[Oslo kommune, Byarkivet]

Anno 1902 - Bystyret for 100 år siden
En skulptur til besvær

I september 1901 fikk Kristianias borgermester et brev fra maleren Fritz Thaulow, som for tiden befant seg i Frankrike: "Jeg tillader mig herved at meddele Dem, at jeg skjænker min fødeby en bronsestatue af den franske billedhugger Rodin." Gaven vakte ikke udelt glede, og den ble gjenstand for en langdryg bystyredebatt i mai 1902.

Av Leif Thingsrud


Skulpturen Thaulow ville skjenke Kristiania, var en figur fra Rodins gruppe "De brave borgere fra Calais". Det var i Rodins atelier Thaulow hadde sett gipsmodellen til "Mannen med nøklene" og blitt slått av "hvor pragtfuldt den virkede alene". Rodin hadde også vært begeistret for planen og ment at statuen måtte stå på en rød granittblokk, skrev Thaulow, og fortsatte: "Den brave borger fra Calais har intet med Kristiania at gjøre, intet med friheden, med Eidsvold eller Norge. Han skal bare staa der og være god kunst, paa samme maade som Michel Angelos "David" i Kjøbenhavn og Cains tigere og panthere i Paris. God kunst passer overalt."

Formannskapets umiddelbare reaksjon var postitiv, og magistraten ba derfor Stadsarkitekten utrede mulige plasseringer, særlig på Egertorvet. Denne mente imidlertid at plassen var mindre egnet og foreslo i stedet en plassering ved Drammensveien eller på Wessels plass. I samråd med Thaulow ble plasseringen nå forelagt Bildende kunstneres fagforening. De mente at Egertorvet var rett sted, subsidiært krysset Pilestredet – Teatergata. I februar 1902 kom plasseringen opp i formannskapet, og med stort flertall innstilte man på plasseringen i Pilestredet, dersom Thaulow kunne godkjenne det.
Thaulow var skuffet, og mente at skulpturen måtte kunne få en plass i promenadestrøket. "Jeg kan ikke forstaa", skrev han, "at der ikke paa strækningen fra Skarpsno til posthuset, maa findes pladse nok, uden at man derfor gaar den nationale fremtidsskulptur iveien".

I et nytt møte, den 12. mars, holdt imidlertid formannskapet fast på plasseringen i Pilestredet, og det var dette forslaget Bystyret fikk på bordet. Debatten skulle i første rekke dreie seg om byen ville ha denne gaven på noen offentlig plass. Den meget kunstinteresserte medisinprofessoren Hagbarth Strøm, som representerte Høire, angrep direkte. Skulpturen var et stykke fransk historie, hevdet han, som ikke passet på noen av vår bys offentlige plasser. Den kunne derimot plasseres i en av parkene, og han kom senere med forslag om å sette den på St.Hanshaugen.

Venstres grosserer Peder Wium fulgte opp med forslag om plassering i Skarpsnoparken. Han begrunnet det med at skulpturen ikke var kunst for mengden. Den måtte derfor ikke stå på et sterkt beferdet sted, men "... paa et sted, hvor den kunde virke i ro, og da allerhelst paa et sted hvor den vilde kunde passeres forbi af tusinder af mennesker paa deres friluftsliv her i Kristiania ...".

Debatten fulgte ikke partipolitiske linjer. Høires generalmajor Fredrik Thaulow reagerte kraftig mot Strøms forslag, men kunne gjerne tiltre Wiums. Fru Ragna Nielsen, som var valgt inn på kvinnelista, mente at det vesentlige med en skulptur var hvilke omgivelser den ble plassert i, og hun gikk derfor sterkt imot plassen ved pølsefabrikken og såpeutsalget i Pilestredet. Arbeiderpartiets Ludvig Meyer foreslo en plassering ved Solli plass. Andre talere gikk inn i kunstkritikken og karakteriserte figuren som et anatomisk misfoster.

Sogneprest Klaveness var positiv i sin omtale av skulpturen, men gikk imot en plassering på Skarpsno, da den i så fall ville fortrenge den populære fontenen der. Han foreslo i stedet Sommerroparken, noe også arkitekt Victor Nordan sluttet seg til. Meyer endret da sitt forslag til "i eller ved Solli plass", og det var dette som ble vedtaket etter at Egertorget, Pilestredet og Skarpsno var blitt votert ned. I løpet av sommeren ble Rodins skulptur plassert i Sommerroparken, der den fortsatt står, selv om den de senere år har vært på utlån både til Høvikodden og Blåfarveverket.

TOBIAS 2/2002