Skoledebatt tre dager i bystyret

Den store saken i bystyret høsten 1900 var uten tvil "Ordningen af det kommunale høiere skolevæsen". Den kom opp på møtet 11. oktober, men da klokka ble ti, og det ennå sto igjen elleve talere på lista, måtte man ta et nytt møte neste torsdag. Etter nærmere syv timers debatt kunne man votere over det første punktet i innstillingen. Resten gikk unna på noen få timer i et tredje møte. Dermed var alt klart for opprettelsen av en kommunal middelskole, dels treårig – basert på fullført syvårig folkeskole, dels fireårig – basert på fem års folkeskole.

Av Leif Thingsrud

Fra gammelt av hadde Kristiania bare hatt to offentlige middelskoler, Borgerskolen og Katedralskolen. I tillegg fantes det flere private middelskoler, mest kjent var Qvams, Vestheim og Aars og Voss. Disse hadde tidligere også hatt "forberedelseskurs", slik at de bedrestiltes barn helt kunne unngå den offentlige skolen, som da også var sett på som en skole for fattigfolks barn.

I 1896 kom en lov om "høiere allmenskoler" som knesatte prinsippet om at barna skulle begynne i folkeskoler og så senere gå over i middelskolen. Når denne overgangen skulle skje, sa ikke loven noe om, annet enn at den ikke tillot middelskoler av lengre varighet enn fire år.

Middelskolesaken ble oppfattet som svært viktig, særlig fordi den også ga føringer for den videre utviklingen av folkeskolen. Sosialdemokratene, med Ole G. Gjøsteen i spissen, kjempet innbitt for den tre-årige middelskolen. De ønsket ikke at de velstående skulle ta sine barn ut av folkeskolen etter fem år. Hvis alle barn måtte fullføre folkeskolen, ville det tvinge fram tilstrekkelige bevilgninger til at den fikk økt timetallet,. Dermed kunne man få en skole hvor det også ble gitt undervisning i fremmedspråk og matematikk. Dessuten mente de at det i de fleste tilfeller ville være alt for tidlig "… at bestemme barnets livsbane saa tidligt som i dets 5te skoleaar."

Magistraten og de fleste høyrerepresentantene ønsket en fireårig middelskole, og begrunnelsen var at den ga elevene eksamen ett år tidligere enn den treårige. Særlig for ubemidlede var det av stor betydning om barna kunne komme raskere ut i arbeid.

Debatten i bystyret var saklig, men langtrukken, og da Ole Gjøsteen hadde holdt på med sitt andre innlegg i over en time, valgte ordføreren til slutt å klubbe ham ned. Flere andre skulle ha ordet før man kunne votere. Gjøsteens forslag falt med 49 mot 34 stemmer. Men heller ikke Magistratens forslag oppnådde flertall. En høire-representant, overlærer J. Nicolaisen, hadde foreslått at man skulle opprette både en treårig og en fireårig middelskole, og dette kompromisset kunne hele forsamlingen til slutt akseptere.

I det siste møtet fikk Gjøsteen en liten revansj, idet hans forslag om at Skolestyret skulle fungere som forstanderskap for middelskolen ble vedtatt. Magistraten hadde foreslått et eget middelskole-forstanderskap. Punktet om at skolen skulle være for både jenter og gutter gikk derimot enstemmig og uten debatt.

Deretter ble det en lang debatt om skolepengene. Det var stort sett enighet om at den treårige middelskolen skulle være gratis. Når det gjaldt den fireårige ville Gjøsteen ha reelle skolepenger, men ble nedstemt. Flertallet ville ha "billige skolepenger med adgang til moderation og fripladse". De siste tre punktene i innstillingen gikk enstemmig og uten debatt.

Borgerskolen ble etter dette omdannet til en fireårig middelskole, mens den treårige middelskolen var en nyskapning som fikk plass i den gamle katedralskolebygningen i Akersgata 73a. Den fikk senere navnet Hammersborg skole. Og fra 1915 av ble det opprettet flere nye kommunale høyere skoler, foruten at kommunen kjøpte flere av de private skolene.

Den fireårige middelskolen ble avviklet i 1931, mens den treårige fortsatte fram til innføringen av ni-årig skole på slutten av 1960-tallet.

TOBIAS 3/2000