[Oslo kommune, Byarkivet]

Europeiske kulturbyer i arkivenes lys

Fem av de syv Europeiske kulturbyene i år 2000 har samarbeidet om å bruke sine arkiver som innganger til byenes historie og kulturtradisjoner. Deltakere er byarkivene i Bergen, Bologna, Helsinki, Praha og Reykjavik, samt statsarkivet i Krakow og universitetsarkivet i Santiago de Compostella; de to siste har byarkivfunksjoner i sine byer. Materialet som blir presentert er også i all hovedsak fra arkivinstitusjonenes egne samlinger. Byarkivaren i Bergen, Arne Skivenes, har vært prosjektleder og hovedredaktør. Resultater foreligger nå i form av nettstedet www.eurarchives.org og boken EVIDENCE! Europe reflected in Archives.

Boken presenter både det som er særegent og karakteristisk og det som byene har felles. Variasjonene over ulike temaer – som kommunal organiser­ing, fattigforsorg, undervisning og byutvikling – gir grunnlag for å reflektere over hva som kan sies å være fellestrekk i europeisk kultur og i bykulturen spesielt. Dette må selvfølgelig gjøres i form av noen eksempler og noen få "dykk" i historien og bymiljø­ene. Ambisjonen har vært å ta leserne med på en reise til kulturbyene gjennom byenes arkiver, der man kan følge opp de spor man støter på underveis.

Det har blitt en flott og påkostet bok. Den tekniske kvaliteten er svært høy, og det er viktig når eksemplene fra arkivene står som illustrasjoner. Bykartene fra 1700-tallet, eksempelvis, er rene kunstverk, men også mange andre typer av arkivdokumenter er gjengitt slik at det blir som å bla i en kunstbok. Tekstene er skrevet av de ulike deltagerne, i stor grad av byarkivarene selv. Fortfatterne har ulike innfallsvinkler, og dette fører til variasjon og spenning i presentasjonene.

Spørsmålet blir selvfølgelig om denne typen presentasjoner kan fungere også for de som ikke har en særlig interesse for arkivene i seg selv. Det bør den absolutt kunne gjøre. Slik de fem kulturbyene har lagt opp boken om sine arkiver, har de på mange måter laget en ny type reiseguide, der byens historiske landskap blir synliggjort. 

Som arkivar blir man både imponert og litt misunnelig. Noe slikt burde vel også de europeiske hovedstadsarkivene kunne få til, nå som disse har fått støtte fra EU til å samordne informasjonen om sine arkiver og om hovedstedenes historie?

Bjørn Bering


TOBIAS 2/2000