Briskeby

Fattigstrøk på beste vestkant

Det har alltid vært forskjell på øst og vest i Kristiania, men det har aldri vært bare solside i vest og fattigdom i øst. På begge sider av elva fantes bedre såvel som simplere strøk. Og den eldste bebyggelsen kan ofte ha en annen karakter enn det som senere har kommet til å prege et strøk.

I vest var Briskeby et gammelt fattigstrøk – to rekker med små trehus – i sterk kontrast til de solfylte løkkene omkring. Da de første husene ble bygd, lå stedet langt ute på landet. Mot slutten av 1800-tallet ble de liggende mellom nye og mondene gårder, og da de etterhvert ble revet, fikk Briskeby mer og mer preg av alminnelig vestkant.

Av Leif Thingsrud

Omkring 1850 besto Frogner-området av store løkkeeiendommer, som Kristianias solide borgere begynte å bygge ut med villaer og store hageanlegg. En mannsalder senere begynte man å regulere rette gater og oppføre dels villaer, dels karrébebyggelse med leiligheter for mellomklassen. Idag er området en spennende blanding av villaer, eldre gårder og nyere gårder som har tatt de gamle løkkeanleggenes plass.

Midt i dette finner vi enkelte gamle småhus, rester av en bebyggelse som huset samfunnsklasser som måtte nøye seg med å kaste misunnelige blikk inn til løkkeeiendommenes lysthus og kjeglebaner. Den største samlingen fattigmannshus fantes på Briskeby. Bydelen var stort sett ikke mer enn ei dobbelt husrekke, men den skilte seg klart fra den bebyggelsen som etterhvert skulle dominere strøket omkring.

Festetomter med husmannskontrakter

Opprinnelig var Briskeby to husmannsplasser under Frogner med jordvei nord for løkka Kullebunden. Men i siste halvdel av 1700-tallet gikk begge over til å bli forpaktningsløkker. I 1781 skal det ha stått en låve på den søndre og en låve og ei husmannsstue på den nordre. Briskebyveien gikk i østkanten av jord­ene, til dels langs den daværende bygrensa og var sommervei til Frogner gård. Frognerveien fungerte bare som vintervei, da den ikke var skikkelig opparbeidet vest for løkka Punchebollen, som lå der den krysser Frederik Stangs gate.

I 1800 kjøpte general Haxthausen en større del av den store Frogner-eiendommen og bygde Lille Frogner, øverst i nåværende Lille Frogner allé. Fra 1822 til 1827 festet han og hans arvinger bort tyve tomter på Briskeby. De fleste var ganske små, men fire var store. Festerne betalte ingen avgift, men skulle arbeide på gården noen dager i året. For de fleste dreide det seg om tolv dager. Husene ble liggende i to rader på venstre side av Briskebyveien.

I 1827 kjøper kong Karl Johan Lille Frogner. Han ønsket å anlegge en sammenhengende park fra Slottet til Bygdøy, og satte følgelig ikke særlig pris på de små stuene på Briskeby. Han ville derfor løse inn disse festekontraktene, men rakk bare å sikre seg to før han solgte det hele i 1848.

Manntallet fra 1832 viser at det da var minst nitten bebodde hus der. I alt var det 32 familier med 117 personer. Nitten av familiefedrene er betegnet som "Arbeidsmand", fem er skomakere og to er snekkere. Ellers er det en smed, en skredder og en tømrer. To er oppført som "fattig huseier" og en leieboer var bare "meget fattig". Stort mer proletært får det vel knapt blitt i et førindustrielt samfunn. I ligningen for 1852 er det bare innført tolv personer med bopel på "Breskebye", men det kan ikke være tvil om at det bodde adskillig flere der. Men de hadde vel ikke noe å skatte av.

Omkring 1850 utparsellerte den nye eieren av Lille Frogner, Otto Løvenskiold, resten av Briskebyområdet. Festerne i de gamle stuene fikk også kjøpe tomtene, og eiendommene ble skyldsatt og innført i matrikkelen i 1862.

Tømmer og utmurt bindingsverk

Mange av de små 1820-tallshusene ble revet eller helt ombygd på 1860- og 70-tallet. Nye og større hus, med plass til flere losjerende familier, ble oppført. Stadig bygde de aller fleste i tre, enten i to etasjer eller i en etasje med "forhøiet loft". Men det kom også opp murgårder, som nr. 32. Den treetasjes gården, som sto ferdig i 1877, erstattet et en-etasjes tømmerhus.

Det er bare i noen få tilfeller det lar seg gjøre å finne sikre opplysninger om byggeår. En del branntakster er gått tapt, og en del hus sto også lenge uforsikret. De to etasjes leiegårdene av tre, med fasade helt inn til gata, er imidlertid typiske for 1860- og 70-tallet. Et eksempel var nr. 46, som ble oppført i 1872. 11. november ble det tatt opp branntakst på hovedbygningen, og beskrivelsen lyder:

"en Vaaningsbygning i 2 Etager af Planker, tækket med Bord og Steen, med zinktagrender 17 1/4 Alen lang, 10 3/4 Alen bred, 9 Alen høi, inde­holdende i 1ste Etage Gang med Trappe til 2. Etage, kjøkken med Komfur og 4 Værelser; i 2. Etage er Gang med Trappe til Loftet og 2 Aflukker, Kjøkken med Komfur og Bænk samt 3 Værelser; ovenpaa er uindredet Loft; under Kjælder i 2 Rum. Her er 11 Døre, 14 Fag Vinduer, 4 Ovne og 2 Komfurer (65 d), 2 Plankedøre. Taxt 1000 d, hvoraf for Grundmuur 70 d."

Huset er representativt for Briskebybebyggelsen. Det er enkelt utstyrt, men med noe større leiligheter enn mange av nabohusene. Nr. 70, en enetasjes tømmerstue, som ble utbedret en del i 1873, hadde to leiligheter på en grunnflate på 64 m2. Dette var slett ikke uvanlig.

Med byutvidelsen i 1878 ble det innført murtvang i området. Rett nok ble det straks lempet på, slik at folk kunne bygge trevillaer, men tett trehusbebyggelse kunne man – av hensyn til brannfaren – ikke tillate at det ble ført opp mer av.

Omkring 1930 ble de første trehusene revet og erstattet med fem eller seks etasjes leiegårder. Noen flere gikk rett etter krigen, og smått om senn måtte hus etter hus vike for en ny tid. Det meste av den gamle bebyggelsen ble allikevel stående til ut på 1960-tallet, men i dag står bare seks hus igjen, deriblant nr. 42, kjent som Galleri Albin Upp, og nr. 68, som antakelig begge er fra byggeperioden på 1820-tallet.

Mange yrkeskvinner

I matriklene framover mot århundreskiftet finner vi få eiere med tittel. Det betyr helst at de var alminnelige arbeidsfolk, og de som er titulert, er for det meste håndverkere og småkjøpmenn. En "fabrikkmester" og en kirkesanger finnes i 1869, og på 1880-tallet er det flere snekkere som eier. Men i det store og hele er det en arbeider- og håndverkerbefolkning vi finner i Briskebyveien.

Folketellingen i 1905 viser at det var nærmere 350 innbyggere i gårdene på sørsida av Briskebyveien ovenfor krysset med Niels Juels gate. De få større murgårdene hadde sjølsagt ofte mange leiligheter, men mange bodde også i småhus. Flere av disse hadde bare en eller to leiligheter.

Det som preget strøket var det store antallet yrkesaktive kvinner. Av de yrkesaktive var det flere kvinner enn menn, og over halvparten av disse igjen arbeidet med vask, stryking, søm, strikking eller annet lavtlønnsarbeid, som å være tjenestepike. En del kvinner levde dessuten av pensjon eller renter og noen var på fattigkassa. Mange var enker, mange ugifte, og en god del også skilte. Fire lærerinner og noen småhandlende og kontordamer kunne vanskelig veie opp inntrykket av fattigdom.

En drøy tredjedel av mennene var håndverkere, en tredjedel "arbeidere" ellers. Arbeiderne var for en stor del løsarbeidere, og mange av håndverkerne var knyttet til bygg og anlegg. Såkalte "finere" håndverk var dårlig representert. Noen få kjøpmenn, funksjonærer, løytnanter, en skipsreder og en disponent var det en kan kalle strøkets borgerlige innslag.

Briskeby ble langt på vei en fattigdomsstripe, klemt mellom løkkene i vest og en stadig mer innpåsliten karrébebyggelse i øst. Oppløsningen av miljøet skjedde gradvis, ettersom de gamle stuene måtte vike for moderne forretnings- og boligbygg. Flere av de andre gamle treforstedene har den siste mannsalderen fått hevet sin status, ved at kunstnere og akademikere tar over husene og gjennomfører mer eller mindre vellykkede rehabiliteringer. På Briskeby vil nok heller ikke de få gjenværende husene bli revet med det første, men noe sammenhengende miljø klarer de ikke å skape. De er og forblir bare rester av en gammel forstad.

Utrykte kilder (i Oslo byarkiv):

Aker ligningskommisjons hovedprotokoller

Kommunal folketelling 31.12.1905

Stadskonduktørens grunnmatrikler

Manntallsliste for "Søndre Vestbygden" 1832

Branntakstprotokoller for Vestre Aker

Trykte kilder / litteratur:

Arno Berg: "Gamle navn og løkker på Frogner" i St.Hallvard 6/1949

Tom Bryn: "Danserinnen på Lille Frogner" i Byminner 1/1988

Alf Næsheim: Kristiania i Oslo bd. 2 og 5

Kristiania bys matrikler 1869, 1885, 1896

Beskrivelse av de matrikulerede Eiendomme i Akers Herred, 1869

Oslo byleksikon, Oslo 2000

TOBIAS 2/2000