Arkiv og museum på Shetland
Kulturbygging i EUs ytterste fjæresteiner

Asterix tar styrkedråper når han skal kjempe mot romerne. Når man skal styrke innsatsen for å bevare bosettingen i EUs ytterste fjæresteiner, satser man på identitet, uten å legge skjul på de nordiske bånd. Det lokale arkivet og museet på Shetland er viktige bære-bjelker i denne kulturbyggingen.

Shetland - eller Hjaltland som det het i eldre tid, og ennå heter i firmanavn og det offentlige boligselskapet - burde ha en plass i nordmenns bevissthet. For vi hadde felles historie i innpå 700 år. Som mange vil huske fra skolens historietimer, var både Shetland og Orknøyene under "Norgesveldet", et heller løst sammenvevd "kolonirike", politisk sett, som forvitret sakte men sikkert.

Men i kulturell forstand, er Shetland et godt eksempel på tradisjonenes overlevelseskraft; og suger fortsatt næring fra sin fortid, også med mye skotsk islett. Men den nordiske ballasten er sterk, i dialekten, og helt dominant i stedsnavnene. Den er også nærværende i tilvirkning av de berømte ullproduktene strikket og vevd med mange norrøne mønstre. Ikke mindre bemerkelsesverdig er trebåtbyggingen i velprøvd teknikk, som vi kjenner fra våre felles forfedre. Bevissthet om bakgrunnen lever hos øyfolket; som feirer 17. mai og velger norsk på skolen.

Kulturbygging for oljekroner
Under ildfestivalen Up Helly Aa hvert år i januar brenner man et selvbygd vikingskip, av det mer spektakulære av folklore i sin gate. Arkeologi, vikingkultur og nordisk språkarv leser man om alt i turistbrosjyren. Maurice Mullay, sjef for turistorganisasjonen, forklarer den særlige identiteten med befolkningens tøffe fortid, hjaltlendingene mistet både odel og rettssikkerheten under et hardt skotsk føydalstyre, og de nye jordeiere - The Lairds - fordrev leilendingene fra jordlappene for å få mer "rasjonelt" sauehold på 1800-tallet.

Kulturturismen gir i dag inntekter til omlag 950 av 23 000 innbyggerne. Både fiske og jordbruk opplever noe stagnasjon, mens havbruk og tradisjonell husflid er vekstnæringer. Shetland Islands Council - øyenes fylkesmyndighet - har en sterk rolle i skotsk lokalforvaltning, og later til å ha en finger med i det meste. På hver lokale fergestrekning, og dem er det mange av, står våpenskjoldet på fergepipa: med et vikingskip og Magnus Lagabøtes devise: "Med lögum skal land byggja". Gammelnorsk er god latin her ute i Atlanteren.

På Shetland sluses olje- og næringslivspenger inn i almennyttige formål gjennom et stort velferdsfond, uten skjeling til inflatoriske utslag. Blant de største avtakerne er The Shetland Art Trust og Shetland Amenity Trust, som igjen sluser midler til institusjoner, prosjekter og grupper med lokal tilknytning, ikke minst med næringsutvikling, lokalhistorie og slektsgransking for øyet.

Den skotske sjefen for biblioteket på Shetland, Mr. Garden, forteller om en boom for lokalhistorie og familiegransking de siste 20 år. Utenom attraksjoner som Jarlshof og Old Scatness på sørspissen, ventes de nærmeste år arkeologiske nyheter fra den nordligste øya - "The Viking Unst project" - hvor danske arkeologer har spilt en viktig rolle.

Shetland Museum
Shetland Amenity Trust forbereder en større kulturell rokering over en 4-5 års periode, som resulterer i at museet og Shetland Archives flytter til et nybygg i havnen ved siden av Lerwicks pittoreske 1700-talls "Lodberries". Alt i høst flytter biblioteket inn en nedlagt kirkebygning, og museet får utvide utstillingene. Det lokalt initierte museet ble stiftet i 1966, da man fikk reist bygningen ved Hillhead, på høydedraget parallelt med havnen og handlestrøket, The Commercial Street. Den godt kjente attraksjonen Jarlshof, med et stort norrønt langhus, ivaretas av den nasjonale organisasjonen Historic Scotland.

Museumstanken hadde bakgrunn i lokal forurettelse over at arkeologer tok lokale funn med seg til Edinburgh. Og verre ble det, da en sensasjonell pikter-sølvskatt kom for dagen i 1958 i den lille kirkeruinen på St. Ninians Isle: 28 artefakter med fin siselering og form, gjemt under kirken på den tid vikingene dukket opp. De utstilte gjenstander er i dag replikaer av originalene, men severdige smykkebutikker har også laget mange fine kopier.

Ellers viser museet et tverrsnitt av øyenes historie, og har en egen landbruksavdeling lenger sør på Mainland (betyr meginland, gn. for stor): "The Croft museum".

Shetlands-Larsen - en levende historie
Shetland-Larsen og Marinen med baser på Shetland under siste krig, har betydd mye for samfølelsen med Norge. Samfølelsen videreføres med en rik kontakt, gjennom dagens oljevirksomhet, havbruk og fiskerier. Krigsminnet holdes levende ved Lunna House - "Norwegian resistance museum" - og i det lille muset i Scalloway (gn. Skallavág, i eldre tid hovedstad).

Den siste gjenlevende norske krigsdeltaker, som ble her etter krigen, Kaare Iversen, har i år utgitt erindringsboka "Shetland bus man", som har fått gode kritikker. Klassikeren er "Shetland bus" av David Howart, som er sjef for Lunna House. Sistnevnte har vært salgstopp på Shetland i to år. Øysamfunnet leser lokale bokutgivelser, med dikt og romaner på dialekt og lokalhistoriske bøker, og i Shetland Times bookshop nede i Commercial Street står samtlige sagaer oppstilt i engelsk oversettelse.

The Shetland Family History Society har kontorer i Lower Hillhead i Lerwick, like ved biblioteket, og er et funn for slektsgranskere. Her har man folketellinger, kirkebøker, andre registre og oversikter - om man ikke bare ganske enkelt vil slå av en prat.

Shetland Archives
Til slutt i denne rundtur til kulturelle merkesteiner ute i Atlanteren, banker vi på i et beskjedent ett-etasjes hus, grått og steinbygd som de fleste her i byen. Arkivet er plassert ved en av to hovedgater, King Harald Street. Den andre heter betegnende nok St. Olafs street, og løper parallelt med førstnevnte.
Arkivet ble opprettet ved et lovvedtak i 1974 om regionale arkiver, og historikeren Brian Smith har ledet det nesten fra starten. Her skal man på vegne av staten oppbevare lokale myndigheters forhandlinger og utredninger. Mye annet materiale samles fra institusjoner, foreninger og private, og mye mottas som donasjoner. Brian Smith har selv gjort en innsats for å hentet lokale dokumenter fra sentrale arkiver; og er man komplett? Hva med originaldokumenter fra norrøn tid?

- I dag er hovedmaterialet her hos oss, faktisk alt relevant fra 1400-tallet til i dag, sier han. Vi har ikke så mye materiale fra før 1469, anslagsvis tyve dokumenter på det gamle språket, sier Brian Smith. Han er selv aktiv historieforsker og forfatter, og har fått utgitt to tekstsamlinger, "Shetland documents". Bind 1 dekker 1195-1579. Der gjengis alt det har vært mulig å spore opp av med relevans for Shetland i arkiver i København, Oslo, London, Edinburgh ... Originalteksten gjengis på engelsk.

Tidligere i år har Brian Smith publisert en antologi basert på egen forskning: "Toons and tenants : settlement and society in Shetland 1299-1899", der odelsforhold og myter knyttet til fordeling av land analyseres. Han starter med det eldste kjente dokument på "norn" fra 1299, fra den lille øya Papa Stour (på gn. = "store prest") nord for Mainland. Hva med norske historikeres interesse for disse bidragene til en fjern, men felles historie?

- Noe av vårt materiale burde være av interesse for skandinaviske historikere, og vi har mye som bør ha verdi for generell kulturhistorie, og for språkforskere. Av de norske historikerne har Steinar Imsen og Knut Helle vist interesse for mitt arbeid, og Imsens "Norsk bondekommunalisme" har en hel seksjon om Orknøyene og Shetland i middelalderen. Interessen for den felles middelalderbakgrunnen burde vært større i hele Skandinavia, og jeg ville verdsatt en faglig anmeldelse av "Toons and tenants" - i et norsk historietidsskrift.

Det betydeligste bidraget til å samle inn og dokumentere det gamle språket ble gjort av den færøyiske språkforskeren Jacob Jacobsen før forrige århundreskifte. En samlet utgave utkom i 1934. Var dette språket mye likt færøyisk, og vet man egentlig når folk sluttet å snakke det?

- På Shetland snakket ingen "norn" etter 1700-tallet, sier Brian Smith bestemt. Vi tror ikke det liknet mye på færøyisk, men vi kjenner verken uttalen eller strukturen på det lenger.

Når arkivet og museet får nye lokaler i Lerwicks havn i 2005, vil begge parter få bedre arbeidsforhold og presentasjonsmuligheter. Så fin institusjonsbygging med så glatte oljepenger, det bør Norge lære av! Lengst ut på bryggekanten vil man finne et naustliknende tilbygg, som skal romme en samling trebåter, i en stil man kjenner godt på Vestlandet.

"The Youll in The Noust", det er lokal dialekt for: "jolla i naustet!" Slik heter det ennå, her ute i "Haaf"-gapet.

TOBIAS 4/2001