Ridderens bydel besnærer

Bøler er stedet, heter det i bokens tittel. Og Bøler vil sannsynligvis forbli det for mange i overskuelig fremtid, på tross av uheldig omtale av deler av det lokale ungdomsmiljøet.

Kupper’ns bensinstasjon har vel vært det nærmeste området har aspirert til av berømmelse, sammen med kunstnerborettslaget Trolltun, med dets mest kjente beboer Anne-Cath. Vestly og endelig bydelens radikale skjønnhet Tove Nilsen og hennes sky­skraperengler.

Bydelens symbol er blitt ridderen av den bedrøvelige skikkelse, Don Quijote. Men hvor er hans trofaste følgesvenn Sancho Panza eller den skjønne Dulcinea? Og hvorfor i alle dager her og ikke i la Mancha?

Kan det henspille på Politiets selvbyggerlag i Bølerskogen? Hvilke vindmøller måtte vel ikke disse kjempe mot, i de harde femti-åra, i form av kommunale bygningsmyndigheter? Og hvilke kollisjoner har ikke her funnet sted mellom det idéelle og det gjennomførbare?

Kanskje det er selve næringen for lokalpatriotisme i dag, at man sammen har bekjempet så vel flerhodete troll av etater, som vindmølle-politikere og all annen styggedom som litteraturen og den folkelige overlevering har gitt kunstneriske uttrykk for.

Bøler har i hvert fall fått en flott bydelsbok, med gode kildehenvisninger. Men her savnes så vel noter som register, og hvor meget nyttigere ville vel ikke bok­en blitt med disse?

Terje Bergersen

TOBIAS 1/2001