Asylets arkiver

Kristiania Sinnssykeasyl ble opprettet i lokaler på arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde i 1829. Mannsavdelingen ble flyttet til Dikemark i Asker i 1905, og kvinneavdelingen fulgte etter i 1908. Asylet skiftet navn til Dikemark sykehus i 1925.

Institusjonen har etterlatt seg betydelige arkiver fra tiden i Storgata 36. Disse er dels blitt avlevert sammen med arkivsakene etter arbeidsanstalten, dels fulgt med institusjonen til Dikemark og så senere avlevert. Materialet er pr. i dag delvis ordnet.

Av Leif Thingsrud
Den største serien er pasientprotokollene som finnes fra 1850 av. Protokollene består av et eller to bind for hvert år. Hver pasient er tildelt ett oppslag, hvor det er en del standardrubrikker med spørsmål om fødested, bosted, andre tilfeller av sinnssykdom i familien, sykdommens årsak med mer. Nedenfor er alle hendelser med pasienten i løpet av året notert. Som regel står det mye det første året og svært lite på "overliggerne". Korrespondanse og – for de senere årene – fotografier ligger ofte lagt inn i bøkene.

For samme tidsrom finnes også behandlingsprotokoller. Disse inneholder nøye spesifikasjoner over arbeidsvirksomhet og anvendelsen av tvangsmidler. Begge seriene regnes imidlertid som en slags medisinske journaler, og er taushetsbelagt. Søknad om innsyn må behandles i henhold til taushetspliktsbestemmelsene i forvaltningsloven og helsepersonelloven.

For årene 1846 til 1903 finnes "Individprotokoller". Dette er klientregistre som ble ført av hensyn til betalingen for pasientenes opphold.

Domsakter i saker hvor straffedømte er overført asylet til soning, finnes også i arkivet etter Dikemark sykehus. Enkelte er fra ca. 1850, men de fleste er fra 1900-tallet. Materialet har 60 års klausul.

Brevjournaler finnes for periodene 1841 til 1848 og fra og med 1867. Det er imidlertid uklart om disse inneholder all korrespondanse. Kopibøker finnes fra 1829 til 1841 og fra 1882 til 1887. For årene 1846 til 1866 finnes en egen kopibok for kassereren.

For årene 1847 til 1854 finnes en kontobok, hvor man blant kan lese om utgifter til iglepåsetning og årelatning under rubrikken sykerekvisita. Kassabøker finnes fra og med 1888. For årene 1893 til 1901 finnes også en protokoll for refusjon fra statskassa.

I Storgata 36 var sinnssykehuset samboer med arbeidsanstalten, og det er derfor ikke umulig at opplysninger om asylvirksomheten også finnes i de eldre delene av dettes arkiv.

TOBIAS 3/2002