Hurra for kongen!

I 1870 fylte kong Karl 44 år, og da han oppholdt seg i Kristiania, sørget byen for å holde et skikkelig fødselsdagsselskap for ham. Og som seg hør og bør, jubilanten feiret med en nyskrevet hyllingssang til en melodi alle kjente, nemlig "For Norge, kjæmpers fødeland". Og dikteren var ingen ringere enn Jonas Lie.

Av Leif Thingsrud

Helt siden 1862 hadde det vi idag kaller Den Gamle Losjen vært i kommunens eie. Deler av bygget ble brukt av St.Olai-losjen, mens det øvrige var byens "Festivitetslocale" hvor allehånde konserter og borger­ball ble avviklet. Her ble også kong Karls fødselsdag feiret den 3. mai 1870 med to hundre og femti gjester og nok av mat og drikke. Vertskap var byens magistrat og formannskap som opprettet en egen festkomité med grosserer Hassel som leder. Dette var første gang i sin regjeringstid at kongen var i Kristiania på fødselsdagen, og det skulle også bli den siste. To år senere døde den populære mon­arken.

Menyen er dessverre ikke bevart, men i regn-skapsbilagene er det spesifisert både oksekjøtt, koteletter, kalkuner, laks, hamburgerskinke, blomkål og tre tønner østers. Dessertkuverter ble levert fra Fritzners konditori.

Ikke tomme glass

Vin ble omhyggelig utprøvd. Til festkomitéens prøvesmaking ble det 28. april levert tre flasker Mar­gaux, fire forskjellige andre vinflasker og en champagne av merket Montebello fra H. S. Diet­richsons vinhandel, mens det fra P. A. Larsen kom et parti av tilsvarende størrelse med madeira, hvitvin, rødvin og champagne. Det siste falt nok best i smak for her kom det ny leveranse 2. mai: 102 flasker Cru d’ Milou, 80 flasker Niersteiner, 75 flasker Clicquot champagne, 36 flasker "Madeira til mad", 25 flasker East India sherry, 25 flasker Sparkling Hoch osv. osv.

Hvor mye drikke som var inkludert i kuvertprisen, forteller ikke dokumentene, men det er grunn til å tro at det var det aller meste. For her var det grand galla med en forsamling stort sett bestående av byens fremste menn. Påmeldingslister ble utlagt en rekke steder og sirkulerte i formannskapet og bystyret. Og med en pris på seks daler pro persona, noe som idag tilsvarer minst to og et halvt tusen kroner, begrenset det seg jo sterkt hvem som fant ut at de måtte bli sett der.

Hvordan festen forløp forteller også de gamle dokumentene lite om. De hvite vantene til servitørene som ble bestilt fra Steen & Strøm vitner om stil. Likeså taffelmusikk utført av Christiania theaters orchester for 40 daler. At regningen fra vognmannen på transport av stoler oppgir samme antall både til og fra festivitetslokalet, kan tyde på at det holdt seg innenfor rimelig sømmelige former, mens oversikten over skadd glass- og stentøy kan tyde på at man ikke bare satt der og pirket i maten og spyttet i glassene.

Et nøyaktig ført regnskap over hva som ble "beskadiget" oppgir 24 flate tallerkner, syv dype tallerkner, tretten flate desserttallerkner, syv dype desserttallerkner, 31 punsjeglass, 27 porselenskopper, fem glassvaser osv. I alt ble det skadet glass- og stentøy for førti daler.

Tømmerspekulanten ble dikter

Geburtsdagssang ble bestilt hos Jonas Lie. Han hadde opprinnelig vært sakfører med praksis på Kongsvinger. Der hadde han viklet seg inn i dristige tømerspekulasjoner og gikk på store tap. I 1868 sto han med gjeld til langt over ørene, måtte avvikle sakførerforretningen og flyttet til Kristiania. I flere år hadde han også syslet med journalistikk, og i 1866 debuterte han med en diktsamling. Hans neste bok, fortellingen "Den Fremsynte", kom først i 1870. Dermed startet den lange rekken av romaner, som etterhvert skulle gjøre ham berømt som en av "de fire store" i norsk litteraturs "gullalder". Det var altså en ung, relativt ukjent dikter som fikk slippe til her. Men oppdraget var sikkert kjærkomment, for Lie forsøkte nå å skrive seg ut av den store gjelda.

Forskjellig "oppdragsdiktning" var nok vel så utbredt blant de kondisjonerte i det gamle Kristiania som det er til konfirmasjoner og bryllup i dag. Og kvaliteten på skriveriene kunne være alt annet enn foraktelig, selv om den i dag ofte virker tung og snirklet.

Manuskriptet fra Lie er udatert, men i mappen med korrespondansen omkring festen finnes tre brev fra Lie til Borgermester Christian Jensen. Det første er datert 26. april. Lie aksepterer oppdraget med å skrive "... den Kongesang, som De Hr. Borgermester, gjorde mig den Ære at anmode mig om at digte ...". Det neste er sendt samme dag som festen skulle holdes og lyder: "Da min Hustru i mit Fravær har faaet en Indbydelse til Middag iler jeg med at sende Billetten tilbage, da jeg ved, at De kan have Brug for den til Andre." Lie kunne nok sikkert ha hatt lyst på et bedre måltid, men det spørs vel om en fallert sakfører fra provinsen hadde noe antrekk til en slik fest.

Det siste brevet er datert 14. mai. "Det glæder mig at Sangen har været til Deres Tilfredshed", skriver Lie og takker for "det særdeles store Honorar". Han fikk nemlig hele 25 daler, og det tilsvarer minst ti tusen kroner i dag. Han følte seg sannsynligvis noen tømmerstokker lettere av det.

TOBIAS 1/2000