Bokomtale:

Anne Mette Dørum: Arkivkunnskap

Cappelen, Oslo 1997

Anne Mette Dørum har nylig skrevet en lærebok som skal benyttes av elever i videregående skole i forbindelse med det nye to-timers kurset i arkivkunnskap. Boken kan nok være nyttig for flere.

Dørums bok er oversiktlig og lett å finne frem i - med innholdsfortegnelse, notater i margen underveis og ordforklaringer og stikkordregister bak i boken. Bilder, figurer, eksempler og oppgaver gir boken et pedagogisk fortrinn i forhold til tidligere utkomne bøker i arkivfaget. Det estetiske er bra; formatet hendig og layouten enkel og konsekvent.

Språket er lettfattelig og beskrivelsene ukompliserte. Dette er både bokens styrke og svakhet. Styrke fordi innholdet blir lett å forstå. Svakhet fordi mange nyanser faller bort.

Og nyansene kunne vært flere, for eksempel når det gjelder vyer, teoretiske diskusjoner og hvordan dagens teknologi er en del av arkivene. Spesialarkiver kunne med fordel blitt tatt opp på bredere grunnlag, opprettelse av personregistre likeså. Dørum skiller dessuten i liten grad mellom organiseringen av arkivtjenesten i stat og kommuner/fylkeskommuner. Dette gjør fremstillingen ufullstendig.

Byarkiver og fylkesarkiver nevnes overhodet ikke, ikke en gang i delkapittelet om "norske depotinstitusjoner". En får dessuten inntrykk av at ingen andre depotinstitusjoner enn Riksarkivet er på banen når det gjelder utvikling av regelverk for moderne arkivdanning.

Med andre ord inneholder boken en del mangler. Det er imidlertid forståelig at mange aspekter må utelates i en grunnbok som dette. Det vil alltid være et dilemma å skulle presentere et stort kompleks i en liten lærebok som først og fremst må være pedagogisk bygget opp. En må - tross manglene - kunne si at Dørum har klart dette bra. Som et supplement kan boken med fordel benyttes som oppslagsbok rundt omkring i kommunale virksomheter.

Anne Marit Noraker

TOBIAS 3/97