Historien om ferieøya Hudøy

For drøye hundre år siden vokste det frem feriekolonier over store deler av Europa, også i Norge. Hensikten var å gi trengende barn frisk luft, sol, næringsrik kost og gode vaner med hensyn til flid, orden og sjelelig helse. Øyvind Loraas og Jon Ruder kom nylig med boken om feriekoloniøya Hudøy.

Forfatterne skriver om hvordan feriekoloniene vokste frem, om endringer i de pedagogiske ideene, og om hvordan Oslo kommune etter hvert tok over ansvaret for feriekoloniene. Men først og fremst er dette en beretning om Hudøys historie.

Boken er særlig rik på beskrivelser av de sosiale forholdene, og her er det mye fornøyelig lesning. Vi får innblikk i dagliglivet til både unger og voksne. Kvinnene blant personalet hadde hendene fulle med å fyre, vaske og lage mat. Måltidene var både store og hyppige, og det tok sin tid å vaske opp. Uten strøm og vann var det ikke gjort i en håndvend­ing å komme gjennom arbeidet med vasking og tørking av lintøy, håndklær og klærne til både store og små.

Mennene var sammen med barna ute. Forfatterne forteller om skattejakt, hyttebygging, spøk­elseshistorier, morgengym­nastikk, fotballturneringer og ormejakt. De skriver om flaggparader, svømmeundervisning, teaterdager, halmmadrasser, midnattsbading og leirbål. Her gjengis sanger fra ulike Hudøykolonier, samt en oversikt over sommerværet de siste åtti årene.

Boken har et greit format med mange bilder, god layout og mange små kapitler som gjør den grei å finne frem i. Dessuten har den et svært bredt og godt kildegrunnlag. Dette er nok lesning som virker aller mest appellerende overfor dem som selv har opplevd en Hudøysommer eller to. Men også vi som ikke har slike minner gis et godt innblikk i hvordan livet på feriekoloni kunne fortone seg.

Anne Marit Noraker

TOBIAS 4/2000