i fotofaglige spørsmål. Dette er ennå ikke etablert, men Oslo Bymuseum er utpekt som fylkesansvarlig institusjon med oppgave å lede fotobevaringsarbeidet i hovedstaden. Det er pr. i dag ikke blitt utarbeidet noen samlet strategi for fotobevaring i Oslo og ansvarsfordelingen mellom institusjonene er fortsatt noe uklar. På dette området har man derfor fortsatt en vei å gå.

Mye er oppnådd

Mange av tiltakene som ble foreslått i rapporten fra 1996 er gjennomført:
Det er etablert et sentralt fotoarkiv i Oslo kommune som gir optimale oppbevaringsbetingelser for fotografisk materiale
Mange av de sentrale fotosamlingene som ble anbefalt avlevert fra kommunale virksomheter i rapporten, er i dag mottatt hos Byarkivet
Et betydelig antall foto er digitalisert og gjort tilgjengelig for publikum
Bevisstheten rundt foto som arkivmateriale er økt i kommunens virksomheter gjennom arkivkurs og befaringer.

Kilde:

Kommunen som fotograf, Oslo byarkiv 1996

TOBIAS 3/2003