En industriarbeidsplass for kvinner
Nydalens Compagnie til Byarkivet
Byarkivet har vært så heldig å få overta arkivet
etter en av de eldste og største industribedriftene i Oslo. Nydalens
Compagnie var en tid Norges nest største fabrikk ut fra antall
ansatte. På det meste hadde over tusen personer sitt virke i fabrikklokalene
i Nydalen, og i all hovedsak var dette kvinner.
Av Hilde Lange og Ellen Røsjø
Nydalens Compagnie var landets største tekstilfabrikk og ble opprettet
i 1845 som et interessentskap under navnet Nydalens Spinderi. Firmaet
eide etter hvert en betydelig andel eiendommer og hadde i 1945 til sammen
505 mål. Det første spinneriet var ferdig i 1847 og ble drevet
med arbeidskraft fra England som lærte opp norske arbeidere. I 1864
begynte Nydalens Compagnie med eget veveri og senere fargeri og blekeri.
Initiativtaker til spinneriet i Nydalen var grosserer Adam Hiorth som
ble den første fabrikkbestyrer. Det første interessentskapet
bestod ellers av fogd Ole Gjerdrum, grosserer Hans Gulbranson, disponent,
og ingeniør Oluf N. Roll. Selskapet ble aksjeselskap og fikk navnet
Nydalens Compagnie i 1867.
Fra kvinnearbeidsplass til eiendomsforvaltning
I 1896 var det til sammen ett tusen mennesker som hadde sitt virke i Nydalens
Compagnie. Det var 742 kvinnelige arbeidere, av disse var 80 under 18
år. Ingen kvinner arbeidet som formenn eller i administrasjonen.
Av mannlige arbeidere var det 164, og 52 av dem var under 18 år.
I 1909 var Nydalens Compagnie, med sine 1053 ansatte, Norges nest største
fabrikk ut fra antall ansatte.
Utover på 1950-tallet ble tekstildriften trappet ned med mer fokus
på forvaltning av eiendommer og utleie av lokaler på fabrikkområdet.
I 1963 var det slutt på tekstilvirksomheten, og Nydalens Compagnie
ble et rent eiendomsselskap. I 1992 ble det slått sammen med Investa
Eiendom, og i 1996 ble eiendommene i Nydalen solgt. Selskapet fusjonerte
med Linstow Eiendom AS i 1998 og skiftet navn til Linstow ASA.
Kilder nesten tilbake til starten
Arkivet etter Nydalens Compagnie omfatter perioden 1846 - 1987 og utgjør
åtte hyllemeter. Hovedbøkene og en del regnskapsserier går
tilbake til 1846. En sentral kildeserie som forhandlingsprotokoller går
tilbake til 1849. Det var ikke mulig å gjenfinne arkivets opprinnelige
ordning, muligens har det vært ordnet flere ganger. Noe av arkivet
var likevel ordnet i esker/permer/pakker påført navn og år.
I den grad dette var overensstemmende med innholdet er denne ordning beholdt.
Spesielt sakarkiv, eiendomsforvaltning og skatt inneholder enkelte avisutklipp
og annet som ikke er skilt ut fordi det belyser saken.
Arkivet inneholder for øvrig protokoller, kopibøker, sakarkiv
fra 1850-1983, med blant annet generalforsamlingens korrespondanse (ikke
1948-1966), reglement og ordrekorrespondanse (1858-1862) og regnskap.
Personalforvaltning består av attester, pensjonistfondet med navn
på mottakere av pensjon og lån, korrespondanse med ansatte,
rettssak angående oppsigelse mm. Blant trykksaker og avisutklipp
finnes en del større avisartikler om Nydalen og Nydalens Compagnie.
Fotografier, i hovedsak fra perioden ca 1920-1980, er tatt ut, avfotografert,
registrert og skannet. Motivene er for det meste av forskjellige maskiner
i produksjonshallene. De fleste fotografiene er dessverre uten mennesker.
Men det er enkelte bilder av menn og kvinner i arbeid ved maskinene, på
kjøkkenet og i utsalget, på vei til jobb og på vedkløyving.
Et av bildene er av Oline Stokke som var den eldste veversken på
fabrikken i 1919. Hun begynte på Nydalens Compagnie i 1864, 13 år
gammel. I tillegg er det noen bilder av et litt annet Nydalen enn i dag,
bl. a. noen fine bilder av arbeiderboliger som fortsatt finnes på
oversida av Ringveien. Det er også bilder av fabrikkens to elektriske
lastebiler. Alt i alt er fotografiene antakelig mest av interesse for
dem som er spesielt interessert i ulike maskiner til tekstilindustrien.
Kilder:
Nydalens Compagnie 100 år 1845 - 1945
Årsberetning 1997 for Nydalens Compagnie ASA og Linstow Eiendom
AS
www.ssb.no/us
TOBIAS 4s/2001
|