Vidtfavnende byhistorie

Oslos tusenårsjubileum er behørig markert, seinest under arrangementet "kongene og kontrastene" i Gamlebyen i midten av mai. Samtidig har en rekke bokutgivelser på sin måte markert at byen fyller år. Siste skudd på stammen er "Oslo – tusen års historie" av Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel.

Prosjektet kan i utgangspunktet virke uoverkommelig; byens ti hundreår presset inn på under 350 sider. Spesielt når vi veit at det bare er sju-åtte år siden historikere brukte 5 x 500 sider på "Oslo bys historie". Forfatterne kunne lett ha gapt over for mye, men de har ikke blitt lokket til å sette i gang noe ambisiøst forskningsprosjekt i forbindelse med boka. I stedet ser det ut til at de har trukket veksler på det omtalte fembindsverket framfor å presentere egne eller andres nyere forskningsresultater.

Det er ikke ei samlende problemstilling som binder framstillinga sammen, men ei ryddig og kronologisk innføring i hele byens historie både geograf­isk og sosialt. Nettopp det at den, både i størrelse og innhold, har et annet ambisjonsnivå enn Oslo bys historie gjør nok at den kan nå ut til større deler av byens befolkning.

De som ønsker seg ei oppslagsbok blir nok skuffet siden både tidsangivelse på kapitlene og register mangler. Verkets største nyvinning er utvilsomt de nylagede kart og tabeller som gir et vell av informasjon samtidig som de fungerer bra i forhold til teksten. Også bilderedaksjonen har gjort en god jobb, men kanskje kunne en også hatt en skjønnlitterær redaksjon som kunne leite fram Oslo-litteratur i stedet for de "tidsbildene" som dukker opp i teksten med jevne mellomrom.

Dette er Oslo kommunes offisielle historiebok til byjubileet. I bokas forord legger Oslos ordfører stor vekt på at historisk kunnskap må til for at en skal bli glad i og få et personlig forhold til byen. Forfatterne avslutter verket med å beskrive nyttårsaften 1999 på Rådhusplassen som et identitetsskapende prosjekt. På samme måte er vel denne boka også en del av byggeprosjektet "Oslo-identiteten".

Torgrim Hegdal

TOBIAS 2/2000