Bokomtale

Detaljert byggfaghistorikk

Arne G. Lindstrøm

Bygg- og tømmermestrenes forening,

Oslo, 1846-1996

192 s.

I anledning BTFs 150-årsjubileum har Arne G. Lindstrøm vært engasjert til å skrive foreningens Oslohistorie. Boken som avløser og utfyller Arno Bergs tilsvarende bok fra 1946 trekker linjer fra 1600-tallet fram til i dag.

Forhistorien til opprettelsen av BTF ligger i det alt vesentlige i opphevelsen av laugsvesenet, og det er da også sammenfall i tid mellom Håndverksloven av 1839 og opprettelsen av Christiania Haandverksforening. Lindstrøm skriver om opprettelsen av BTF: "...betydningen av å knytte håndverksfagene sammen ble slått fast i denne (Haandværks-) foreningens lover. Dette kan være grunnen til at tømrermestrene fant tiden inne til å etablere Tømmermestrenes forening." (s. 27) Opprettelsen av BTF fulgte så etter få år, men hvorfor så ikke tømmermestrene seg tjent med å forbli innenfor Haandværksforeningen? Hvor sterk var laugstanken ut over 1850 og fram mot etableringen av arbeidstakerorganisasjonene? Denne leseren savner muligheten til å komme litt bakenfor de protokollførte vedtakene i denne delen av boken.

Senere i fortellingen om byggmestere og håndverkere i byen øker viljen til å sette håndverksfaget i perspektiv i forhold til samfunnet ellers. Spesielt god i så henseende er avslutningen av kapitlet om tiden før århundreskiftet da analysen får stor forklaringskraft gjennom relateringen til "jobbetid" og spekulantvesen. Behandlingen av tiden fra århundreskiftet fram mot krigen, med de første arbeidskonfliktene og radikaliseringen av arbeiderbevegelsen, har Lindstrøm valgt å behandle i to tematisk adskilte kapitler. Først et kapittel som tar for seg tiden kronologisk, og senere i boken kommer et eget kapittel om forholdet mellom arbeidstakere og -givere gjennom hele århundret. Et annet tema som får den samme behandlingen er BTFs bruk av og befatning med rettsapparatet og lovverket.

Et eget kapittel er viet opplæringen av nye håndverkere, og i dette viser Lindstrøm at BTFs engasjerte seg sterkt i hvordan forskoler og lærlingeordningen burde organiseres og gjennomføres. Som epilog får leseren presentert foreningens strukturelle utvikling, sentrale vedtak og lister over sentrale medlemmer. Boken er også utstyrt med kildehenvisninger (noteapparat) og et personregister.

Det som ofte er styrken ved en slik bok som Lindstrøm har skrevet, er også ofte dens svakhet. Boken er spekket med faktaopplysninger, i hovedsak presentert i en kronologisk form, men det mangler en teoretisk linje som løfter detaljene ut over det trivielle. I tillegg må man kunne karakterisere boken som "snill"; Lindstrøm stiller ikke foreningen nærgående og kritiske spørsmål som kan ødelegge inntrykket av at dette er en jubileumsbok.

Ole Myhre Hansen

TOBIAS 3/96