Norske slekter dataregistreres

"DIS" står for "Databehandling i slektsforskning", og foreningen DIS-Norge har som formål å hjelpe datafrelste slektsgranskere med å utvikle hobbyen og å utveksle slektsdata. Et viktig hjelpemiddel her er organiseringen av DIS-treff, som er en stor database hvor medlemmer som gir bidrag, kan hente ut data andre granskere har lagt inn på de samme slektene.

Av Leif Thingsrud

– Drøyt åtte hundre personer har sendt inn sine slektsdata i form av Gedcom-filer, forteller DIS-treffansvarlige Alf Christophersen. Det vi gjør er å vaske filene, slik at ikke opplysninger om nålevende personer og deres nærmeste kommer med. Dataene legges så inn i en stor database og vi kjører dem mot det som ligger i basen fra før. Bidragsyteren får da tilsendt en zip-fil med resultater. I de tilfellene noen har registrert slektsforbindelser på de samme personene tidligere, får man muligheten til å logge seg inn i basen og klatre i disse slektstrærne. Man får også opplyst hvem som har lagt inn dataene, og så kan man ta kontakt og i alle fall unngå å bruke tid på å lete etter ting andre har funnet.

I alt antar Christophersen at DIS-treff-basen har registreringer på ca. en million nordmenn fra 1500-tallet og til tidlig 1900-tall. Tallet er noe usikkert, da det ofte finnes flere registreringer som åpenlyst er samme person, og mange tilfeller der det er mulig at forskjellige registreringer er samme person. Fra første halvdel av 1700-tallet finnes det pr. i dag 539 000 registreringer. I og med at folketallet den gang ikke var større enn drøyt halvmillionen, må det bety at en ikke ubetydelig del av Norges daværende befolkning finnes i basen.

Også DIS-Sverige har bygget opp en tilsvarende database, og i Danmark ligger man i startgropa. Planen er å integrere disse basene over tid, men det krever en omorganisering, da det i dag sitter en registeransvarlig i hvert av landene.

TOBIAS 3/2001