Tippoldemora di er på nettet

I løpet av få år er store mengder eldre persondata blitt tilgjengelig for hvermann gjennom Internett. Fra PC-en hjemme kan man søke seg gjennom folketellinger, skattelister og etterhvert også en god del kirkebøker i inn- og utland. Og det meste koster heller ikke mer enn tellerskrittene – takket være arkivmyndighetene og et stort korps av ivrige slektshistorikere. Antallet nettsteder hvor informasjon kan finnes er imidlertid stort og krever at man bruker en del tid på å orientere seg.

For dem som gransker slekt i Norge er Digitalarkivet blitt "stortorvet" på nettet. Sidene er opprettet av Arkivverket og Universitetet i Bergen, mens dataene er klargjort gjennom Registreringssentralen for historiske data. Grovarbeidet med å skrive inn data ble gjort i form av et sysselsettingsprosjekt, kalt "Teleslekt", av folk som ble overtallige da Telenor la ned en rekke lokalkontorer. Å skrive nøyaktig av noen hundretusen eller en drøy million navn med fødselsår, yrke med mer krever imidlertid adskillige årsverk. Det vil derfor være ren utopi å få alle personhistoriske kilder digitalisert.

Mange av de viktigste kildene er allikevel tatt. Digitalarkivet inneholder de "klassiske" folketellingene fra 1801, 1865 og 1900 komplett, og etterhvert blir også de øvrige statlige tellingene lagt ut. Av 1875-tellinga er foreløpig mye fra Akershus klart, av bytellinga i 1885 er flere byer tatt, og fra enkelte kommuner er også 1891-tellinga ferdig registrert.

Nettstedet gir også adgang til Digitalpensjonatet, hvor en lang rekke privatpersoner og institusjoner utenom Arkivverket har lagt ut et bredt spekter av kilder. Foreningen DIS-Norge er sentral i dette arbeidet, men mye av det nitidige punchearbeidet utføres i regi av enkeltpersoner eller grupper innenfor forskjellige historielag. Av kildene i Oslo byarkiv er bare et register over innleverte borgerbrev lagt ut. "Christiania Borgerbok 1698 - 1799", som kommunearkivar S. H. Finne-Grønn lot trykke på 1930-tallet, men hvor originalen ligger i Statsarkivet, er også på nettet. Boka gir en oversikt over dem som tok borgerskap i Christiania i det drøye hundreåret.

Spredte data
Hovedtyngden av materialet i Digitalpensjonatet er allikevel skattelister, kirkebøker og emigrantprotokoller. Og mengden av slikt materiale øker stadig. Hver eneste uke legges to til fire nye kilder ut, men hva som kommer er helt avhengig av hvor det finnes ildsjeler som gjør dette arbeidet. I Buskerud er det f.eks. mye fra Eiker, Modum og Sandsvær, mens det fra de øvrige kommunene er heller tynt. I det store og hele er det på Vestlandet arbeidet er kommet lengst, mens det i de østre delene av Østlandet og i Trøndelag er gjort minst.

De eldste kildene som finnes i Digitalpensjonatet, er skattelister for Sunnhordaland og Nordhordaland fra 1519. Tilsvarende lister fra 1563 er lagt ut for de samme bygdene samt for Hardanger, Sogn og Fjordane. I det hele tatt finnes det der en masse skattelister fra Vestlandet, noen spredte fra oslofjordsområdet, ingen ting fra Sørlandet og indre Østlandet. En matrikkel for Brønnøy fra 1697 er alene fra Nord-Norge, og en skatteliste for odelsgårder i Overhalla i 1696 er Trøndelags representant.

Digitalpensjonatet har etterhvert også fått et godt tilbud av kirkebøker, men utleggingen er skjedd uten noen samlet strategi. Mange dåpslister fra Buskerud og Troms er kommet, og fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Finnmark også en del. Fra resten av landet har de fått svært lite. Konfirmantlister finnes det bra med fra Hordaland, ellers svært lite, og også vielseslister har hordalendingene bidratt mest med. Men en del er også kommet fra Vestfold, Sogn og Fjordane og Troms. Av begravelser er mye registrert i Hordaland og Sogn og Fjordane, en del også i Oppland, Telemark og Troms.

Emigrantprotokoller finnes også i Digitalpensjonatet. Det har fått med bøkene fra de fleste havnene hvor amerikabåtene anløp. Av skifteregistre har det derimot bare bli lagt inn spredte registreringer fra Vestlandet og våre to nordligste fylker. Men her som ellers må brukerne følge nøye med, for stadig kommer det nye registreringer inn på sidene. Om noen måneder kan situasjonen for viktige kildegrupper være helt endret.

Digitalarkivet gir også muligheten til å klikke seg inn i lister over nordmenn i amerikanske folketellinger. 1850-tellingen er ferdig registrert. Av 1860-tellingen finnes Wisconsin og Texas, av 1870-tellingen bare Texas, mens det av 1880-tellingen finnes registre for hele tretten stater.
Registre over dødsfall i Norge ligger også i Digitalarkivet. Dette er konvertert fra de databasene skifterettene har. Årene 1995 til 1999 er komplette på nettet, mens 1993 og 1994 bare finnes for enkelte distrikter.

Alle kildene i Digitalarkivet og Digitalpensjonatet er avskrifter av originalene. Og de er gjort søkbare. Vet du at tippoldemor het Sofie Hansdatter og var født i 1842, vil du raskt kunne få opp lister over alle kommuner i Norge hvor det ved tellingen i 1865 fantes noen med det navnet. Et tastetrykk til, og du får opp en oversikt over en kommune og alle de Sofie Hansdøtre som fantes der med yrke og fødselsår. Finner du ei som passer, gir neste klikk deg avskriften av tellingslista hvor hvor hun og den husstanden hun tilhørte er ført inn.

Mange nettsteder
Alle historiske kilder ligger imidlertid ikke på Digitalarkivet. Ved å gå i forskjellige institusjoners og enkeltpersoners hjemmesider kan man finne mye mer kildeinformasjon. Norsk Slektshistorisk Forening har lagt ut lister over immigranter i Norge og mange kilder om Oslos befolkning fra 1624 til 1814, blant annet en del skattemanntall fra 1700-årene.

Opplandsarkivet har blant annet lagt ut mange kirkebøker i digital form. Så når man ikke finner mye fra det fylket i Digitalpensjonatet, skyldes det altså ikke at materialet ikke er lagt på nettet, men det ligger et helt annet sted.

I tillegg til de typiske slektskildene finnes også en rekke andre historiekilder på nettet. I et samarbeidsprosjekt mellom universitetene, noen høyskoler og Registreringssentralen for Historiske data er det digitalisert en rekke kilder gjennom "Dokumentasjonsprosjektet". Her finnes blant annet registre til tingbøker og avskrifter og register til Diplomatarium Norvegicum. Bak den siste tittelen skjuler det seg en samlet utgivelse av norske middelalderbrev.

Mye kan fåes mot betaling
At personalhistoriske data ligger søkbare på nettet er selvsagt ikke noe særnorsk fenomen, men Norge ligger langt framme her. I Danmark har Utvandrerarkivet lagt ut lister over dem som utvandret fra og via danske havner, mens det i Sverige ikke er gjort mye i offentlig regi. Foruten i Norge er det først og fremst i Skottland at det offentlige arkivverket har gått tungt inn med å legge ut folketellinger, kirkebøker og skifter på nettet. Men til forskjell fra i Norge må man her betale for tjenestene. Også i USA er lite gratis, da de fleste av nettstedene er kommersielle. Men mange av de norske menighetene der kan man søke gratis på i vårt hjemlige digitalarkiv.

De amerikanske arkivene arbeider også med å legge folketellinger ut i skannet form. Man får da originalhåndskrifta opp på skjermen i stua. I Sverige planlegges det å skanne eldre kirkebøker. Men det blir noen millioner sider, så det krever en heller kraftig dataserver både for å få lagret alle gigabytene og for å håndtere de tusenvis av slektsgranskere som vil sitte hjemme i stuene og lete etter dåpen til tippoldemora si.

I tillegg til nettstedene med digitaliserte eller skannede kilder finnes en rekke nettsteder med bearbeidede slektsdata. Mormonerkirken har lagt ut databaser med 400 millioner navn på sine sider – www.familysearch.web. Og de er ikke alene. Rootsweb og Cyndis liste er kjente internasjonale nettsteder, og her hjemme arbeider DIS-Norge med å koble sammen slektsdata.

Svært mye ligger fortsatt bare ute på ivrige slektsgranskeres hjemmesider, og det er vanskelig, om ikke umulig å skaffe seg oversikt. Det kommer dessuten stadig nye nettsteder, og etablerte steder legger ut nye kilder og registre. Tross denne kildestrømmen ligger nok mulighetene for helt å slippe lange dager med ørkesløse blindsøk på arkivenes lesesaler et stykke fram i tid, men slektsgranskning er i ferd med å bli en hobby også for mennesker med normal tålmodighet.

TOBIAS 3/2001