Vi fant i arkivet ...
– et Wergeland-dikt
– og en dame av sin tid

Ved ordning av barnevernets arkiv dukket det opp en sak fra 1939 som gjaldt feiring av hundreårsdagen for Grønlands daghjem. I saken lå blant annet teksten til en sang som i denne sammenhengen var besynderlig gammeldags og opplysning om et portrett  som ble gitt i gave til daghjemmet i 1857!

I saken ble det opplyst at sangen var av Henrik Wergeland, og at den var skrevet til ære for en dame ved navn Stine Aas, ”Asylbørnenes moder”.

Av Marie Lyngen

Nysgjerrigheten tok overhånd og ved undersøkelse av saken fremgikk følgende:

Grønlands Asyl ble åpnet i 1839, først i huset til en "snekkermester Jacobsen", men ganske raskt flyttet over til Grønland 28. I 1866 flyttet asylet til Nor­bygata 1, og der er det den dag i dag! Riktignok heter det nå Grønland barnehage, og er fullstendig kommunalt, men virksomheten har vært ubrutt siden opprettelsen.

Barneasylene var institusjoner basert på privat initiativ og veldedighet. En ildsjel i arbeidet for de forkomne og fillete barna som streifet rundt i gatene på den tiden var kansellirådinne Kristine (Stine) Aas (1791–1863). Hun var prestedatter fra Nordland og her i byen tilhørte hun det øvre sosiale sjikt. Hun skrev dikt. Hun gikk aktivt inn for veldedighet, og hadde blant annet også minst en finger med ved opprettelsen av Pipervigens Asyl, et av de andre barneasylene som ble opprettet på denne tiden.

En annen ildsjel som var opptatt av den samme saken var Henrik Werge­land. Diktet vi fant er skrevet av ham i anledning av fødselsdagen til Kristine Aas den 1. mars i 1839, like etter åpningen av asylet.

Skjerp dere, dette er ikke akkurat "Gratulerer me da´n..".

Han var ikke snau, Wergeland, men slik, med metaforer hentet fra barnelærdommens uskyldige sfære, falt det ham naturlig å hylle damen med det edle sinnelaget. Allikevel skulle vi nå gjerne ha spurt henne om hva hun mente om den verden hun levde i. Skulle for eksempel veldedighet være løsningen på problemet med fattigdom og nød?

I saken fra 1939 ble det opplyst at diktet sannsynligvis ikke var trykt før, men dette stemte ikke. Det er tatt med i den utvidede utgaven beregnet på forskere og var dessuten trykt i bladet "Asyl- og Skoletidende" i 1841.

I 1856 fikk vennene til Kristine Aas malt et portrett av henne som ble gitt til barneasylet året etter. Kunstneren het Christen Olsen, opprinnelig dansk, og en mye brukt portrettmaler som bestrebet seg på å gi portrettene mest mulig fotografisk likhet med modellen. Bak på portrettet skulle det være festet en besifret utgave av diktet, tilegnet "Asyl­børnenes moder".

Var det mulig å finne igjen portrettet? En telefon til Grønland barnehage ga raskt og positivt svar: Jo da, portrettet hørte til i barnehagen det, men akkurat nå var det lånt ut til en utstilling på IKM i gamle Grønland politistasjon.

Dermed dro vi på utstilling, og der hang maleriet. Omgitt av en overdådig forgylt ramme, med en litt reservert og muligens noe humoristisk mine titter en myndig dame på tilskueren med et klart og granskende blikk.

På baksiden av maleriet henger et mørkebrunt stykke papir. I sterkt lys ser en et og annet spor etter tekst og noter, men det er umulig å få noen sammenheng i det. Og selv om budskapet på akkurat dette papirstykket er å finne andre steder går det et stikk av engstelse gjennom en, ved tanken på alle vakre tenkte tanker eller andre bemerkelsesverdige ting som bare forsvinner uten at noen får vite om dem.

Kilder:

Trykte:                     Norsk kvinnelitteraturhistorie, Pax 1988

Utrykte:                    Barnevernkontorets arkiv

Muntlige:                  Dagne Groven Myhren

                                Oslo kommunes kunstsamlinger

TOBIAS 4/2000