Branntakster forteller industrihistorie

Byarkivet har flere branntakster over Thunes Mekaniske Værksted på Skøyen. Fire av dem er tatt opp over en periode på knappe tolv år og viser i detalj hvordan dette industrianlegget ble bygd ut, og hvilke maskiner som befant seg i hver eneste av verkstedhallene. Flere av Oslos og Akers industrianlegg er dokumentert på samme måte. Sammen med eldre fotografier er takstene en sentral kilde til Oslo-industriens tekniske historie. Arkiver som kunne fortelle når og hvor bedriftene kjøpte sitt maskineri, er bare unntaksvis bevart.

Hvis du ser litt nøye på gamle lokomotiver, dampmaskiner eller papirmaskiner finner du ofte et ovalt lite skilt som forteller at du står foran et produkt fra A/S Thunes Mekaniske Værksted på Skøyen. Rett ved Sjølystsenteret og jernbanestasjonen ligger fortsatt verkstedhallene hvor maskinene ble skrudd og klinket sammen. På det meste, på 1950-tallet, arbeidet det seks hundre mann her ute. I 1976 ble den siste rest av produksjonen flyttet til Tranby i Lier, som Kværner-Eureka. Og der er man i ferd med å legge ned de siste restene av bedriften i disse dager. Lokalene på Skøyen er i stedet blitt fylt av kontorer, småindustri, spisesteder og butikker.

Landsted for apoteker og duer
Før Thune kjøpte eiendommen Kjellebekk på Skøyen hadde stedet i mange år vært landsted for rike Kristiania-borgere. På 1830-tallet het eieren Svend Mostue. Da den første branntaksten over bygningene ble tatt opp i 1876, var det apoteker Hans von Ditten som eide stedet. Den faste boligen hans lå i Akersgata, der VG-bygget ligger i dag. Og det kalles fortsatt Ditten-kvartalet.

Det apotekeren fikk forsikret i 1876 var en hovedbygning, et uthus og et duehus. Hovedbygningen var 24 alen lang, 16 alen brei og 9,5 alen høy, oppført av furutømmer. På taket var det blå glassert takstein. Uthuset var, som uthus flest, av bordkledt bindingsverk. Det målte 33 x 16x 7,5 alen og inneholdt blant annet stall og vognremisse. Det hele ble taksert til 5280 daler species.

I 1891 døde apoteker Ditten, og i neste takst, fra 1899, er det verkeier Andreas Thune som står som eier. Hovedbygningen var blitt påbygd verandaer og et firkantet tårn. Uthuset sto der som før, mens duehuset var revet.

Kjelesmie med 41 maskiner
Andreas Thune var bare 23 år gammel da han i 1871 overtok bedriften hans far og bestefar hadde bygd opp. Begge to hadde vært smeder, og drev en tradisjonell håndverksbedrift, først i Drammen og senere på forskjellige adresser i Kristiania. Omkring 1870 var de i Ruseløkkveien 8 og 10. Andreas Thune flyttet straks virksomheten til Munkedamsveien 3b og 5b. Der begynte han en storstilt produksjon av landbruksmaksiner og etter hvert også dampmaskiner og lokomotiver.

Lokalene i Munkedamsveien ble etterhvert trange, og i 1901 begynte Thune å bygge nye verkstedlokaler på landstedet sitt. Byen hadde vokst, slik at det både ble dyrt og upraktisk å holde til i det som var i ferd med å bli et bedre sentrumsstrøk. Og på Skøyen gikk jo jernbanen like ved.

Branntaksten fra november 1901 viser at hovedbygningen og uthuset sto der som før, men i tillegg var det kommet opp tre nye bygninger. Den største var ei kjelesmie. Bygningen var oppført i mur og tekket med bølgeblikk. Den ble målt til 57,2 x 30,2 x 6 m med en tre meter høy overbygning i hele lengden. På nordsiden var det flere tilbygg: et kjele- og maskinhus, et spiselokale med pussede vegger, et dreierverksted og et kontorbygg.

Maskinene er nøye spesifisert. I kjelesmia fantes en hydraulisk klinkemaskin (engelsk med akkumulator, trykkpumpe og trykkrørledning), skruskjæremaskin, fire boremaskiner, dobbelt smergelskive, to fresemaskiner, slipestein, rettemaskin, fire svingkroner, platevals, platehøvel, lukkemaskin, elektrisk travellingkran med løpeskinner osv. Hele 41 objekter er spesifisert.

I maskin- og kjelehuset fantes en Bobcok Wilcox vannrørkjele, vertikal compound dampmaskin, forvarmer, to Worthington damppumper, dynamo type SB 110 volt med 550 omdreininger pr minutt osv.

Det andre nybygget var et eget akkumulatorrom av mur, det tredje et lokomotivoppstillingslokale. Også det var av mur, men i motsetning til de andre var det utvendig pusset. I tillegg ble det taksert en maskinpipe og utvendige elektriske ledninger. Den totale takstsummen ble kr 402 890,-.

36 siders liste over fast inventar
Høsten 1903 var all virksomhet i Munkedamsveien avviklet, og lokalene leid ut. Et halvår senere ble det på nytt tatt opp branntakst på Kjellebekk. Nye fabrikkbygninger var kommet til, slik at de utgjorde en sammenhengende bygningsmasse. I takstene kan vi lese et komplett industrianlegg. Total takstsum var kr 961 220,-.

De to neste takstene er fra oktober 1911 og juni 1913. De er på henholdsvis 35 og 36 sider med detaljert spesifisering av maskineri og andre innretninger. Takstsummen ble også stadig skrevet opp. I 1911 var den kr 1 641 670,-, i 1913 kr 1 959 380,-.

Takstforretningene var et resultat av takstmennenes og de maskinkyndige assistentenes grundige og nitidige registreringsarbeider. Hele dagen gikk med til gjennomgangen av alle bygningene. Og det kostet. I 1913 kom utgiftene til selve takstforretningen på kr 508,-. Men da sto anlegget fullt ferdig, og det var ikke behov for nye takster. Det ble også lempet på kravet til detaljert spesifisering av maskineri. En skade- og en utbedringstakst ble tatt opp i 1944, og en omtaksering fant sted i 1948, men disse gir ikke så detaljerte opplysninger som de tidlige takstene.

Kilder:
Utrykte i Byarkivet:
Branntakstprotokoller for Vestre Aker og Ullern

Trykte:
Norsk Biografisk leksikon
Oslo Byleksikon
Kristiania Adressebok

TOBIAS 4/2001