Fotobevaring er viktig i historielaget

Innsamling og registrering av fotografier er en sentral del av aktiviteten i flere av Oslos historielag. Blant dem som har kommet lengst i arbeidet og publisert mest er Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen. Bøkene og kalendrene har blitt populære i bydelen, og på nettet ligger 1700 bilder til allmenn beskuelse.

I et bomberom i kjelleren på Teknisk Museum finner vi Historielagets arkivrom, med boklager og fotoarkiv. Det siste består av to arkivskap med avfotograferte bilder omhyggelig klebet opp på kartonger med en kortfattet tekst som forteller hva de viser og hvem som har rettighetene.

– Historielaget begynte med fotoinnsamling for drøyt tyve år siden, forteller Kari Eng. Vår primus motor den gangen, Harry Lagert, allierte seg med en fotograf, og de samlet inn og avfotograferte ca. tolv hundre bilder. Lagert sorterte så disse etter en geografisk og tematisk nøkkel. Informasjon om bildene ble rundt 1990 lagt inn i en database, men denne var noe mangelfull i forhold til dagens omhyggelige registreringsskjemaer. Dette innsamlingsarbeidet var en forutsetning for den publiseringen vi har kunnet gjøre i de senere år, men vi mangler ofte opplysninger om hvem personene på bildene er, forteller historielagets leder Bjørnulf Sandberg.

I 1999 arrangerte Historielaget en lokalhistorisk dugnad i samarbeid med Bydelsadministrasjonen og Byarkivet og fikk inn ytterligere to hundre bilder. Disse ble både avfotografert og skannet, og det ble også tatt i bruk et registreringsskjema, slik at opplysningene om hvert enkelt bilde ble mye bedre. Siden den gang er det kommet inn tre hundre bilder til.

– Vi har vært aktive ovenfor medlemmene, fortsetter Kari Eng. Vi forteller dem hvor verdifulle de gamle familiealbumene er, så nå kommer ofte etterkommerne med bestefars gamle album.

– I 2002 begynte vi også å digitalisere de gamle bildene, fortsetter Eng og Sandberg, og i dag er så å si alle gjort tilgjengelige gjennom nettsidene til Deichmanske bibliotek. De har også lagt ut fotobasen til Groruddalen historielag. Kontakten med Gro Hoddevik ved Bjerke filial, som var sentral i arbeidet der, var viktig for at vi tok dette teknologiske spranget.

– Noen få bilder er fra langt tilbake på 1800-tallet, men langt de fleste er fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til vår tid, forteller Olle Cederbrand, som har hånd om det tekniske i dagens digitaliserte virkelighet. Noe er postkort, noe er kopiert fra Bymuseet og Byarkivet, men det aller meste er amatørbilder fra private album.

– Alle bilder er imidlertid ikke like interessante. Vi er bare ute etter miljøer og personer med tilknytning til Grefsen, Kjelsås og Nydalen, presiserer Kari Walstad Dahl, som i dag har tatt over mye av registreringsarbeidet.

Når noen kommer til oss med et bilde, ber vi om å få retten til å formidle det i våre bøker og publikasjoner, samt på Internett. De fleste overdrar oss alle rettigheter. Det forekommer nesten ikke at folk setter klausuler på bruken.

– Vi har hele veien hatt et nært samarbeid med bydelsadministrasjonen. Den ga økonomisk støtte i forbindelse med fotodugnaden, blant annet fordi vi trakk skolebarn inn i arbeidet. Noen fotointeresserte elever på Engebråten skole ble, etter et kurs hos fotograf Morten Krogstad, utstyrt med kamera og sendt ut for å ta bilder av utvalgte steder i bydelen. Dette ble gjort for å kunne sammenligne med våre historiske bilder fra samme områder, forteller Eng og Cederbrand.

– Dessverre glapp det litt med hensyn til å sikre oss rettighetene til disse elevbildene, medgir Cederbrand, for i framtiden kunne jo de blitt en verdifull dokumentasjon av bydelen anno 1999. Men slik blir det lett i et historielag. Man arbeider med fortiden og glemmer å dokumentere nåtiden, selv om dette arbeidet forsøkes ivaretatt i en bydel i stadig forandring.

Historielaget har presentert smakebiter fra fotosamlingen i form av to bøker, "Under åsen - Langs elva" og "Sør for Maridalsvannet" samt en rekke lokalhistoriske kalendre. Høsten 2004 blir laget 25 år, og arbeidet med en jubileumsbok er allerede godt i gang. Dette blir ikke en ren fotobok, som de tidligere, men den blir godt illustrert. Rundt en tredjedel av plassen er satt av til bilder.

– Etterhvert begynner vi også å få en del forespørsler om bruk av bildene, og vi er ikke stive i prisen, forteller Kari Walstad Dahl. Hvis vi har alle rettighetene, tar vi bare betalt for kostnadene ved å produsere kopier. Men vi forlanger at Historielaget oppgis som kilde.

TOBIAS 3/2003