![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
Nå er Akerselva blitt miljøpark og kulturminne. Kunst- og kulturinstitusjoner etablerer seg nå i området hvor det tidligere var industrien som dominerte. Bruka dro nytte av de mer enn tyve fossefalla til å drive produksjonen.
Men bruka hadde problemer med uregelmessig vannføring i elva. Det kunne true hele driften i perioder. Da som nå kunne det være lange tørkeperioder. Tilsiget til elva var kontrollert av baron Wedel Jarlsberg som skulle sikre vann til fløtinga i Nordmarka. Det førte snart til flom, snart til vannmangel. Og byen skulle ha drikkevann.
Av Ellen Røsjø
Brukseierne langs Akerselva tok i 1854 initiativ til en Brugseierkomité. Da var det 46 bedrifter som fikk drivkraft fra elva. Det var seks tømmersager, sju bomullsspinnerier, ti kornmøller, tre bomullsveverier, to barkestamper, en klesstampe, to papirmøller, en sementfabrikk, to teglverk, et stolmakerverksted, to oljemøller, et spiker- og valseverk, to finérsager, en heljern- og spikerfabrikk, en brisselmølle(1), en ståltrådfabrikk, to mekaniske verksteder og et seilduksveveri.
Vi har ikke noe arkiv fra denne perioden, men i følge Edv. Bull d.e. var formålet å påvirke toll- og skattepolitikken, skaffe fabrikkene bedre brannforsikring og adgang til offentlige pantelån, og å sørge for arbeidernes moralske og økonomiske velvære ved søndagsskoler, foredragslokaler ol. Det foreningsarkivet vi har fått inn viser en mer spesifikk interesseforening. Den 8. desember 1866 gikk samtlige brukseiere langs Akerselva inn for å danne en forening for å sikre bruka mer regelmessig og om mulig større vannforsyning. Bare Baron Wedel Jarlsberg, eier av Brekke Bruk og "Nordmarkens Eier", valgte å ikke bli medlem.
Godseier, industri og by i kamp om vannet
Målet for Akerselvens Brugseierforening var altså å tilføre industrien ved Akerselva driftsvann. Det kunne bare nås ved å sikre seg disposisjonsrett over dammene i Nordmarka. Viktige milepæler i den forbindelse var overenskomsten i 1876 med "Nordmarkens Eier" (Baron-Kontrakten) og avtalene i 1885 og 1899 med Christiania Kommune som skulle sikre byens vannforsyning. Den første dreide seg om disposisjonsretten over Maridalsdammen, den andre om overføring av vann til Akerselvas nedslagsfelt. Kommunen hadde for øvrig forsøkt å kjøpe Nordmarka fra Baron Wedel før brukseierne, men forsøket stranda på prisen. I 1854 hadde kommunen heller ikke fått med seg brukseierne på å dele utgiftene til dammen ved Maridalsoset, som de hadde felles interesse av. Edv. Bull konkluderer i Akers historie at kommunen ble sittende med lang nese etter "hele denne sørgelige historien om mangel paa fremsyn fra kommunens side og mangel paa almenaand fra brukseiernes..."
I 1917 ble situasjonen oppsummert slik i Akerselvens Brugseierforenings bestyrelse:
"Den Kamp om Akerselvens Vand, som begyndte for snart 100 Aar siden maa nu ventes at være for altid afsluttet. Der herskede forskjellige Meninger om, hvorledes Vandet skulde anvendes paa den bedste og for Samfundet gavnligste Maade; men de store Interesser, som tilsyneladende sto mod hinanden, har begge lykkelig kunnet tilgodesees.
Vi Industriens og det produktive Arbeides Mænd kjender betydningen af, at vort Lands naturlige Hjælpemidler udnyttes paa den rette Maade og ikke feilaktig anvendes til Formaal, hvis Behov kan dækkes ad andre Veie, og vi ved nu, at den viktige Beslutning, som blev fattet ved Kontrakten af 1899 mellom Christiania Kommune og Brugseierne ved Akerselven, afgjorde Vandets Skjæbne paa en for Samfundet gavnlig og heldig Maade."(2)
Dyrebare dråper ga nett av dammer
I forbindelse med forhandlingene om overdragelsen av vannrettighetene i 1875 beskrives 24 dammer. Byggeår, materialer, tilstand, dimensjoner og nedslåtte bolter som viser dammens middelhøyde eller høyeste inndemte vannstand oppgis her. Samme år bestemte brukseierne at boliger skulle oppføres i Bjørnholt og ved Hakkloa etter tegninger av brukseier J. Jensen. De ble fullført vinteren 1876/77 og tatt i bruk våren 1877. Samme år ansatte brukseierne to damvoktere som skulle føre nødvendig oppsyn samt delta i fløtinga når det var påkrevd. Fra 1880 ble det bestemt at vannstands-, nedbørs- og slippingsforhold skulle rapporteres hver uke (tidligere hver 14. dag). Fra 1901 ble det ansatt en vannføringskontrollør ved Akerselva. Hver dag kontrollerte han vannstanden i inntaksdammene og forbruket av vann ved de enkelte bruka.
Ved Kjelsås dambasseng ble det oppført en sjølregistrerende vannstandsmåler. I 1881 anla brukseierne telefonledning mellom Hakkloa, Bjørnsjøen, Skjærsjøen, Oset og byen. Den var eid av Akerselvens Brugseierforening og sto ikke i forbindelse med byledningen.
Akerselvens Brugseierforening sto i tida framover for bygging av dammer, veier, telegrafledninger og opprensning av elveleier for å fremme vannføring og fløting i vassdraga i Nordmarka. Etter hvert ble elveforbygninger og skådammer av tre erstatta med steindammer. I 1953 var det blitt til sammen 30 dammer, 23 fløtningsdammer og sju reguleringsdammer.
Brugseierforeningens sekretær, ingeniør Lorents Eger, la i 1897 "en dristig plan" for byens framtidige vanntilførsel, i følge foreningens historiker, Hans Bull, da han ville overføre vann til Akerselvas nedslagsfelt fra Gjerdingen, Trehørningen og Nordvannet samt Ørfiskevanna. På denne måten kunne Akerselvas egen vannføring brukes som driftsvann til industrien og byens og industriens interesser forenes. Samtidig med at anleggsarbeidet for overføring fra fremmede nedslagsdistrikt ble satt i gang i 1900, startet Akerselvens Brugseierforening et stort forberedende arbeid for å utarbeide "Planen for Regulering af Akerselvvasdraget".
Alle større og de fleste mindre vann ble nøyaktig oppmålt og kotert for forskjellige oppdemningshøyder. Nivellement og kartlegging ble utført for alle damsteder med tilhørende grunnundersøkelser. Særlig undersøkte man mulighetene for å senke eller demme opp Maridalsvannet. Undersøkelsene ble drevet gjennom mange år. Seinere tok beregningene og utarbeidinga av reguleringsplanen lang tid. Anlegget av hovedveinettet i Nordmarka kom også i gang i tilknytning til overførings- og reguleringsarbeidet. Undersøkelsene og delvis også bygging ble påbegynt i 1900 og fullført i løpet av få år.
Dårlig betalt fløting
Brukseierne skulle stå for fløtinga i Maridalsvassdraget fra 1876 og ansatte fløtningsbestyrer Ole Mangskoug. Omtrent tredve mann var engasjert som fløtere. De kom særlig fra Setskog, Eidskog og traktene deromkring. Telefonledningen gjorde arbeidet lettere langs Øyungselva. Tidligere måtte de springe helt til Helgeren til dampasserne med bud om å slippe vannet. Fløtinga tok gjennomsnittlig 61 dager mellom 1876 og 1953, men med store variasjoner avhengig av værforholda.
Akerselvens Brugseierforening måtte ta på seg fløtinga for "Nordmarkens Eier" i og med kontrakten av 1876. I 1917 oppsummerte de at brukseiernes underskudd på fløtinga var sterkt stigende ettersom kvantumet tømmer økte. "Nordmarkens Eier" _ dvs. Løvenskiold _ skulle etter avtalen betale kr. 1.00 pr. tylft og favn av det fløtte virket.
Fra fløtingsvei til drikkevannskilde
Hensynet til byens vannforsyning gjorde at Oslo kommune etter annen verdenskrig igjen meldte behovet for å sikre seg vannretten til Maridalsvassdraget og Akerselva. Etter overenskomster med Brukseierforeningen av november 1947 og desember 1951, vedtok bystyret og formannskapet i 1952 og 1953 at Akerselvens Brugseierforening skulle overføres til Oslo kommune som egen avdeling (Fløtningsvesenet) under teknisk rådmann fra 1.1.54. Først nå måtte bruka gå helt over til elektrisk drift. De fikk godtgjørelse for utgiftene til installasjonen fratrukket besparelsen ved å legge ned vannkraftanlegga.
Elva fikk nå parkvannføring. Akerselvens Brugseierforenings administrasjonsapparat med tilliggende arbeidsoppgaver, spesielt fløtinga for Løvenskiold-Vækerø i Maridalsvassdraget og manøvreringa av dammene ble kommunale. Administrasjonen hadde 2 funksjonærer, 7 damvoktere og faste arbeidere samt ytterligere ca. 35 fløtere i fløtingstida. Det nye Fløtningsvesenet overtok også adressen på Stortorget. Det ble lagt under Skogvesenet fra 1961. Da fløtinga så å si var slutt, ble forvaltningsansvaret for dammene overført til Vann- og avløpsverket i 1985.
(1) Mølle til rasping av brissel _ brasiliansk fargetre _ brukt til bl.a. farging av ull
(2) Indbydelse til Foreningens Medlemmer om Oprettelse af et Pensionsfond for Brugseierforeningens Arbeidere og Funktionærer, 14de December 1917
Kilder:
Utrykte, i Oslo byarkiv:
Akerselvens brugseierforenings arkiv
Trykte:
Kommunal håndbok, 1954
Bystyrets forhandlinger, sak 212, 08.05.1952
Akerselvens Brugseierforening gjennem femti aar 1867-1917, udarbeidet af Foreningens Sekretær Ingeniør Hans Bull. Christiania 1918
Edv. Bull d.e.: Akers historie, Christiania 1918
S. C. Hammer: Kristianias historie, bind 4, 1814-1877
Det er flere interessante serier i arkivet. Forhandlingsprotokollene går fra 1867 til 1920, årsmeldingene fra 1877 til 1953, kopibøkene fra 1883 til 1927. Saksarkivet dekker perioden 1867 til 1930-åra med enkelte nyere saker. Her er lover, kontrakter, korrespondanse om vannretter, ekspropriasjoner og erstatninger, planarbeid, prosesser, forhandlinger, utbyggingsprosjekter for veier og tunneler mm. I materialet fins også en del kart, lengdeprofiler og krokier samt tegninger over tekniske installasjoner (fra f.eks. Brown Bovery og Myren) og hus (fra f.eks. Strømmen Trevare).
Regnskapsserien dekker perioden 1876 til 1953 og har betegnende nok ei egen bok om prosessomkostninger. Fotomaterialet består i hovedsak av 3 album. Maridalsvassdraget er representert ved foto av damanlegg, fløting, bestyrelsens inspeksjoner, tunneler, veianlegg og plasser i marka i perioden 1908 til 1925. Egne trykksaker er om nedbørsforhold i Nordmarka, om Akerselva, om økning av byens vannforsyning og om regulering av Akerselva. Ellers fins det i arkivet en mengde dagbøker og notisbøker fra felten. Materialet inneholder opplysninger om bl.a. nedbør, vannstand, temperatur i vann og luft, vannbeholdning, flom, fløting, bore- og nivellementsbøker og steinbrudd samt noe om lønninger og varetrekk.
Arkivet etter Akerselvens Brugseierforening har fulgt med på lasset ved overføring til og ved seinere omorganiseringer i kommunen. Dessverre er noe materiale gått tapt underveis. I arkivet fins ei notisbok med innholdsfortegnelse over "Jernskabet", dvs. arkivet, som sannsynligvis er satt opp rundt 1915. Den viser at det bl.a. mangler noen brevjournaler, kopibok nr. 7, noe korrespondanse og regnskapsbøker. Om noen skulle snuble over dette, vær snill å ta kontakt med byarkivet snarest.
Andre steder det fins materiale om Akerselvens Brugseierforening, er i arkivet til Oslo Lysverker / Oslo Energi. Lysverket har også vært involvert i forhandlingene med Brugseierforeningen fra anlegget av det kommunale elektrisitetsverket på Hammeren nederst i Skjærsjøelva i 1899. Det vil også være spor i Havnevesenets arkiv, bl.a. om regulering av Akerselva. Norsk Teknisk Museum har noe korrespondanse og andre papirer fra Akerselvens Brugseierforening i sitt såkalte industrihistoriske arkiv under emnet "Vannbygging". Materialet er fra 1911 og inneholder skjønn i forbindelse med Hammeren m.fl. Muligens kan det her også ligge noe på andre emner. Videre kan privatarkiv 278 Løvenskiold-Vækerø (1669-1964) i Riksarkivet være av interesse.
TOBIAS 4/96