Justispalasset i Møllergata –
Nordans kunstneriske byggetegninger
Gamle arkitekttegninger kan ofte være de rene kunstverk.
Man gjorde seg særlig flid med fasadetegningene, kanskje
for å overbevise politikerne om at nettopp dette prosjektet
skulle man gjøre den store bevilgningen til.
Byarkivets samling av eldre arkitekttegninger inneholder
skisser, utkast og detaljtegninger til en rekke prosjekter. Noen
ble urealiserte, andre sterkt omarbeidede, men mange ble også
oppført, slik som Jacob Wilhelm Nordans tegninger til
politilokale og fengselsbygning i Møllergata 19.
Av Leif Thingsrud
Eiendommen Møllergata 19 hadde vært i byens eie
siden midten av 1600-tallet, og fram til 1811 vært benyttet
som gravplass for beboere i forstedene under navnet Vaterlands
kirkegård. I 1862 ble det besluttet å oppføre
et bygningskompleks med politistasjon, rettslokaler og fengsel.
Saken kom etter en lovendring i 1857 som ga kommunene bidrag
til oppførelse av rettslokaler og fengsler. I Kristiania
ble det satt ned en komité til å jobbe med planene
om et rådhus med politistasjon og fengsel på Hammersborg.
At man kombinerte disse funksjonene i samme bygningskompleks
var gammel tradisjon, og slik var det i byens gamle rådstue
i Rådhusgata 7. En ny komité som la fram sin innstilling
våren 1862, frarådet imidlertid denne kombinasjonen.
Da bystyret i oktober samme år sluttet seg til og godkjente
Nordans tegninger og overslag, var det bare å sette spaden
i jorda.
Politi- og rettsbygningen ble bygd med front mot Nytorvet,
som Youngstorget den gang ble kalt. Fengselet sto lenger inn
på tomta med to fløyer og luftegård mot Grubbegata.
Langs Hospitalsgata og Pløens gate var det høye
murer mellom bygningene. Og fra midten av politi- og rettsbygningen
gikk den en "sukkenes bro" rett inn til fengselet.
Politikammeret sto ferdig i juni 1866 og i november samme
år var også rettslokalene og fengselet klare til
innflytting. Byggekostnadene kom på nærmere en halv
million kroner, og staten dekket omlag to hundre tusen.
Politi- og rettslokalene viste seg imidlertid snart å
være for små, og allerede i 1876 ble det bevilget
penger til å bygge en tredje etasje på politibygningen.
Da ble det plass nok, ikke bare til politi og byrett, men også
til byskriveren og sunnhetskommisjonen. De to siste måtte
rett nok flytte igjen etter noen år, mens Møllergata
19 fortsatte å være Oslo-politiets hovedkontor helt
til det nye politihuset i Grønlandsleiret i 1978.
Fengselsdriften ble overtatt av staten i 1904, og i 1933 ble
deler av kretsfengselet flyttet til Åkebergveien. Det overtok
lokalene etter Christiania Aktie-Ølbryggeri, og fikk derfor
straks oppnavnet "Bayern". Fengselet i Møllergata
19 var imidlertid i bruk helt til 1978. Da ble det straks revet
og erstattet med en kontorbygning.
Kirkearkitekt med vakker strek
Jacob Wilhelm Nordan var født i Danmark i 1824 men
vokste opp i Kristiania. Han begynte som murmesterlærling
og gikk på tegneskolen. Han ble assistent hos Johan H.
Nebelong og modellerte ornamentene på Oscarshall. Kong
Oscar I ga ham et gratiale som gjorte at han kunne reise til
Kunstakademiet i København. Her tok han strålende
eksamener og fikk stipend til å reise til München,
Nürnberg og Wien. Straks etterpå - i 1856 - kom han
tilbake til Kristiania hvor han fikk lærerstilling ved
tegneskolen samtidig som han åpnet egen praksis.
Blant hans mest kjente arbeider er Fritzøehus ved Larvik,
Møllergata 19 og basarene ved Youngstorget. Fra 1869 til
1886 var han fast konsulent i Kirkedepartementet, og kom også
til å tegne flere kirker enn noen annen norsk arkitekt.
I Kristiania har han tegnet Sofienberg og Kampen kirker, Møllergata
og Sagene skoler, Borgerskolen i Osterhaus gate, en del av Aker
sparebanks gård nederst i Trondheimsveien samt Oslo tekniske
skole. Han døde i 1892.
Nordans bygg er holdt i en ren og nøktern stil, noe
tidens stramme økonomi ofte krevde. Proporsjonene er gode,
og stilmessig behersket han romansk like godt som renessanse
og nygotikk. Men de mest outrerte utslagene av nygotikk finnes
ikke hos Nordan. Hans stil er alltid neddempet, noe som gjør
den mer slitesterk mot motenes luner.
Selv om tilgangen på arkitekter i Kristiania på
midten av 1800-tallet var svært begrenset, ble det til
offentlige bygg nesten alltid utlyst arkitektkonkurranser. For
å selge sitt prosjekt, var en arkitekt derfor avhengig
av å kunne tegne godt. Og i den rent kunstneriske utførelsen
av fasadetegninger var Nordan suveren. Tegningene er i regelen
utført i akvarell med nydelige nyanser for å få
fram skyggevirkninger og strukturen i byggematerialene.
På fasadetegningene til Møllergata 19 er veggene
fargelagt grågrønne med brungrå vinduskarmer
og sprosser. Taket er også farget grågrønt,
og taktekkingen ble utført med kobberplater. Snittegningene
er også gjort med bruk av akvarell, men her kun for å
lette lesingen.
TOBIAS 4/99 |