Byplanleggeren Harald Hals og hans arkiver

Den 10. mai 1951 stod det følgende å lese i Dagbladet: "Harald Hals er 75 år i dag. Man kunne fristes til å si at det var et begrep som jubilerte. (...) Det var han som skapte ordet Stor-Oslo og det var han som ga det innhold." Hals' Generalplan av 1929, Fra Christiania til Stor-Oslo, har sammen med planen av 1934, i stor grad formet byen slik den framstår i dag.

Av Ole Myhre Hansen

Harald Hals ble født i 1876 og utdannet seg som arkitekt i Berlin og i Stockholm. I 1902 reiste han til USA, hvor han tok lisenseksamen ved universitetet i Illinois i 1906. Han kom tilbake til Norge i 1911 og praktiserte som privat arkitekt i årene fram til 1914, da han ble ansatt som sekretær ved Kristiania boligtilsyn. Etter egne ord skal han i stillingen mer og mer ha glidd over til å ha en administrativ rolle. I 1918 ble han Boligdirektør og i tiden fram til 1926 satte han sitt preg på boligbyggingen. Torshovbyen, Ullevål hageby og den vakre Vøyensvingen i Iladalen er alle manifestasjoner av Hals'visjoner om hvordan gode bomiljøer skulle utformes.

Det er likevel i sitt virke som Reguleringssjef (1926-1946, med unntak for årene 1941-45) han har hatt mest markant innflytelse på byens utforming. Hals er ikke nådig når han karakteriserer den planløse veksten byen hadde blitt til del ut over den opprinnelige kvadraturen. I innledningen til generalplanen av 1929 skriver han: "Mens planen i Christian Qvarts by ennu har en fast holdning, flyter den nu ut i et åndsforlatt tegnebrettsystem." Han kritiserer spesielt at gatenettet følger "linjalen (...) uten hensyn til terrengets form.".

Hals så tidlig at den moderne byens største utfordring lå i å løse de trafikale problemene som det økende antall biler medførte. Et godt og effektivt gatenett var derfor avgjørende for den nye byen. Selv om Grunnlinjen, hovedfartsåren gjennom sentrum, er rettlinjet, tilsa byens skålform at et helhetlig gatenett best ville kunne gjennomføres ved å tenke i buer. I planen fra 1934 ser vi da også at dette prinsippet er gjennomført og manifest i de to store Ringveiene som omslutter henholdsvis indre og ytre by. Men prinsippet følges også på det mer lokale plan, hvor områder som Lindern og den før nevnte Vøyensvingen kan stå som illustrasjoner.

Romantiker og teknokrat

Den småbyidyllen Hals strebet etter som boligplanlegger og arkitekt står i kontrast til Hals som storbyutvikler. Der hagebyene står for et nært og nesten romantisk fellesskap, preges storbyen av effektivitet og teknikkens tidsalder. Hals var som de fleste i hans samtid opptatt av å legge veinettet til rette for en økende bilisme. Veiene skulle dimensjoneres for den økning "(...) som vil utvikle seg i kommende tider (...). Bl.a. må der regnes med en trafikkhastighet helt ubegrenset av våre nuværende hastighetsbestemmelser. Motorkjøretøiets fortrin fremfor andre ligger i dets bevegelsesfrihet og dets hurtighet, og der må tas sikte på at disse fortrin kommer til sin rett."

Planen av 1934 ble vedtatt av kommunestyrene i Oslo, Aker og Bærum, men realiseringen gikk trått. I et intervju i 1956 til 80-årsdagen ser Hals sitt virke i retrospektiv og hevder at "Når det gjelder gjennomført regulering, ligger vi sørgelig langt tilbake. De store hovedårer må koste, men det har vi ikke villet innse i denne byen." Og det han først og fremst savner i 50-tallets Oslo er "... gjennomgangsårer fra øst til vest." Den satsingen som veinettet har vært underlagt i de senere årene har langt på vei fullbyrdet Hals' visjoner om en moderne by. Ringveiene og Fjellinjen og de milliardene som er brukt på disse prosjektene må vel kunne sies å møte de krav til effektivitet som Hals etterlyste.

Mange og spredte arkiver

Skal man komme Hals nærmere i hans lange og aktive virke, er man nødt til å grave i mange ulike arkiver. Hans virksomhet som offentlig ansatt, som sekretær og senere boligdirektør og som reguleringschef vil man kunne finne dokumentert delvis i byarkivet og delvis i Plan- og bygningsetaten, noe hos Byantikvaren og noe i hans private papirer. Byarkivet har mottatt en liten del av reguleringssakene fra hans virketid, men et grundig detalj-studium vil kreve at man henvender seg til Plan- og bygningsetaten. Reguleringssakene fram til tidlig 1960-tall går i Plan- og bygningsetaten under kallenavnet Texas-arkivet.

Texas

Den forestilling om uorden som dette navnet framkaller, motsvarer heldigvis ikke virkeligheten. Arkivet er ordnet alfabetisk på emneorienterte mapper, men uten at det er et innbyrdes samlende prinsipp. Likevel er det forholdsvis enkelt å skaffe seg oversikt over materialet, da det er skrevet lister på det. Samlet utgjør det rundt regnet 15-20 hm. Dette arkivet har imidlertid mistet sin helhet i og med at man overførte deler av materialet til dagens arkiv. Man må derfor også søke i det aktive arkivet på de enkelte reguleringssakene om man ikke skulle lykkes i det eldre materialet.

I tillegg vil man hos Plan- og bygningsetaten kunne gå inn i Hals' enkelte prosjekter via byggesaksarkivet. Her vil man kunne studere hans virke som arkitekt, gjennom hans tegninger og evt. gjennom den korrespondansen som knytter seg til den enkelte byggesak.

Boligbyggeren

Boligdirektøren var en midlertidig administrasjon under boligrådmannen. Materiale fra årene 1918-1925 vil man derfor kunne finne delvis i eget arkiv og delvis som en innkorporert del i boligrådmannens arkiver. Men igjen vil byggesaksarkivet kunne bidra med et fyldig materiale.

Oslo kommunale modell- og billedsamling

I lavetthuset på Hovedøya står det en omfattende samling av modeller som er laget i forbindelse med byplanleggingen. En katalog som er skrevet rundt 1950-60 viser at samlingen bestod av modeller innenfor et bredt spekter; bla. regulering, bygårder, off. bebyggelse og idrettsanlegg. I tillegg omfatter samlingen, som i tid spenner fra ca. 1907 til 1950, en del tegninger, fotografier, plansjer og mer tradisjonelt arkivmateriale. I dag er det byantikvaren som har det formelle ansvaret for forvaltningen av samlingen, men deler av den vil i nær framtid bli overført til byarkivet.

Bymuseet

I Oslo bymuseum finnes det et arkiv etter Harald Hals. Arkivet går under navnet "Harald Hals I&II", men etter å ha vært gjennom det, ser det ut til at det er lite materiale etter Harald Hals II (nevø og byantikvar/direktør for bymuseet). Arkivet er mer å betrakte som et slektsarkiv og det finnes materiale tilbake til sent 1700-tallet. Harald Hals I's private korrespondanse er imidlertid det som dominerer arkivet. Her finner man brev fra og til (kopier) slekt, venner og bekjente, samt kunstnere og kolleger i inn- og utland. Hans virketid som formann i Oslo Arkitektforening (1927-28) er dokumentert i egne mapper, og sist men ikke minst finnes det mange foredragsmanuskripter. Arkivet som utgjør ca. 1,5 hyllemeter, er ikke listeført eller ordnet.

PA nr. 311

Riksarkivets privatarkiv nummer 311, Hals, Harald, utgjør ca. tre hyllemeter, samt to kasser tegninger. Arkivet er katalogført og ordnet, og listen viser at de delene som oppbevares på bymuseet er deler av den samme korrespondansen som man finner i Riksarkivet. På samme vis er manuskripter og trykt materiale av ymse slag representert. I tillegg finnes det også her en liten bolk slektspapirer. Tegningsmaterialet består i hovedsak av originale arkitekttegninger.

Harald Hals døde i 1959, 83 år gammel. Til både 70- og 80-årsdagen ble han behørig feiret av både pressen og venner. Mye av gratulasjonstelegrammene etc. finnes i dag i bymuseet, og det er symptomatisk at mange av telegrammene åpner med "Til herr Reguleringschefen Harald Hals". Til sin død forble han forbundet med sitt kommunale virke.

Litteratur:

Harald Hals: Fra Christiania til Stor-Oslo, Oslo 1929

Harald Hals m.fl (komité): Stor-Oslo, forslag til generalplan,

Oslo 1934

Oslo kommune: Boligarbeidet gjennom tyve år 1911-31, Oslo 1931

Knut Kjeldstadli: Den delte byen, Oslo bys historie bd. 4, Oslo 1990

Oslo bymuseums avisutklipparkiv

TOBIAS 3/97