[Oslo kommune, Byarkivet]

Justispalasset i Møllergata –
Nordans kunstneriske byggetegninger

Gamle arkitekttegninger kan ofte være de rene kunstverk. Man gjorde seg særlig flid med fasadetegningene, kanskje for å overbevise politikerne om at nettopp dette prosjektet skulle man gjøre den store bevilgningen til.

Byarkivets samling av eldre arkitekttegninger inneholder skisser, utkast og detaljtegninger til en rekke prosjekter. Noen ble urealiserte, andre sterkt omarbeidede, men mange ble også oppført, slik som Jacob Wilhelm Nordans tegninger til politilokale og fengselsbygning i Møllergata 19.

Av Leif Thingsrud


Eiendommen Møllergata 19 hadde vært i byens eie siden midten av 1600-tallet, og fram til 1811 vært benyttet som gravplass for beboere i forstedene under navnet Vaterlands kirkegård. I 1862 ble det besluttet å oppføre et bygningskompleks med politistasjon, rettslokaler og fengsel.

Saken kom etter en lovendring i 1857 som ga kommunene bidrag til oppførelse av rettslokaler og fengsler. I Kristiania ble det satt ned en komité til å jobbe med planene om et rådhus med politistasjon og fengsel på Hammersborg. At man kombinerte disse funksjonene i samme bygningskompleks var gammel tradisjon, og slik var det i byens gamle rådstue i Rådhusgata 7. En ny komité som la fram sin innstilling våren 1862, frarådet imidlertid denne kombinasjonen. Da bystyret i oktober samme år sluttet seg til og godkjente Nordans tegninger og overslag, var det bare å sette spaden i jorda.

Politi- og rettsbygningen ble bygd med front mot Nytorvet, som Youngstorget den gang ble kalt. Fengselet sto lenger inn på tomta med to fløyer og luftegård mot Grubbegata. Langs Hospitalsgata og Pløens gate var det høye murer mellom bygningene. Og fra midten av politi- og rettsbygningen gikk den en "sukkenes bro" rett inn til fengselet.

Politikammeret sto ferdig i juni 1866 og i november samme år var også rettslokalene og fengselet klare til innflytting. Byggekostnadene kom på nærmere en halv million kroner, og staten dekket omlag to hundre tusen.

Politi- og rettslokalene viste seg imidlertid snart å være for små, og allerede i 1876 ble det bevilget penger til å bygge en tredje etasje på politibygningen. Da ble det plass nok, ikke bare til politi og byrett, men også til byskriveren og sunnhetskommisjonen. De to siste måtte rett nok flytte igjen etter noen år, mens Møllergata 19 fortsatte å være Oslo-politiets hovedkontor helt til det nye politihuset i Grønlandsleiret i 1978.

Fengselsdriften ble overtatt av staten i 1904, og i 1933 ble deler av kretsfengselet flyttet til Åkebergveien. Det overtok lokalene etter Christiania Aktie-Ølbryggeri, og fikk derfor straks oppnavnet "Bayern". Fengselet i Møllergata 19 var imidlertid i bruk helt til 1978. Da ble det straks revet og erstattet med en kontorbygning.

Kirkearkitekt med vakker strek

Jacob Wilhelm Nordan var født i Danmark i 1824 men vokste opp i Kristiania. Han begynte som murmesterlærling og gikk på tegneskolen. Han ble assistent hos Johan H. Nebelong og modellerte ornamentene på Oscarshall. Kong Oscar I ga ham et gratiale som gjorte at han kunne reise til Kunstakademiet i København. Her tok han strålende eksamener og fikk stipend til å reise til München, Nürnberg og Wien. Straks etterpå - i 1856 - kom han tilbake til Kristiania hvor han fikk lærerstilling ved tegneskolen samtidig som han åpnet egen praksis.

Blant hans mest kjente arbeider er Fritzøehus ved Larvik, Møllergata 19 og basarene ved Youngstorget. Fra 1869 til 1886 var han fast konsulent i Kirkedepartementet, og kom også til å tegne flere kirker enn noen annen norsk arkitekt. I Kristiania har han tegnet Sofienberg og Kampen kirker, Møllergata og Sagene skoler, Borgerskolen i Osterhaus gate, en del av Aker sparebanks gård nederst i Trondheimsveien samt Oslo tekniske skole. Han døde i 1892.

Nordans bygg er holdt i en ren og nøktern stil, noe tidens stramme økonomi ofte krevde. Proporsjonene er gode, og stilmessig behersket han romansk like godt som renessanse og nygotikk. Men de mest outrerte utslagene av nygotikk finnes ikke hos Nordan. Hans stil er alltid neddempet, noe som gjør den mer slitesterk mot motenes luner.

Selv om tilgangen på arkitekter i Kristiania på midten av 1800-tallet var svært begrenset, ble det til offentlige bygg nesten alltid utlyst arkitektkonkurranser. For å selge sitt prosjekt, var en arkitekt derfor avhengig av å kunne tegne godt. Og i den rent kunstneriske utførelsen av fasadetegninger var Nordan suveren. Tegningene er i regelen utført i akvarell med nydelige nyanser for å få fram skyggevirkninger og strukturen i byggematerialene.

På fasadetegningene til Møllergata 19 er veggene fargelagt grågrønne med brungrå vinduskarmer og sprosser. Taket er også farget grågrønt, og taktekkingen ble utført med kobberplater. Snittegningene er også gjort med bruk av akvarell, men her kun for å lette lesingen.


TOBIAS 4/99