Kommunens tegninger
i Byarkivet - og utenfor

De gamle arkivstykkene vi forvalter, vurderes som landets nasjonalarv og gis status som kulturminner nå de passerer hundre år. Det medfører en strengere lovbeskyttelse. Blant annet gjelder dette byens gamle tegningsarkivalia. Tegningene er verdifulle på flere områder. De er vakre og unike kilder som forklarer mye mer enn motivet.

Av Line Monica Grønvold

Ved siden av en vesentlig kulturhistorisk og personalhistorisk verdi, har tegninger en viktig dokumen­tasjonsverdi, fremfor alt i et arkitektonisk og lokalhistorisk perspektiv. Likevel vil det ikke alltid være tilstrekkelig å gjøre en lokal vurdering, fordi tegningens betydning kan være tydeligere og viktigere i en nasjonal eller internasjonal sammenheng.

Lovbestemmelsene viser hvilken betydning våre gamle arkiver har som nasjonalarv. Gamle arkivsaker er både etter Kulturminneloven og Arkivloven gitt lovbeskyttelse mot å føres ut av landet uten godkjennelse av departementet eller delegert myndighet. Dette gjelder også midlertidig utførsel, som for eksempel til utstillinger.

Kunst, kilde og kulturminne

Det vil gjerne være slik at nyere tegninger er enkle og bruksorienterte, mens eldre tegninger oftere har fått en kunstferdig og dekorativ utforming. Vakre linjer, detaljrikdom og skyggeeffekter kan gjøre tegninger til en nytelse å studere. Høy kvalitet på materiale og/eller utførelse har ofte en særskilt betydning for tegningens egenverdi som fysisk dokument.

Mer enn nyere tids tegninger, vil eldre tegninger ofte bære tydelig personlige preg. Selv uten signatur, kan en tegning være like lesbare som fingeravtrykk. Tegningene kan gi viktig informasjon om byggeprosessen, tegneren, tegnerens samtid, inspira­sjonskilder og profesjonelle utvikling –­ for å nevne noe. Det vil også være en viktig kilde til tidligere stiluttrykk, byggeprinsipper og teknikker som kan være glemt idag. Interesse og verdi kan øke med sjeldenhet når det gjelder motiv, årgang, signatur, teknikk eller annet.

Opprinnelige byggetegninger kan være avgjørende dokumentasjonsmateriale når eldre bygninger, fasader og detaljer skal rekonstrueres eller repareres. Byggetegninger kan være unike kilder til byens bygninger, deres tilblivelse, ulike stadier og historie. Dersom byens gamle bebyggelse må stå for fall, skal bygninger og byggevirksomhet være dokumentert for fremtidig studier og forskning.

Bygningstegninger og kart foreldes - i den forstand at materialet kan bli mindre aktuelt for noen typer saksbehandling og fagkontorer. Men i lengre perspektiv blir tegningene aldri for gamle, de blir viktige historiske kilder. Derfor kan ikke nye kart og tegninger erstatte eldre utgaver –­ i brutal forstand. Eldre versjoner må bevares som historisk "masterutgave" og supplement for fremtiden. Gjennom kommunens tegningsarkiver skal ethvert trinn i en byggeprosess og stadium i en bygnings historie kunne rekonstrueres. Gjennom arkivene skal historien være rekonstruerbar. Enhver epoke skal være lesbar og eksisterende bygninger, dagens by og revne bygg skal være dokumentert for fremtiden.

Fremtidens arkivbrukere skal kunne få et tilnærmet komplett inntrykk av vår by, både dagens situasjon og fortidens. Men det forutsetter at originalmaterialet er blitt bevart på forsvarlig måte, unntatt fra ordinær bruk og håndtering.

Gamle arkiver til evig hvile

Arkivordning følger idag helst proveniensprinsippet eller opphavsprinsippet. Det innebærer at arkivene etter ulike virksomheter (arkivskapere) fortrinnsvis blir holdt adskilt for ettertiden. Arkivmaterialet bevares separat og i sin opprinnelige ordning. Til forskjell fra nyere tids arkivbestemmelser, er en del av byens tegningsarkiver til dels ukomplett og tilfeldig bevart etter som eldre virksomheter er flyttet eller nedlagt. Eldre tegningsarkiver er i flere tilfeller blitt oppsplittet, omfordelt og slettet –­ fordi arkivbestem­melsene tidligere ikke ga retningslinjer for bevaring av eldre materiale. Det hender ofte at gammelt arkivmateriale fra en og samme etat blir gjenfunnet i ulike virksomheters arkiver når disse blir avlevert til Byarkivet.

En rekke forskjellige kommunale virksomheter har avlevert tegninger, men fortsatt kan det ventes eldre materiale fra etater som ikke har periodisert gamle tegningsarkiv. Byarkivets tegningsarkiv dokumenterer idag et mangfold av kommunale virksomheter og ulike tidsepoker –­  men er på langt nær komplett. Våre eldste tegninger – det er som oftest byens offentlige bygg – kommer opprinnelig fra Stadsarkitekten og Stadskonduktørens kontor etter 1827, eller fra samtidige byggeprosjekter. I tillegg, kan private bygninger være dokumentert med byggemeldinger og tegninger så langt tilbake som blant annet bygningsloven har gitt føringer om dette.

Tegningene varierer både i mengde og kvalitet. I gamle arkiver kan vi finne tegninger av vidt forskjellige medium: papir, plastfolie, tynne kalkerblad som med årene blir stadig sprøere, silkepapirkvalitet, kraftige blåkopier, tykke gamle tegningsblad festet på lerret etc. Det er viktig at alle typer tegninger blir tilfredsstillende bevart og at de skånes mot aktiv bruk som uunngåelig vil påføre ubotelig slitasje og skade. Ulike kvaliteter kan kreve ulike oppbevaringsforhold. 

Alt papir er lysømfintlig; dette gjelder også tegninger. Ved eksponering tåler papir maksimum 50 lux kunstbelysning. Dagslys er spesielt skadelig. Det er viktig å unngå skade for at ikke informasjon skal gå tapt. I hjørner og langs tegningenes kanter sitter ofte vital informasjon som det er viktig å beholde. Gamle brettekanter er ofte så skjøre at tegningen risikerer å bli delt ved utbretting. Det er vesentlig at gamle papirtegninger får tilstrekkelig beskyttelse; plan og romslig oppbevaring, støvfritt, mørkt og ved korrekt temperatur og luftfuktighet. Kontortape og ukyndig reparasjon må unngås, fordi det på sikt kan gi betydelige skader.

Tegningsfiler

Papirtegninger vil snart bli historie. Og det skal være en historie som fortsatt blir tatt godt vare på, samtid­ig med nyutvikling på området. Tegninger som produseres idag og som med tiden skal avleveres fra kommunale fagetater, vil som regel være billedfiler som lagres digitalt. Disse må leses og tolkes via dataprogrammer. Digital­tegninger er nøyaktige, men mangler den spesielle personlige karakteren som håndtegn­ingene har hatt. Digitale tegninger og kart er "intelligente"; dette vil si at de blir forsynt med flere infor­masjonslag, som kan aktiviseres som forklaringer eller beregninger av linjer, punkter og felt.

Arkivene skal sikre at gamle og nye versjoner av digitale tegninger og kart blir bevart, etter hvert som kommunens etater og engasjerte entreprenører dokumenterer nye oppdrag. Det er et vesentlig prinsipp at gamle tegningsdata ikke blir overskrevet og slettet når nye prosjekter,­ som for eksempel ombygging, blir gjennomført. Derfor fastslår kommunens arkivinstruks blant annet følgende (bystyrets vedtak 22.06.1999):

"Når et informasjonssystem tas i bruk, skal man sørge for at systemet har funksjoner som gjør det mulig å skille ut data som skal bevares og som gjør det mulig å avlevere disse til Byarkivet." (jf. punkt 3.2.2.). "Bevaringsverdig materiale på elektronisk medium skal avleveres til Byarkivet så snart det ikke lenger er i forvaltningsmessig bruk." (jf. punkt 5.2.)

Mulighetene til å kunne finne frem, lese og tolke digital informasjon må selvfølgelig sikres for fremtidige saksbehandlere, forskere og publikum - enten det gjelder data fra vår egen samtid, nære fortid eller fremtid. Systematisk oppgradering og bestandighet er sentrale forutsetninger som må sikres i lengre perspektiv og det vil være viktig å bevare kvaliteten med riktige filformater. Optimal billedkvalitet innebærer ikke automatisk beste lagringsmåte, mht. filstørrelse eller varighet. Plassbesparende filer og komprimerte filformater, kan for eksempel innebære dårligere gjengivelse, større rastre og brutte, opphakkede linjer. Informasjonen som ligger i digitale bilder risikerer å gå tapt eller forringes ved komprimering eller feil form for lagring.

Arkivene står foran store utfordringer på dette området. Det er ikke tilstrekkelig at de holdes ajour, men de må også være pådriver og deltagende part når det gjelder digital teknisk utvikling. Det er viktig at arkivene har kontroll med bestanden av det tegningsmaterialet som blir produsert, tegneverktøyet, lagringsmåten, filformatene og systemene som brukes i etatene eller mottas på kommunale oppdrag utenfra. Utfordringene som gjelder digital lagring bør løses tverrfaglig –­ med "langsynte" arkivarer, dataekspertise og fagmiljøer som daglig arbeider med digitale kart og tegninger.

TOBIAS 4/2000