Byen pynter seg

Kongens inntog i 1905

Byarkivet har et rikholdig materiale som dokumenterer kommunens engasjement i offentlige festligheter. Arrangementer av begivenheter som skulle feires med parader, portaler og girlandere har i mange tilfeller tilfalt kommunen – til ære og berømmelse, og til utgifter.

Av Ole Myhre Hansen

Selv om det i noen tilfeller dreide seg om nasjonale og internasjonale inntog og besøk er det kommunen som har planlagt og lagt til rette for at det skulle bli en minneverdig seanse. Så også med kongens inntog den 25. november 1905. Nasjonen hadde ved folkeavstemming godkjent Stortingets beslutning om oppløsning av unionen med Sverige, og den danske prins Carl var med konstitusjonsavstemmingen den 12. november blitt tilbudt kongedømmet.

Stadsarkitekten hadde allerede startet tegnearbeidet da prins Carl takket ja til den norske trone den 16. november. Formannskapet som var litt på forskudd, hadde i møte den 15. november vedtatt å opprette en "Mottagelseskomité" ledet av Borgermester Christie, en "Arrangementskomité" og en "Sikkerhetskomité" til å sikre en god mottakelse. Forslaget ser ut til å ha kommet fra ordføreren, men hvorfor kommunen i det hele tatt tok på seg å arrangere mottakelsen har ikke latt seg etterspore.

Det har imidlertid ikke vært allmenn enighet om at kommunen skulle stå for arrangementet og derved dekke utgiftene, for forslaget ble vedtatt mot 6 stemmer. Vi må likevel tro at kommunen regnet det som en ære å få stå for markeringen av dette historiske øyeblikk. Derfor fikk komiteene mandat til "(…) at anvende det fornødne beløb til en hovedstadens værdig modtagelse af den nye konge og dronning".

Arrangementskomiteens medlemmer valgte arkitekt Victor Nordan som formann under sitt første møte den 16. november. I tillegg til Nordan satt blant annet Stads­arkitekt Lange i komiteen, og arkivmaterialet som dokumenterer arbeidet ligger derfor blant Stadsarkitekten/Byarkitektens materiale.

Ordføreren, Veidirektør Joh. Skougaard, var selv tilstede på det første møtet og kunne melde at prosesjonsruten allerede var fastlagt: Gateløpene Vippetangen – Festningsplassen – Kirkegaten – Karl Johans gate skulle lede det nye regentpar inn på slottet. Komiteen fikk også vite at de hadde Veivesen­et til sin disposisjon i den utstrekning det lot seg gjøre.

Møteprotokollen viser at det ble holdt i alt tolv møter hvor arrangementet ble planlagt til den minste detalj. Det skulle settes opp en mottakelsespaviljong på bryggen, en æresport ved festningen og en i Karl Johans gate. Komiteen anså at de tegningene Stadsarkitekten allerede hadde utarbeidet kunne ligge til grunn for det videre arbeidet. Men portalene og gatene skulle lyssettes, dekoreres og det skulle være fyrverkeri.

Stadsarkitekten ser ut til å ha hatt problemer med å løse de brått anmeldte arbeider, og det ble løst gjennom å leie tjenester. Det var derfor mange firmaer som fikk hasteordrer i de ni dagene som gjensto til inntoget. Regnskapene viser blant annet at arkitektene Knudsen og Bredo Berntsen fikk henholdsvis kr 245 og kr 100 for tegnejobbene vi ser representert på disse sidene. Tegningene er med unntak av prospektet fra Vippetangen, akvareller i fargesprakende rødt-hvitt-blått.

Fotografiene er ikke signert, med unntak av prospektkortet fra Karl Johan, og dermed kan vi ikke fastslå hvem som har fotografert hva. Men når vi finleser regnskapet fra arrangementskomiteen kommer det fram at det ble bygd en egen plattform for fotografen Thorén, og det er derfor trolig at han ble regnet som offisiell fotograf.

Korrespondansen rundt fotografering under begivenhetene viser at flere kjente fotografer forsøkte å posisjonere seg gjennom komiteen. Blant annet anmodet Skarpmoen om å få tildelt plass øverst på Departementstribunen ved festningen, og det finnes et brev fra Fagfotografernes Forening undertegnet de kjente fotografene Worm Petersen, Szacinski og Wilse, der det ser ut til at de reserverer seg mot oppdraget å fordele adgang for fotografer fordi "... et par af de bedtse pladse allerede paa forhaand er besat af komiteen."

Komiteen tok brevet opp til behandling i møte den 23. november og besluttet at ti fotografer skulle få adgang etter som de meldte sin interesse. De fotografiene vi ikke kan identifisere fotografen på, på disse sidene, er kanskje tatt av Thoren, men vi kan ikke hevde dette med sikkerhet. Fotoet på forsiden har for eksempel en signatur som kan minne om Eyolfssons.

Regnskapene inneholder mye materiale om hvem og hva som ble bestilt og planlagt. Vi kan blant annet lese om hvilke håndverkere som ble betrodd jobben med å sette opp portaler og tribuner. Og "1550 sløifer til lærere og lærerinder", som en egen post i regnskapet, vitner om de oppdrag en ansatt i skolen måtte vente å bli pålagt.

Hva hele arrangementet kostet i medgått tid, møtevirksomhet og bruk av brannvesen og veivesen, er det ikke mulig å regne ut, men det foreligger nøyaktige regnskaper fra Stadsarkitektens side. Totalt har hele infrastrukturen med tribuner, flagg, fyrverkeri, portaler og girlandere kommet på kr 43.534. Som fratrekk ble det solgt billetter for kr 10.999, slik at bykassens virkelige utgifter strakk seg til kr 32.535. I dagens pengeverdi ville dette utgjøre et sted mellom to og tre millioner. Hele beløpet ble ført over Stadsarkitektens regnskap og utgjorde om lag en prosent av årsbudsjettet. Og det i et budsjett som blant annet skulle dekke vedlikeholdet av alle kommunens bygninger, starte oppførelsen av Frogner kirke og Bogstadveien skole, utvidelsen av Brannvakten og byggingen av fiskehall på Vippetangen.

TOBIAS 1/2000