Hovedstadens nye kulturinstitusjon

Etter flere år i provisoriske og dårlige lokaler, og etter mange måneders storstilt flyttesjau, er Byarkivet nå etablert som en samlet, tilgjengelig og moderne institusjon i Maridalsveien 3.

Av Anne Marit Noraker og Leif Thingsrud

Vedtaket om å bygge et nytt byarkiv i Maridalsveien 3, kom i desember 1996. Forut for vedtaket lå to år med utredninger og forhandlinger.

I begynnelsen var vi i Byarkivet ikke så lite skeptiske. Kvartalet hadde huset bryggeri, mineral-vannfabrikk og forskjellige håndverksbedrifter helt siden utbyggingen på 1850-tallet. Og nabolaget hadde også en del gammel industri. Men planene om å flytte flere kulturinstitusjoner til naboeiendommen Nedre Foss, nye leietakere i nabobyggene og det potensialet vi så i selve bygningen, gjorde at vi våget å satse på at Maridalsveien 3 kunne bli et sted hvor vi ville trives.

Hele den store eiendommen forvaltes av Kontorbedriften i Oslo kommune, og det er de som har stått som byggherre. Byarkivet er formelt sett bare leietaker.

Arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen ble hentet inn til et forprosjekt i 1995, og skissene de la frem vakte begeistring både i Byarkivet og i Kontorbedriften. Det samme arkitektkontoret fikk derfor oppdraget med å tegne bygget når hovedprosjektet startet i 1997. Utover høsten ble prosjektet tegnet ferdig, og i januar 1998 ble anbudene på byggearbeidene utlyst. Ingeniørfirmaet Selmer-Veidekke fikk hovedentreprisen. Byggetillatelsen drøyde imidlertid, men ut på sommeren kunne endelig selve anleggsarbeidet starte.

Det bygget som nå står ferdig, skiller seg en del fra de tidlige utkastene, men hovedprinsippet, et nytt kontorbygg bygd oppå et ikke direkte strøksprydende mineralvannslager fra 1950-tallet, har vært der fra starten. Men påbygget endte opp slik at det hele fremstår fra Grünerbrua som én monumental bygning i rød teglstein. Inne i gårdsrommet i Maridalsveien 3 virker bygget åpent og intimt. Plassen utenfor er hellelagt, og etter hvert vil det komme på plass stenskulpturer utformet av Jon Gundersen i dette området.

Prislappen ble i 1996 anslått til tredve millioner kroner. Da anbudene var kommet inn, var det imidlertid klart at prisen ville bli atskillig høyere. Arbeidet ble startet med et budsjett på 45 millioner, og dette klarte man å holde. Byarkivet ble likevel det hittil mest omfattende byggeprosjektet Kontorbedriften har stått for.

Stor lesesal og moderne magasiner

Nybyggets utforming og innredning er gjennomgående preget av nittitallets vektlegging av lys, luft, rette linjer og enkle flater - i form av bjørk, glass, kvadratiske mønstre, hvite vegger og mørke gulv. Gulvene består delvis av parkett i rødlige staver og delvis av nesten sort linoleum. I tillegg kommer et fargespill i tekstiler og på enkelte av veggene - i gult, oransje, sort og grått. Nybyggets areal er på rundt 1600 kvadratmeter, mens de ombygde magasinene er på drøye 2 400 kvadratmeter. Til sammen har de plass til godt over 20 000 hyllemeter arkivmateriale.

De rommene som er åpne for publikum, er lesesal, undervisningsrom, kantine, vestibyle med garderobe og et utstillingslokale. Den nye lesesalen har tjue leseplasser, bibliotek, tidsskriftavdeling, mikrofilmrom, to forskerceller og konsultasjonsrom.

Undervisningsrommet har 24 plasser, og i tillegg til at rommet kommer til å bli flittig benyttet til Byarkivets kurs, er det mulig for andre å leie lokalet. Mellom lesesal og undervisningsrom er det satt opp en lydisolert skyvevegg. Dette skaper en fleksibel løsning i sammenhenger hvor det skulle være behov for å utvide lokalitetene.

Kantinen har rundt femti plasser. Den er betjent to timer daglig, og benyttes av både lesesalsgjester, kursdeltakere, Byarkivets ansatte og ansatte i naboetatene. Vestibylen rommer garderobe og resepsjon, og her er det plassert nyrestaurerte møbler fra Aker formannskap. Galleriet over vestibylen i annen etasje vil bli brukt til utstillinger.

Resten av bygget er ikke åpent for publikum og er skjermet i flere sikkerhetssoner. Nybygget rommer blant annet 25 kontorer, to møterom, ordningsrom og konserveringsrom.

Magasinene er fordelt over to høye etasjer i det gamle mineralvannlageret. Den ene etasjen ble innredet allerede i 1993, og det er ikke blitt gjort vesentlige endringer her i forbindelse med byggingen. I den andre har man fått utnyttet den store takhøyden maksimalt, med en spesialtilpasset messaninløsning med datastyrte, elektrisk drevne reoler i to etasjer. Denne løsningen er unik i norsk sammenheng, men er noe benyttet i våre naboland. I tillegg til rom for papirmateriale, er det bygget flere rom for spesialarkiver som krever spesielle oppbevaringsforhold, som foto og elektronisk materiale. I tilknytning til magasinene finnes dessuten ordningsrom, et lite rom for materiale som måtte være truet av soppangrep, innkjøringshall og lagerrom.

Ordføreren åpnet bygget

Ordfører Per Ditlev-Simonsen sto for den offisielle åpningen av Byarkivet torsdag 9. september. Over hundre inviterte gjester var til stede, og det vanket hilsener fra mange samarbeidspartnere.

Med innflyttingen i Maridalsveien 3 er Byarkivet i Oslo endelig blitt en samlet arkivinstitusjon på linje med byarkivene i andre vestlige hovedsteder. For publikum betyr det bedre service i form av bedre plass og at hele samlingen, med tegninger og fotos, er tilgjengelig fra samme skranke.

Vi ønsker velkommen til våre nye lokaler!

TOBIAS 3/99