Regionalt samarbeid
Store utredninger og små resultater

Ved sammenslåingen med Aker fikk Oslo mangedoblet sitt areal. Likevel skulle det gå bare to år før behovet meldte seg for en samordning av byens og nabokommunenes arealplaner. I 25 år eksisterte forskjellige former for regionplanarbeid, før troen på de store planer som egnet virkemiddel forsvant i den såkalte "Høyrebølgen" på 1970-tallet.

De forskjellige rådene og komitéene som arbeidet med regionplanleggingen har etterlatt seg store mengder statistikk, utredninger og planer. De konkrete resultatene er synlige på enkelte områder, men for det meste ble planene luftslott, som i byggetiden skaffet en del forskere god sysselsetting og et bredt spekter av politikere og byråkrater mange interessante befaringer og konferanser.

Av Leif Thingsrud

Mangelen på arbeidsplasser i Oslos omegnskommuner sammen med boligmangelen i byen etter krigen ble sett på som et problem man burde kunne løse gjennom regional planlegging. For å drøfte problemet opprettet man "Regionplankomitéen for Oslo-området" i 1950. Deltakere var staten, Oslo, tretten Akershus-kommuner og to Buskerud-kommuner.

Komitéen arrangerte en rekke befaringer og utga utover på 1960-tallet en rekke utredninger om forskjellige temaer, så som "Friarealer" og "Kommunale kloakkproblem". I 1963 la sekretariatet fram "Utkast til Regionplan for Oslo-området".

I 1969 ble komitéen omdannet til "Studieselskapet for Regionplanarbeid i Østlandsområdet". Ytterligere utredninger kom – om forurensing, by­mønsteret i Oslofjordsområdet, ny storflyplass m.m. – og det ble holdt store konferanser på Bolkesjø i 1973 og Lillehammer i 1974. Samtidig opererte "Samarbeids­komitéen for Oslo og Akershus", som initierte et betydelig antall utredninger fra konsulentfirmaet Anderson & Skjånes i årene 1965 til -67, og som utga "Utkast til regionplan for Oslo/Akershus" i 1969.

Bygningsloven av 1965 fastsatte regler for bruken av regionplaner for å samordne planarbeidet mellom nabokommuner. "Regionplanrådet for Oslo - Akershus" ble derfor opprettet i 1968 med et fast sekretariat, Regionplankontoret. Også her ble det en flittig trykksakproduksjon, hvor "Plan ’74" – et utkast til en regionplan var en viktig milepæl.

Fra nyttår 1976 kom de nye fylkeskommunene i virksomhet, og regionplanleggingen skulle overtas av disse. Regionplanrådet hadde sitt siste møte i desember 1975, men Regionplankontoret fortsatte gjennom en avviklingsperiode på et drøyt år. Et endelig forslag til regionplan ble utgitt i 1976.

Innenfor Oslo ble regionplanarbeidet nå avløst av kommuneplanarbeid, og Oslo kommuneplan har kommet i stadig nye utgaver. De store vyene med omfattende saneringer og gigantiske utbyggingsprosjekter har imidlertid avgått ved en stille død. Og planene har fått mer preg av beskrivelse med prioriteringer av nødvendig tilrettelegging av skoler, barnehager osv.

På grunn av det sterke samkvemmet mellom Oslo og Akershus, fant departementet det nødvendig allerede i 1976 å etablere et samarbeidsutvalg mellom Oslo og Akershus, men dette er i liten grad blitt brukt som et regionplanorgan. De store planenes tid var uansett omme.

Litteratur:

Carl Aug. Fleischer: Regionplanarbeidet i 20 år, Oslo 1970

Bernt H. Lund: Beretning om Oslo kommune, Oslo 2000

TOBIAS 2/2000