Delikat om byen som var

"Når jeg kommer til en ny by i utlandet, spør jeg alltid om de har en "gamleby". For meg er en "gamleby" det beste utgangspunktet for en hyggelig ferie. Jeg elsker å rusle i de smale, brosteinsbelagte, helst bilfrie gatene, omkranset av lave hus i tre og bindingsverk, med en kafé her, en restaurant og en butikk der."

Det var vemodet over de tapte bygningsmiljøene i Oslo og det forsvunne landskapet i byens nære omegn som var temaet for Beate Muris artik­kelserie i Aftenposten, som i fjor kom ut i form av en delikat bok. I femten små kapitler slentrer journalisten gjennom strøkenes historie, godt illustrert av fotografier fra "før" og "nå".

I forhold til boka "Oslo før og nå" fra 1992, som lot sin fotograf stå mest mulig der hans forgjenger sto en, to eller tre mannsaldre tidligere, har Muri valgt et mye friere oppsett. Bilder fra 1870-tallet til i dag presenteres i en spennende blanding, men perioden omkring og like etter første verdenskrig er best representert. At også de nyeste bildene gjengis i svart-hvitt understreker at hun vil fortelle historie, og ikke skrike ut sin nostalgiske protest.

En del utdrag fra skjønnlitteratur og eldre avis- og tidsskriftartikler er gjengitt på egne sider. På det viset lar hun samtiden fortelle direkte.

Muris kilder er mange, men uten unntak trykte. Noe nytt om de tapte miljøene her i byen, bringer boka hennes derfor ikke. Men det den forteller, er vesentlig og saklig, og ikke løse anekdoter.

Leif Thingsrud

TOBIAS 2/2001