Fornyet byleksikonDet lenge etterspurte Oslo byleksikon kom i nyutgivelse i mai 2000. Verket er stadig like ettertraktet hos bokhandlere, men har i lengre tid vært utsolgt fra forlaget og umulig å skaffe til veie for byens mange interesserte lesere. En bok som "ligger godt i hånden" er ikke denne utgaven blitt - slik enkelte bokhandelkunder etterspør. Fysisk sett er det nye Oslo byleksikon blitt et tyngre redskap. 2000-utgaven er et ettbinds verk som er større enn foregående utgaver. Det nye formatet skyldes først og fremst flere oppslagsord (ca. 20 %), en del utvidet tekst og større stikkord. Innholdet utgjør dels nye opplysninger av nye forfattere og for øvrig tekster fra forrige utgave av Oslo Byleksikon. Første del har i likhet med foregående utgave en god generell innføring om Oslos bydannelse, byens utvikling og utvidelser, bygningshistorie, jordbruk, natur, språk, samferdsel, religiøse forhold m.v. Hovedoppslagene er ellers sortert på egennavn i tillegg til generelle emneord; og vi kan lese om f.eks. tradisjonsrike Oslo-forretninger, gårdsbruk, institusjoner, kolonihager, marka, skoler, sportsklubber, stedsnavn og veier. Russefeiring, Jamaat e-Ahl-e Sunnat og moskèen er føyet inn blant nye fakta og illustrasjoner siden forrige utgave. Okkupasjonsårene i Oslo 1940-45 oppsummeres med en egen oversiktskalender. Bak i boken kan vi finne tabeller over personminnesmerker, krigsminnesmerker, offentlige prydskulpturer og dessuten Selvaagbyggs skulpturer i boligområder. Billedmaterialet er delvis skiftet ut siden forrige utgave og nytt er kommet til, fra flere forskjellige billedarkiver (Oslo byarkiv, O.Væring, Knudsens fotosenter, Gyldendal etc). Spesielt morsomme, er bilder som i dag er blitt historie – som eksempel Tryvannstårnet og bytrikken i flere generasjoner, Ljansbroen og Haakon VII’s gate under utførelsen med Pipervikskirken før den ble revet. Enerhaugen er vist med eget før-og-nå kart. Boken har mange pene og interessante illustrasjoner. Men et par skrekkeksempler, som trafikksituasjonen i Gamlebyen inntil ganske nylig, kunne kanskje også vært med? Byens gamle Akergårder i ytre by presenteres med fakta og billeder, med vekt på storgårder og Vestre Akers gårdsbruk. Utvalget kunne nok vært jevnere fordelt mht. geografi og typer. Flere eiendommer har for øvrig endret bevaringsstatus i senere år, uten at dette er fulgt opp i Oslo byleksikon; det skilles heller ikke klart mellom hva som står bevart eller faktisk er vernet. Nordre Abildsø ble f.eks. fredet i 1997, men nyheten kom ikke med i denne utgaven av Oslo byleksikon. Her står tidligere status "regulert til bevaring". Søndre Manglerud gård har vært regulert til bevaring fra 1983, men heller ikke dette er nevnt eller illustrert – som et av byens første eksempler på vern gjennom regulering til spesialområde bevaring. På andre felter igjen er nye Oslo byleksikon meget godt oppdatert; en liste over storbranner i Oslo strekker seg like frem til 1999. Å finne nye navn på eldre institusjoner eller gater, kan by på visse problemer når det ikke er tid til å lese boken fra A til Å. Men det er kanskje enklere å nøste seg bakover i historien. Den som vil lokalisere dagens adresse ut fra et historisk navn, må nok gå til andre kilder; ihvertfall om de leter etter Haveveien som ble omdøpt til Drivhusveien. Kart med et godt register finnes bak i boken, men det kunne kanskje vært enklere om leseren også fant kartreferanser i stikkordoppslagene og om kartbladene hadde peker til neste aktuelle kartblad. Tidvis kunne nok prosaform kortes ned og være mer utvetydig. Enkelte språkblomster vil forhåpentlig bare vekke humøret hos leseren – som når vi kan lese: "Oslodrakten, festdrakt for kvinner i blått, grått og hvitt, godkjent av Landsnemda for bunadspørsmål [...]" Når alt kommer til alt og småpirk legges til side, er Oslo byleksikon uansett et kjærkomment oppslagsverk for byen. Line Monica Grønvold TOBIAS 2/2000 |