Fra tømmerstue til to bydeler
- Nordstrand-navnets spredning
Nordstrand var opprinnelig navnet på ei lita tømmerstue som lå der
Nordstrandveien og Mosseveien møtes. Navnet hadde tydeligvis god klang,
for det spredte seg slik at de gamle stedsnavnene i området rundt ble
glemt. Etter et snaut hundreår nådde navnet helt sør til kommunegrensa
mot Oppegård.
Av Leif Thingsrud
Før Ljabruchausséen, den nåværende Mosseveien, ble bygd i 1860, var skråningen
fra Bunnefjorden opp til Nordstrandplatået nesten helt ubebygd. Det fantes
noen gamle fiskerstuer på Ormsund og Bekkelaget, og noen få velstående
hadde bygd seg sommerhus på de innerste øyene og i noen av vikene. Men
ellers var det bare bergknatter og furutrær. Oppe på platået lå det flere
gårder, og mellom disse gikk Ekebergveien, som var hovedvei sørover fra
Kristiania.
Byggingen av Ljabruchausséen
skjedde for at de veifarende skulle slippe de bratte og svingete bakkene opp
fra Gamlebyen til Ekeberg. Anlegget åpnet muligheter for de som ville bygge
villaer i friske og landlige omgivelser. Det var først og fremst byens solide
borgerskap som benyttet den muligheten, men etterhvert trakk veien også en del
næringsvirksomhet med seg. Og det ga rom for folk i mer jevne kår.
Landskap med tømmervillaer
Området mellom Støttumveien og Nielsenbakken hørte den gang til garden
Vestre Seter. Det ble kalt Seterstranda. På Vibe og Irgens kart fra 1844
kan man se at det helt i nord, ved Kastellbekken, lå en plass kalt Flauet,
men ellers var det ikke ett hus nedover stranda.
Men kartet slutter midt på Seterstranda,
og like sønnafor kan det ha vært noen hus. I 1860 besiktiget lensmann Hjorth
og hans takstmenn ei lita tømmerstue og ei smie på Seterstranda. Smeden Gullik
Iversen ønsket å få disse husene innlemmet i brannkassa.
Navnet Nordstrand dukker for
første gang opp i en branntakstprotokoll i 1863. Eieren av Vestre Seter, Johan
Berntsen, viste da fram et lite kvadratisk tømmerhus på Seterstranda til taksering.
Som med Iversens hus var det ingen annen bebyggelse på flere hundre alens avstand.
Navnet henspeiler sannsynligvis på at stua lå på den nordre delen av Seterstranda.
Det skulle straks bli mer bebyggelse.
I 1864 ble den gamle kjerreveien fra Munkerud gård forbi Vestre Seter og ned
til Seterstranda opparbeidet, og det ble oppført et sagbruk der nede. Veien
het lenge Seterveien, men ble i 1904 omdøpt til Nordstrandveien. Omtrent på
den tiden fikk også overrettssakfører Olsen opp sin leiegård Bergli sør for
Nordstrand.
På 1870-tallet kom det opp noen
få hus til, og 1880-årene ble det hamret og saget bortetter hele lia. Og nå
var det ikke snakk om tømmerstuer for utleie til anleggsarbeidere. Villa etter
villa tok form, og gode Kristiania-borgere flyttet ut til Fagerli, Furulund,
Nordberg, Skogli, Sjølyst, Furubakken, Fjellhøy og hva de nå het alle sammen.
Johan Berntsen solgte Nordstrand
til buntmaker H. Nygaard tidlig på 1870-tallet. Samtidig oppførte han nye hus
like på nordsida. Dette stedet kalte han Dal. Nygaard fikk Nordstrand skyldsatt
og bygget etterhvert flere hus der, men ble ikke sittende lenge med eiendommen.
Matrikkelen av 1886 nevner Jørgen Olsen som eier, og skylda tyder på at det
ikke dreide seg om mer enn fem-seks mål. Hoveddelen av eiendommen har adresse
Mosseveien 196 i dag.
I 1879 sto Østfoldbanen ferdig,
og året etter ble det opprettet en liten holdeplass der linja krysset Seterveien.
Denne ble etterhvert oppgradert til stoppested med navnet Nordstrand, og i 1900
til stasjon. Holdeplassen gjorde Nordstrand til et lite knutepunkt, og i 1881
ble Seterstranden landhandel og bakeri startet. Det lå på nedsiden av Mosseveien
vis a vis husene på Nordstrand.
Det økende folketallet i området
medførte også at stedet måtte få politi. I 1891 kjøpte kommunen bebyggelsen
på Dal og gjorde hovedhuset om til politistasjon. Denne fikk navnet "Nordstrand
politistasjon". Eiendommen har i dag adresse Mosseveien 188.
Søndre Aker blir Nordstrand
Holdeplassen på jernbanen og politistasjonen gjorde Nordstrand til det
alminnelige navnet på Seterstranda og lia ovenfor. Men navnet skulle raskt
spre seg videre.
I et par mannsaldre hadde folket
på Nordstrand-platået – eller Ekeberg-fjerdingen, som det ble kalt tidlig på
1800-tallet – søkt kirke i hospitalskirken i Gamlebyen. Etter at Østre Aker
kirke sto ferdig i 1860, skulle de i stedet søke dit. Det medførte mye lengre
kirkevei, og allerede før delingen var gjennomført var en komité i gang med
planleggingen av et kapell. Det var stor uenighet om hvor dette skulle plasseres,
men til slutt valgte man å bygge på Lensmannsseter, rett øst for Vestre Seter.
Kapellet ble innviet i 1866 og
etter kort tid fikk det navnet "Sæter kapell", men folk gikk etterhvert
over til å kalle det Nordstrand kapell. Da Østre Aker prestegjeld ble delt i
1905, var det ingen diskusjon om navnet på det nye prestegjeldet. Komitéen,
som hadde forberedt saken, foreslo å kalle det Nordstrand, og i sognestyret
var det ingen som dissenterte på det. Kapellet ble dermed omdøpt til Nordstrand
kirke.
Nordstrand-navnet hadde på det
tidspunktet erstattet Seter-navnet i de fleste sammenhenger. Og flere skulle
komme. Nordstrand skole ble bygd i 1914. Den private realskolen på Seter fikk
navnet Nordstrand Middelskole da kommunen kjøpte den i 1917, men akkurat det
navnevalget skyldtes nok også at skolen skulle betjene hele prestegjeldet. Seter-navnet
forsvant imidlertid ikke helt, men det brukes i dag bare om bebyggelsen rundt
Seter stasjon på Ekebergbanen.
Andre navnsettinger viser med
all tydelighet at navnet på prestegjeldet raskt slo gjennom som navn på hele
den sørligste delen av Aker – fra bygrensa i nord, langs Østensjøvannet i nordøst,
Østmarka i sørøst og grensa til Oppegård i sør.
Navn med status
Fra tømmervillaenes unge dager hadde strøket omkring Nordstrand stasjon
hatt et solid borgerlig preg. Etterhvert begynte det rett nok også å komme
opp en del villaer langs fjorden på den andre siden av byen, på Bestum
og Sollerud, og å bo på vestkanten ble regnet som "fint". Men
Nordstrand beholdt sitt preg. Og når bebyggelsen spredte seg langs Solveien
og de mange mindre veiene oppe på platået, så var det ingen tvil: Man
bodde på Nordstrand.
Også i andre sammenhenger slo
navnet gjennom. Nordstrands Blad begynte sine utgivelser i 1924, og Nordstrand
Idrettsforening antas å ha startet opp i 1909. Tidligere eksisterte det en fotballklubb
som het Grane, og skiklubben Freidig hadde noe aktivitet helt til den gikk inn
i Nordstrand IF i 1919.
Det var derfor helt naturlig
at man når bystyret i desember 1972 vedtok å opprette en ordning med politiske
bydeler, at den vestre delen av Nordstrandplatået fikk navnet Nordstrand. Men
samtidig ble det også opprettet en bydel med navnet "Søndre Nordstrand".
Den omfattet de tre sørligste kretsene i det gamle prestegjeldet, i all hovedsak
sognene Klemetsrud og Hauketo-Prinsdal. Hvorfor ble ikke bydelen kalt Hauketo-Klemetsrud
for eksempel? Den første bydelskomitéen, i 1964, som foreslo en inndeling i
tyve bydeler, hadde foreslått Ljan som navnet på en bydel som dekket begge de
to.
Ved bystyredebatten var navn
på bydelene overhodet ikke diskusjonstema. Disse var fastslått i innstillingen,
som baserte seg på en grundig rapport utarbeidet av en gruppe ledet av varaordfører
Odd Wivegh og hvor firmaet Anderson & Skjånes fungerte som konsulenter og
sekretariat. Inndelingene hadde de igjen fra et arbeid av konsulent Andhøi.
Betegnelsen "Søndre Nordstrand"
var imidlertid slett ikke noen nykonstruksjon. Allerede i 1952 brukte Teknisk
rådmann den i en sak om en kloakkplan for Ljanselvas nedslagsområde. Men det
var med bydelsutredningene betegnelsen ble offisiell. I og med at Nordstrand
menighet nå er delt, og bydelen rommer de fire prestegjeldene Klemetsrud, Mortensrud,
Hauketo-Prinsdal og Holmlia, bør det kunne vurderes et navneskifte. Men på en
annen side gir enhver tilknytning til Nordstrand-navnet fortsatt et stenk av
bedremannsbydel.
Kilder:
Utrykte i Byarkivet:
Branntakstprotokoller for Østre Aker
Finansrådmannens sakarkiv
Trykte:
Rich. Benneche: Akers Herred og dets kommunale Forhold,
Christiania 1893
Finn Erh. Johannessen: Utsikt over Nordstrands historie,
Oslo 2000
Akers kommune bd. III og VI
Oslo kommunes aktstykker, sak 361/1972 – innstilling
og referat
Akers kommunes aktstykker, separattrykk I/1904 og V/1905
Anderson & Skjånes (utg.): Bydeler i Oslo,
Oslo 1972
Oslo Byleksikon
TOBIAS 1/2001
|