Maridalsveien 3 – et kvartal i gjæring

Kvartalet Maridalsveien 3 har i de siste tiårene huset forskjellige håndverksbedrift-er, atelierer og organisasjonslokaler. Som første kommunale etat i området flyttet Byantikvaren i 1996 inn i det gamle malteribygget til tidligere Christiania Bryggerier. Helsevernetaten fulgte etter i januar 1999, og Byarkivet flyttet inn i juni 1999.

Av Hans Jacob Hansteen og Nils Anker

Maridalsveien 3 hører til et av de historiske kjerneområdene i Oslo. Nesten hele Oslos bygningshistorie kan illustreres med utgangspunkt i hva som finnes i bylandskapsrommet som spenner fra Gamle Aker kirke i vest over Nedre Foss til Grünerløkka i øst _ "fra sølvberg til silo".

Ett tusen år tilbake gikk fjorden inn hit. Landhevningen har flyttet elveoset stadig lenger utover, og vi regner med at den første brua over Akerselva gikk omtrent der hvor Grünerbrua går i dag.

Elva med sine fossefall var en vesentlig ressurs i middelalderen _ allerede cistersienserne på Hovedøya hadde mølle her _ en næringstradisjon som fortsatte i forskjellige former langt opp i det tjuende århundre, i den siste perioden med Bjølsen valsemølle. Nær knyttet til denne næringstradisjonen er bryggeriene.

Ett av Akerselvas mange bryggerier

"I 1855 er et betydelig ølbryggeri anlagt, fra hvilket udsalget først er begynt i indeværende aar", kan man lese i amtmannens beretning fra 1850-60. Inneværende år var 1856, og Maridalsveien 3 var tilholdsstedet. Interessentene bak var fire herrer, alle fra Hedemarken. Selskapets disponent og første bryggerimester var cand. theol. (!) Edvard Stenersen fra Tveten i Østre Aker i Groruddalen hvor gårdsbrenneriet for øvrig fortsatt står.

På Næsers kart fra 1859 kjenner vi klart igjen bebyggelsen på hjørnet Maridalsveien/Møllerveien. Ut fra amtmannens beskrivelse, ble den sannsynligvis reist i 1855. Samme kart viser et kvartal med åpne bakker mot Brenneribakken _ hvor det på den andre siden fantes "Farveri, Væveri og Brænderi". Veveriet kan være det den store gründeren Halvor Schou anla før han flyttet til Sagene og bygget Hjula.

Modernisering og ekspansjon

Christiania Bryggeri opplevde etter hvert en kraftig ekspansjon med eksport av øl verden rundt. Bryggeriet vant en rekke priser på de store internasjonale utstillinger, blant annet i København i 1872, Wien i 1873, Philadelphia i 1876 og i Paris i 1878 og -79.

Bryggeriet opprettet filialer i London, Australia, Sydamerika og "Ostindien", men den store verdenseksporten kuliminerte etter krigen mellom Frankrike og Tyskland i 1870- og 1880-årene da importen av øl ble stanset, og konkurransen med utenlandske bryggerier hadde hardnet til. Innføringen av fordyrende maltskatt og tap av eksportmarkeder var nok hovedårsaken til at bedriften måtte legge om produksjonen og effektivisere. Omsetningen ble gradvis konsentrert om innenlandsmarkedet.

Vi kan regne 1890-årene som en vesentlig investerings- og byggeperiode i Maridalsveien 3, med tilbygginger og moderniseringer. Det ble anlagt "koldluftsmaskiner" i gjær- og lagerlokalene, eget laboratorium og propageringsanstalt for rendyrking av gjær.

Bryggeriet hadde tidligere hatt deler av driften på Grünerløkka. Nå kjøpte bedriften opp hele kvartalet mellom Maridalsveien, Møllergata, Brenneriveien og Møllerveien, og fra 1889 ble driften konsentrert hit.

De enkelte bygningene

Bygningen hvor Byantikvaren har sine kontorer, er det gamle malteriet fra 1886. Her spirte kornet til malt i de to nederste etasjene. Maltet ble tørket i "køllene" ut mot Brenneriveien. De står der delvis intakt fra opprinnelsen i 1886 med prektige hvelvrom. Resten av lokalene i de øvrige etasjene ble benyttet til maltlager.

Eksteriøret knytter seg i hovedsak til den tradisjonelle industriarkitekturen fra annen halvdel av 1800-årene, men har i de mest opprinnelige partiene et tyngre preg som skyldes at den i hovedsak hadde lagerfunksjoner.

Den lange bygningen langs Maridalsveien, var Bryggeriets hjerte. Dette var selve bryggeribygningen. Utvendig finner vi klare trekk av sen 1800-talls arkitektur, innvendig er det ikke mange sporene tilbake. Støpejernssøylene i laboratoriene er kanskje det tydeligste.

Vegg i vegg med hovedbygningen ligger den grønnmalte direktørboligen som også er fra 1800-årene. Den samme løsningen finner vi på Ringnes bryggerier, hvor direktørboligen ligger kloss opp i bryggeriet. Hvilket ikke skulle forundre noen, da brødrene Ringnes i mange år gikk i lære på Christiania Bryggeri under Edvard Stenersen.

Bygningen er senere bearbeidet noe i tur og orden av arkitektene Henrik Bull og Erik Glosimodt. Bull er kjent for blant annet Nationaltheateret og Historisk museum, og Glosimodt for Dovrebanens stasjoner.

Det funksjonalistiske garasje- og portanlegget fra 1936 er tegnet av arkitekt Einar Engelstad. Engelstad har først og fremst vært arkitekt for industri- og hotellnæringen.

Fra skummende øl til brusende mineralvann

Schous bryggeri kjøpte Christiania Bryggeri i 1916, og la samtidig ned driften i Maridalsveien. Oppkjøpet var antagelig et resultat av restriksjoner under første verdenskrig, som førte til en betydelig nedgang i omsetningen for bryggeriene. "Herpaa blev der raadet bod ved, at a/s Schous bryggeri kjøpte Christiania bryggeri og overførte hele dets (øl) produktion til Trondhjemsveien", skrev de i Schous jubileumsbok i 1921.

Kompetansen fra Schous Bryggeri fulgte også med, for både direktøren og bryggerimesteren fortsatte i samme stillinger i Schous.

Selskapet lot Nora Mineralvannfabrikk overta mineralvannproduksjonen i 1918. Og det var Nora som var byggherre for den funksjonalistiske tilveksten i 1936.

En gang i etterkrigstiden fikk hovedbygningen et tilbygg mot gårdsplassen. Om det ble bygget av Nora mineralvannfabrikk som også har hatt produksjon her, eller om det var Oslo kommune som i lenger periode hadde sosialtjenestekontorer her som bygget det, er ikke brakt på det rene. Forslaget om innredning av kontorer for Sosialrådmannens administrasjon ble behandlet i 1973.

Mineralvannfabrikkens bruslager ble reist på hjørnet av Brenneriveien/Møllerveien, og danner i dag bokstavelig talt grunnlaget for det nye Byarkivet.

Navn på området

Strøksmessig er Maridalsveien 3 en slags hvit flekk på kartet. Det hører ikke til Ankerløkka, ikke Bergfjerdingen, ikke Fredensborg, ikke Hausmannskvartalene – og i hvert fall ikke til Grünerløkka, selv om vi i dag hører inn under den bydelen.

Kvartalet dekker to tidligere løkker. De hadde nummer 142 og 143 i den siste løkkematrikkelen. I den eldre løkkematrikkelen som var i bruk til 1820-tallet, benevnes området som løkke 348 og 349. I matriklene benevnes løkkene med navn, når det finnes. Slik er det med området på den andre siden av Maridalsveien. Det ble kalt Dalsløkka, og lengst nord der sto ladene, en samling smale lagerhus med trange smug imellom, kalt første, andre og tredje ladegang. Men til de to løkkene på det senere Maridalsveien 3 er det ikke knyttet noe navn, og de har nok på folkemunne bare vært benevnt etter deres skiftenede eiere. De siste var Ole Olsen, som hadde løkkehus omtrent der bygning 2 står idag, og kjøpmann Thiedeman, som hadde sine hus der Byantikvaren og Byarkivet nå holder til.

Løkkene ble utparsellert på 1840-tallet, og ti år senere startet utbyggingen av bryggeriet. Men minnene om det har forlengst forsvunnet fra området, og folk som daglig vandrer forbi, er nok i liten grad klar over hva som var her tidligere. Men kikker de over på den andre siden av Maridalsveien, rett utenfor hovedporten, ser de inn i Iduns gate. Det er gjærlukt i det navnet, men ikke så tydelig som i Bryggerigangen, som gata het fram til 1914.

Litteratur:
Nils Vogt m.fl: Schous bryggeri 1821-1921, Kristiania 1921
Norges Handel-Sjøfart og Industri i tekst og billeder, bind 1, Kristiania
Nils Jarmann," Kristiania hadde mange bryggerier", Volund, 1992

TOBIAS 3/99