Utopiene som ville endret byen
Konkurranseforslag og ideer

I Byarkivet er det bevart mange spennende tegningsutkast fra konkurranser gjennom 1800- og 1900-tallet og dokumenter omkring disse. Her finnes dekorative og utopiske løsninger; ulike ideer til byens utforming, gater og monumentale bygninger. Valgene mellom kuriøse, dekorative og funksjonelle forslag har vært retningsgivende for byen.

Av Line Monica Grønvold

Saker som gjelder konkurranser finnes som regel opplistet i kommunens saksregistre, med unntak av de tidligste årene. Materialet fra tidligere kommunale konkurranser ligger oftest ikke systematisk samlet. Arkivdokumenter og tegningsutkast fra kommunale konkurranser skal ifølge proveniensprinsippet tilhøre sitt opprinnelige arkiv. Ulike typer dokumentasjon om samme sak er likevel med tiden blitt liggende i ulike arkiver og institusjoner. Og deler kan ha gått tapt gjennom tidligere kassasjoner på ulike hold.

I Oslo, tidligere Kristiania kommune, ble offentlig byggevirksomhet vesentlig endret utpå 1800-tallet. Etter hvert som arkitektstanden vokste, kunne forslag til byggeløsninger innhentes fra flere forskjellige aktører. Og det kunne gjennomføres offentlige arkitektkonkurranser hvor forslagene fikk et nærmest likt utgangspunkt.

Tidligere hadde introduksjon og anbefalinger vært en vanlig inngang til offentlige oppdrag – helst avhengig av bekjentskaper eller navn. Én eller få særskilt utvalgte ble invitert til å levere forslag, som skulle vurderes av en engere krets. Tildeling av oppdrag bygget på erfaringer og tradisjon, men ble på samme tid begrenset til lukkede miljøer. Den som ble invitert, fikk levere tegningsutkast og kostnadsoverslag – og iblant fulgte det med et par ekstra forslag. Utøverene fikk liten eller ingen økonomisk inntjening av sine utkast, men det medførte økt faglig oppmerksomhet og mulighet til oppdrag. En del viktige byggesaker som ble behandlet i formannskap eller kommunestyre utover 1800-tallet vil bekrefte praksisen med direkte tildelinger av oppdrag til etablerte navn, for eksempel til stadskonduktør Grosch.

De anonyme forslagene
Konkurranseformen ble, så lang man kjenner til, tatt i bruk første gang i Norge i 1847 for Trefoldighetskirken. Neste store offentlige arkitektkonkurranse skal være holdt i 1855 og gjaldt en ny stortingsbygning. Fra 1884 til 1940 er mer enn to hundre arkitektkonkurranser kjent på grunnlag av presentasjoner i tidsskrifter. Antall deltagere lå i hvert tilfelle omkring ti-tyve før 1900. Spesielle konkurranser kunne ha større deltagertall; som i 1907 da ialt 69 forslag konkurrerte om Kongevillaen. Hovedvekten av konkurranser dreide seg om bygg i hovedstaden de første årene.

Konkurranseforslagene kan ofte ha likhetstrekk når det gjelder utforming, selv om oen forslag bryter med dette. Allerede de første akademiene som utdannet arkitekter, hadde presentasjonstegning som ledd i undervisningen. Forslagene kan bære preg av individuell stil, skolering, stilepoke, føringer for den enkelte konkurranse mm. Konkurranseforslagene måtte anonymiseres, med bruk av motto istedenfor signatur. Begrensninger i fremstilling kan eventuelt bli pålagt av samme grunn – for tydelig personlig strek kunne røpe den enkelte deltager.

Konkurransestilen begynte med en akademisk tynn strek; detaljrike tusjtegninger og gjerne ensfarvet (monkrom) skyggelegging i lavering eller akvarell, slik vi ofte finner tegninger i en klassisistisk stil. Etter den første konservative perioden, overtok kraftigere konturlinjer i nygotikkens tegninger. Senere ble modernismens minimalisme uten farvebruk vanligere.

Faglige organisasjoner og felles konkurranseregler støttet etter hvert de premiertes interesser i større grad. Gjennomføringen av konkurranser skulle følge regler som kunne sikre partenes rettigheter, både for innbyder og arkitekt. Arkitektene opprettet en egen organisasjon i 1874 og dette ble regulerende. Felles krav til utforming av konkurranseregler ble vedtatt, og offentliggjort i Teknisk Ukeblad 1907. Foreløpig var det ikke krav til at vinnerutkastet måtte legges til grunn for utbyggingen eller at deltageren bak vinnerutkastet skulle engasjeres som prosjektets utførende arkitekt. Vi vet at flere av kommunens førstepremierte konkurranseforslag ikke ble anbefalt eller utført.

Tegninger og kostnadsoverslag ble innlevert til vurdering i komiteer. Enten tegningene kommunen hadde ervervet var brukt eller ubenyttet, kunne de komme til nytte ved en annen og senere anledning – slik tilfellet var med et forslag til Johanneskirken. Byens magistrat foreslo å bruke noen av de innhentede tegningene til denne kirken for utforming av den nye Jacob kirke. Av den grunn skulle det være unødvendig å avholde arkitektkonkurranse for den nye kirken og bare justere tegningene litt.

Juryens syn og sammensetning kunne ha stor betydning for utfallet av konkurransene. Reglene fra 1907 bestemte at majoriteten av konkurransejuryene skulle ha arkitekturfaglig kompetanse, noe som ikke hadde vært et krav tidligere. Visse navn var gjengangere i konkurransejuryer rundt 1900, men senere deltok flere forskjellige. Den unge arkitekt Holger Sinding-Larsen var eksempel på en ledende norsk konkurransearkitekt. Han vant i alt seks konkurranser før han fylte tredve år og fikk for øvrig det store oppdraget med restaureringen av Akershus festning. Yngre fagfolk kom med i konkurransene fra 1920-tallet, noe som kanskje kan ha bidratt til en større åpenhet for nye strømninger i tiden.

Det forekommer også at luftige ideer og fremtidsvisjoner er blitt nedfelt på tegninger utenom de offisielle konkurransene. Dette kan være idyller som aldri ble virkelighet eller spennende tidsbilder på grensen til science fiction. Tilfeldige forslag og presentasjonstegninger som dette finnes også i Byarkivet – noen forslag kom utenfra, mens andre tegninger ble utformet i en fjern fortid ved kommunale kontorer.

"Økonomisk mest fordelaktige vinner"
I dag brukes flere prinsipper for tildeling av offentlige oppdrag, beroende på forhold som priser og monopolsituasjon. Som oftest blir forslag innhentet gjennom anbudskonkurranser. Men når nyere skolebygg og annet får skrikende behov for å gjennomgå omfattende bygningstekniske reparasjoner etter få år, kan det muligens indikere at de billigste tilbud ikke behøver å være like lønnsomt over tid.

Egne regler gjelder for tildeling av bygge- og anleggskontrakter i kommunen. Kommunale oppdrag kan i dag tildeles eksternt – til privatpraktiserende arkitekter eller andre aktører – gjennom direkte bestilling, anbefaling, anbud eller konkurranser – åpent eller lukket. Bestemmelsene for rekruttering og tildeling skal tilfredsstille strenge krav til konkurranse, kontroll, offentlighet osv. Bestemte tak på budsjetterte midler avgjør nødvendigheten av å utlyse oppdrag i hele EØS-området. Når det finnes få leverandører kan kunngjøring unnlates og konkurranseinnbydelse skje skriftlig til et begrenset antall – men oppdragsgiveren må vite det med sikkerhet ellers avholdes konkurranse. Det kan eventuelt settes grense for antall deltagere. Tildeling skal skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbud eller utelukkende laveste pris, ut fra kriterier som på forhånd er angitt i prioritert rekkefølge – f.eks. pris, kvalitet, teknisk verdi, estetikk, funksjon, service, oppfyllelsestid etc. Det kan skilles mellom tildeling ved: 1) åpen eller 2) lukket konkurranse – uten forhandling, 3) forhandlet konkurranse, 4) direkte anskaffelse eller 5) prosjektkonkurranse for plan/prosjekt som skal kåres av jury, for bindende eller innstillende avgjørelser, med eller uten premiering.

Fra bestillingsverk til konkurranser
Med utgangspunkt i noen få historiske byggesaker, skal vi nå se ulike former for tildeling av oppdrag.

Vår Frelsers kirke er gammel, men fremstår ikke idag som opprinnelig. Flere forslag til ombygging ble presentert i annet kvartal av 1800-tallet, men en del er også utført senere. Før den store ombyggingen rundt 1850 kom det inn forslag fra blant annet byggmester og branninspektør Andreas Christian Bentien, slottsarkitekt Hans Ditlev Fransiscus Linstow, stadskonduktør Christian Henrik Grosch med flere prosjekter og til slutt arkitekt Alexis de Chateauneuf med tegninger som oppnådde godkjennelse. De fleste av tegningsforslagene finnes dokumentert i Byarkivet.

Saken ble aktuell i 1834, med kjøpmann Jacob Juels forslag ved en generalforsamling i Selskabet for Christiania Byes Vel, om å få laget tegninger til endring av kirkens tårn. Bentien mottok en direkte henvendelse om dette kort tid etterpå, men søkte råd hos Linstow. Prosjektet ble ikke bifalt av byens representanter, kirkeverge eller kirkeinspeksjon. Penger kunne ikke bevilges.

I 1839 fikk Linstow selv en henvendelse fra kirkeinspeksjonen. Han laget et fullstendig restaureringsforslag og argumenterte for store endringer fordi kirken var lite hensiktsmessig i forhold til behovet. Hans forslag var for spesielt, nærmest østlig inspirert og byzantinsk i formen – tilsvarende et sett med sarte pennetegninger som vi nylig har funnet i Byarkivet. Begrunnelsen for de spesielle stilelementene skulle være at de lettere kunne anvendes til de eksisterende murene.

I 1846 henvendte kirkeinspeksjonen seg videre til arkitektene Grosch og Nebelong, etter direkte oppfordring fra formannskapet. Sistnevnte trakk seg, men Grosch utarbeidet flere forslag. Chateauneuf overtok imidlertid oppdraget, etter først å ha fått til oppgave å vurdere de tegningene Grosch hadde levert. Men kommunens generalregister over kommunerepresentantskapets beslutninger avslører ingenting om denne tildelingen av bygge- og restaureringsoppdraget, blant saker som gjelder kirkelige anliggender. Der finnes ikke formannskapsbeslutninger fra 1800-tallet. Dokumenter om byggesaken ligger i arkivene etter den tidligere Kirkeinspeksjonen.

Oppdraget med Trefoldighetskirken regnes som den første norske arkitektkonkurranse. Følgende deltagere skal ha blitt invitert: Linstow, Grosch, Johan Henrik Nebelong (ref. Oscarshall) og Heinrich Ernst Schirmer (ref. Gaustad asyl), samt Chateauneuf. Men kommunens generalregister viser ingen saker om konkurranse for Trefoldighetskirken. Sakstitlene forteller utelukkende at ny kirke skal oppføres og at en komité nedsettes til valg av kirketomt april 1849, og det gis bevilgning til tomt. En tilleggsbevilgning til tomt på Hammersborg ble deretter behandlet i juli. Allerede neste sak i mai 1850 gjaldt oppførelsen etter Chateauneufs plan. Da var oppdraget allerede blitt tildelt. Kirkeinspeksjonens arkiver kan belyse denne saken nærmere.

En annen sak som kan vise gangen i kommunens arkitektkonkurranser gjelder Uranienborg kirke, som Byarkivet har endel tegninger til. Også dette ble et av landets tidligste byggeprosjekter etter en alminnelig åpen arkitektkonkurranse. Men vinnerforslaget møtte uforutsette problemer. Oppstarten til byggeprosjektet begynte sommeren 1879. Magistraten fikk anmodning og myndighet av kommunebestyrelsen til å skaffe planer for tomteutnyttelse, bygningstegninger og et kostnadsoverslag for et kirkebygg til den nye menigheten. En bedømmelseskomité skulle omfatte et magistratsmedlem, formennene Rygh og Onsum, stadsingeniøren, stadskonduktøren, samt arkitektene Nordan og Trap-Meyer.

Formannskapet uttalte enighet med magistratens forslag om at bedømmelseskomiteen skulle avgjøre spørsmålet om eventuell plankonkurranse, før man innbød til konkurranse om selve kirketegningene. Reglene bestemte at hvert prosjekt skulle påføres selvvalgt merke og ledsages av lukket navneseddel. De beste utkastene skulle premieres med kr. 1000,- og 600,-. Hvis arbeidet ble antatt av representantskapet, ville det tildeles et tilleggshonorar.

Komiteen ønsket imidlertid ikke å anbefale noen av forslagene – heller ikke 1. premien – uten at forslaget gjennomgikk omarbeidelse. Straks etter fullført oppførelse, med løpende omarbeidelser, ble det dessuten meldt behov om utbedringer av mangler og feil i konstruksjonen. Samtidige kilder i Byarkivet dokumenterer hvordan arkitektkonkurransen forløp og endte. Balthazar Lange var arkitekt og kirken kunne innvies i 1886.

Babels tårn av grovt tømmer fra Frognerseterskogen
En senere arkitektkonkurranse skjøt fart med formannskapets beslutning 17. desember 1930. Da ble det gitt bevilgning til konkurranse om nytt tårn på Tryvann. Konkurranseprogrammet ble definert av byarkitekten og et skur med kiosk skulle inngå i prosjektet. Tårnet var tenkt oppført av tre, men det skulle gis anledning til å foreslå andre materialer og konstruksjoner. Rådmannen og skogutvalget tiltrådte byarkitektens forslag – "... dog således at de foreslår fastslått at tårnet skal opføres av grovt tømmer fra Frognerseterskogen". Formannskapet bifalt innstillingen Kommunens representanter i konkurransejuryen ble byarkitekt Harald Aars, sekretær Rastad og et tredje medlem som skulle oppnevnes av arkitektforeningen.

75 prosjekter innkom til den fastsatte fristen for konkurransen. Men ett forslag kom så sent at poststemplets dato og klokkeslett var avgjørende for at pakken ikke ble åpnet for deltagelse. Juryen hadde for øvrig bemerkninger i sin kjennelse om at fem av forslagene stred mot programmets krav til målestokk, materiale eller annet. Deltagelsen var anonym og lukkede konvolutter med hvert enkelte deltagernavn kunne først åpnes etter bedømmelsen. Prosjektene bar istedet fantasifulle motto som: "Din Adolf", "Blåfjell", "Fanden i nøtten", "Babels tårn", "X", "Stjernekikkert", "Skaufyr" og "Marvnisse".

Materialbehandling og formgivning var viktig for juryens vurderinger. Som skogtårn, ville det være unaturlig å gi byggverket en "raffinert bykarakter". Det ble lagt spesiell vekt på "en sund konstruksjon, at plattformene gir god anledning til rundskue og at trappene er gode." Vindeltrapper ble kritisert.

Utsiktsplattformene måtte ikke gi beklemmende følelse som på en veranda eller svalgang; og den nederste av disse måtte selvsagt ligge over tretoppene. Fremragende arkitektoniske arbeider kunne ikke alltid aksepteres i forhold til en del konstruktive og håndverksmessige krav – for eksempel ville laft være uegnet for å bygge høyt og kombinasjoner mellom ulike byggeteknikker som laft og reisverk ble ansett som forkastelig.

Juryens kjennelse ble meddelt skogutvalget den 7. januar 1932. Arkitekt Eyvind Moestue vant konkurransens første premie med sitt forslag under mottoet "Barfrø". Juryen var enstemmig om å la vinnerforslaget ligge til grunn for oppførelsen, med forbehold om kostnad. Nødvendige detalj- og arbeidstegninger ble antatt å koste kr 750,- i tillegg. Hvis materialer ble kjørt frem på vinterføre, kunne byggverket kanskje føres opp allerede samme sommer.

Byarkitekten oversendte en modell av vinnerprosjektet til rådmannen for 6. avdeling den 31. mars det året. Nå hadde arkitekten tatt i bruk stående panel, noe byarkitekten bifalt fordi det ville innebære en betydelig vinning i både estetisk og praktisk henseende. Tårnmodellen var fremstilt i tenkte omgivelser, antagelig med bruk av levende naturmateriale – arkitekten uttalte en smule frykt for at nålene ville falle av før formannskapet fikk studert modellen. Kanskje ble det heller ikke så tiltalende, for saken tok en ny vending.

Etter at rådmannen hadde sett modellen, uttalte han den 12. april at det: "... måtte være mer praktisk å opføre et åpent tårn nogenlunde overensstemmende med det siste utkast som byarkitekten hadde levert." Så ble ringen sluttet, ved at byarkitekten utarbeidet et nytt forslag i konferanse med bruksbestyreren. Rådmannen fant dette tilfredsstillende og anbefalte at det skulle godkjennes. Tårnet skulle reises av 16 mastetrær uten skjøt og kostnadene ble beregnet til et par tusen kroner rimeligere enn planlagt i konkurransen.

Et notat av 30.11. 1932 fra borgermesteren viser til at Tryvannstomten var overdratt fra konsul Heftye for å: "... være til almenhetens benyttelse som utfluktssted. Bystyret besluttet 2. mai 1889 å motta gaven på disse vilkår. Man har opfat-tet saken derhen at kommunen har i alle fall en moralsk forpliktelse til å sørge for at der alltid er et utsiktstårn på Tryvannshøiden." Av den grunn mente Borgermesteren at kommunen ikke kunne slippe forbi utgiftene til å oppføre et tårn der. Den 14. desember 1932 ga Formannskapet derfor en aksept for at kr 15 000,- kunne anvendes til et nytt Tryvannstårn, etter det sist utarbeidede utkast som ble godtatt. Resultatet ble at alt konkurransearbeidet var gjennomført til ingen nytte.

Kilder:
Trykte:
Sauge, Birgitte; “Arkitektur begynner på ark: Konkurranseutkast 1847-1940” I Arkitektur i Norge; årbok 1999 (red. Norsk Arkitekturmuseum; Bonytt 1999).
Regler for tildeling av bygge- og anleggskontrakter i kommunen (vedtatt 05.05.1999)
Oslo kommunes aktstykker
Utrykte:
Finansrådmannens sakarkiv
Byarkivets tegningsarkiv

TOBIAS 2/2002