Portretterte Osloborgere - Fotografen Thorleif Wardenærs arkiv

Oslo Byarkiv har fått et nytt, stort fotoarkiv! Rett etter sommerferien kom de siste boksene med negativer fra Thorleif Wardenærs arkiv i hus. Serieplatene talte da over 200.000, og samlingen med familiegrupper og brudepar godt over 40.000. De eldste negativene er fra 1938 og de yngste fra 1971. Arkivet inneholder også en serie topografiske bilder fra Sør-Norge, tatt da Wardenær jobbet for kortforlaget Küenholdt i 1922-23.

Etter dette fikk Wardenær et oppdrag fra kortforlaget J. H. Küenholdt as som skulle fornye sin samling Norges-prospekter. Wardenær reiste rundt og fotograferte byene langs kysten helt nord til Steinkjer. I tillegg er det bilder av noen fjellbygder, samt noen av innlandsbyene.

Da han var ferdig med dette oppdraget etablerte han seg i Kristiania, med lokaler i Stortingsgata 16, Casino-gården. Dette var midt i teaterstrøket, og Wardenær ble en pioner innen teaterfotografering. Han gikk bort fra de tungvinte magnesiumbombene, og brukte bare teatrets lys kombinert med et par fotolamper. I årene fram til andre verdenskrig valgte mange kjente skuespillere ham når de skulle portretteres. Wardenær hadde fått et godt renommé i byen som en av tidens dyktigste portrettfotografer, og kundekretsen var stor. Det var flere generaler, direktører, grosserere, dansere. Men først og fremst tok Wardenær bilder av "vanlige" folk. Og det er disse arkivet består av: små dåpsbarn, konfirmanter, brudepar og gamle damer.

Fra tiden atelieret lå i Stortingsgata hadde Wardenær stort sett kunder fra byens vestkant. Men i 1942 ble han kastet ut fra Casino-gården. Den tyske okkupasjonsmakten ville selv ha lokalene. Wardenær kjøpte det gamle velkjente atelieret til Selmer Norland i Torvet 11, og der hadde han sitt atelier helt til gården måtte vike plassen for det nye Christiania Glassmagasin i 1972. I tredje etasje innredet han et stort atelier, spesielt beregnet på brudepar og større familiegrupper. I andre etasje var det studio for seriebilder.

Datteren Torunn, som var lærling hos sin far fra 1943, forteller at kundekretsen nå ble en annen. De hadde beveget seg et godt stykke østover, og selv om de fleste gamle kundene fulgte med, kom det nå flere folk fra østkanten til atelieret. Torunn Wardenær sier at den nye kundekretsen var lettere å ha med å gjøre enn den gamle. Østkantfolket gjorde opp for seg på stedet, og betalte alltid kontant. Det var alltid fullt av folk i ekspedisjonen som skulle fotograferes, og forretningen gikk godt.

Torunn tok svennebrev hos sin far i 1949, og far og datter jobbet sammen helt til forretningen opphørte 31. desember 1971. Oslo Bymuseum har tatt vare på arkivet helt siden 1972, da gården hvor Wardenær hadde hatt sitt atelier ble revet. Wardenær var da 75 år, og det var ikke aktuelt for ham å finne nye lokaler. Hans store og eksemplariske negativarkiv ble derfor overlatt bymuseet for at det skulle kunne bevares for ettertiden. Etter en avtale om arbeidsdeling ble arkivet overlevert Oslo Byarkiv sommeren 2003.

Thorleif Wardenær var en svært dyktig fotograf, og han mestret flere teknikker. Han var en utpreget håndverker som kunne sitt fag. Men på spørsmål om fotografien kunne regnes som kunst svarte han i 1981 følgende: "Jeg skal strekke meg så langt som til å gå med på at fotografi er kunsthåndverk, men ikke lenger. Fotografi er ikke kunst etter min mening. Man skaper ikke med et kamera slik en maler gjør. Man har bare et øye som griper situasjonen."

Stor kulturhistorisk verdi

Det som gjør dette arkivet så interessant er at det er så ryddig og komplett, og at det viser folk flest, fra forskjellige samfunnslag og fra forskjellige steder i byen, over en periode på om lag førti år. Her kan man se hvem som gikk til fotograf, ved hvilke anledninger de lot seg fotografere, og selvfølgelig de skiftende moter. Torunn Wardenær forteller at faren var et ordensmenneske, og at han var nøye med at hver negativplate fikk sitt eget løpenummer, og at registrene var ryddige. Det var hans kone som førte protokollene og det var også hun som holdt orden på økonomien.

Takket være Wardenærs nøyaktighet er de fleste bildene lett gjenfinnelige, siden registrene er bevart. Det har eksistert to delvis parallelle serier, rett og slett fordi Wardenær ville skille de såkalte seriebildene, fra portrettfotografiene. Wardenær gikk tidlig til innkjøp av et Norka-kamera, et kamera som gjorde det mulig å ta opptil seksten bilder på en glassplate. Datteren Torunn var den som tok farens Norka-kamera i bruk, og etter hvert brukte også faren det. Stort sett var det passfotografering og enkeltportretter som ble gjort med dette kameraet. Familiegrupper og brudepar ble tatt med andre kameraer, og i Wardenærs studioatelier. Det er laget alfabetiske registre til begge seriene, men disse er ikke komplette.

Kilder:

Thorleif Wardenærs fotoarkiv i Byarkivet

Samtale med Torunn Wardenær, september 2003

Fotografen, 1981

Roger Erlandsen: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Fotografiens første hundre år i Norge – 1839-1940

TOBIAS 3/2003