Grundig om byens vannhistorie

Vann- og avløpsetaten fylte 125 år i fjor og benyttet anledningen til å gi ut en fyldig jubileumsbok. Her får vi historien om byens gamle vannledninger, de store kloakkene, renseanleggene, hullene i gatene og mye generell byhistorie.

Av Leif Thingsrud

Rekken av bokutgivelser ved kommunale etatsjubiléer er de siste årene blitt ganske lang, og man får nesten et inntrykk av at etatene kappes om å gi ut de flotteste bøkene. Det er all grunn til å glede seg over en slik edel kappestrid, særlig fordi bruken av forfattere med både historie-kompetanse og fagspesifikk kunnskap har blitt gjennomgående.

"Under byens gater" føyer seg godt inn i denne stimen. Forfatteren, Tor Are Johansen, er konservator ved Norsk Teknisk Museum og bruker sine store kunnskaper både om det rent tekniske og om samfunnsutviklingen omkring til å skape en lettlest og levende framstilling. Visst går det mange steder i detalj, slik at det blir studier i kommunal vedtaksprosedyre og et solid referanseverk for de tekniske sider ved Oslos vann- og kloakkhistorie, men først og fremst er verket en solid utlegging av hvordan kravet om at byen trengte rent drikkevann utviklet seg og hvordan byens myndigheter møtte dette.

Johansen gjør grundig rede for hvordan forståelsen av smittespredningen utviklet seg og trakk oppmerksomheten bort fra støv og stank til sikring av vannkildene. At tredve tusen fikk magesjau etter at man gravde ned innvoller og blod fra slakting av 250 sauer ved Maridalsvannet og andre eksempler gir et illustrerende blikk inn i vår nære fortid. Slike historier er med å forklare hvorfor det har vært så om å gjøre å få redusert bebyggelse og dyrehold i Maridalen.

Svært viktig var også kampen for å få spillvann og stinkende kloakk vekk fra gatene og ut i fjorden. I nyere tid er også kravet om en ren fjord og rene elver kommet, slik at man kan bade trygt på Bygdøy og vandre langs ei elv som i generasjoner bare hadde vært stinkende og grå. Historien om kloakknettet og renseanleggene legger derfor beslag på nesten halvparten av de drøyt to hundre tekstsidene.

Boka er gjennomillustrert, med fotografier, plansjer, kart og mange utsøkte tegninger fra etatens eget arkiv. Det er derfor noe påfallende at den fyldige kildeoversikten ikke nevner én eneste utrykt kilde. Forfatteren har da vitterlig brukt både Byarkivet og etatens eget arkiv. Fotografiene, som spenner fra glimrende profesjonelle svart-hvitt-arbeider fra forrige århundres ungdom til nye fargesprakende amatør-snapshots burde det også stå fotografens navn ved. Bare å henvise til arkiv eller billedbyrå er svakt, særlig når bildene finnes i flere arkiver eller samlinger, og man bare ved noen klikk på Byarkivets nettsider kan finne de samme bildene og fotografens navn. Men disse innvendingene til tross: Billedmaterialet er fyldig og variert, og boka har en luftig og tiltalende design.

Vi skal være forsiktige med å dele ut medaljer i klassen for etatenes jubileumsbøker. Men Vann- og avløpsetatens bok setter, med sin grundighet, leservennlighet og gode balanse mellom etatens indre historie og sektorens ytre historie, i alle fall lista høyt for etater som senere måtte sysle med bokplaner.

TOBIAS 1/2002