![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
På Årvoll ligger Bjerke bydels kulturminne fra Kulturminnestafetten. Det er et relativt nytt kulturminne selv om det bokstavelig talt er ifra istiden. Bjerke bydel valgte å fokusere på isdammen på Årvoll. Denne representerer en viktig næringsvei og et sentralt tidsskille i vår nære historie: før og etter kjøleskapets og fryseboksens tidsalder.
Av Gro Røde
En isdam er i og for seg ingen sjeldenhet. De fleste gårder i Aker hadde en isdam for nedkjøling av melka. I Groruddalen var det fire firmaer som drev med isskjæring på 1920- og -30-tallet. Det spesielle med firmaet Oslo Ismagasin på Årvoll var at de drev Oslos siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 skar firmaet ut store isblokker som ble levert firmaer og privathusholdninger. Fremdeles står firmaet i telefonkatalogen. Både dammen og redskapene som ble brukt, er i god behold. Siste driver var Olga Høvik, idag 88 år, og sønnen Ragnar på 63 år.
Olga Høvik og mannen kjøpte isdammen i 1938. Dammen var gravd ut av av det som en gang het Misletmyra. Det var forrige eier som hadde hatt jobben på 1920-tallet.
Isproduksjon krevde helårsdrift. Før vinteren kom, måtte dammen være reingjort. På sommeren ble den tappet for vann og renset for gress. Om høsten brukte de båt på dammen og slo gress og siv med ljå. Om vinteren måtte sneen måkes bort med ploger for å unngå sørpe som gav dårlig kvalitet på isen. Isblokkene skulle nemlig være stålblanke og klare. Ikke minst måtte de firmaene som drev eksport av is til utlandet, sørge for beste kvalitet til kresne kunder.
Det tok en måneds tid å skjære alle isblokkene, og det måtte tre mann til for å håndtere det tunge arbeidet. Opptil 32 000 (à førti kilo) isblokker skar firmaet til Høvik ut hver vinter. For å oppbevare dem lengst mulig ble blokkene pakket inn i sagflis. De ble så stuet inn i et lager i en innskjæring i en fjellskrent nær dammen.
På vanlige vintre kunne isen bli seksti cm tykk og firmaet skar 200 kilos blokker for hånd, etterhvert med en maskinsag. Blokkene ble så fløtt til damkanten og tatt opp på rullebelte. Før blokkene ble solgt til kundene var de kuttet til 40 kilos blokker, tilpasset standard is- og kjølebokser. Store kunder var Ullevål sykehus, hotellene Bristol og Grand, retaurant Renebarth og Cecil, Nesoddbåtene og fiskebutikker. Noen private husholdninger tok seg også råd til litt iskald luksus.
En kar fra Hellerud husket godt da han var guttunge og de sterke karene fra Oslo Ismagasin kom hjem til foreldrene hans med striesekken på skuldra med isblokken i. De hadde noen spesiell iskroker for å holde i blokka. Det var ikke så ofte, men nå og da unte familien seg avkjølte varer på våren og sommeren.
I dag er isdammen privat drikkevann. Isproduksjon gjøres ved hjelp av elektrisk kraft. I kjøleskapets og fryseboksens tidsalder virker naturisproduksjon som et produkt fra langt, langt tilbake i historien. Kanskje en tankevekker at noe fra så nær fortid kan virke så fjernt?
Litteratur:
Gro Hoddevik: "Oslo ismagasin på årvoll", i Groruddalen historielag, årbok 1986.
Aftenposten, 18/9 1997.
TOBIAS 3/98