![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
Marcia Berg har lagt arkivtilværelsen bak seg. I sin siste ungdom har Oslos tidligere kommunearkivar tatt fram malerpenslene igjen og skaffet seg atelier i en verneverdig gammel gård i Skippergata. I etasjen over gamle kafé Grei, hvor Henrik Wergeland en gang beilet til vertshusholderens datter, skal pensjonisten arbeide hver dag bak sitt staffeli.
Av Leif Thingsrud
Mange veier fører som kjent til Rom. Marcia har hatt sine år i den byen, som i Paris og Firenze. Men Oslo ble etterhvert hennes by. Her har hun slått seg til ro, og her trives hun.
- Menneskene her har mye av den samme mentaliteten - og sjåvinismen - som i Texas, forteller hun.
For det er der hun kommer fra, Detroit, en liten småby ved Red River oppe i nordøst, midt i det virkelige cowboylandet. Faren var oljeingeniør, og da Marcia var seksten år fikk han i oppdrag å lede byggingen av de første oljeraffineriene i Europa. Han tok med familien til Skotland, så kunne de to døtrene også lære litt mer kultur enn det man kunne ute på prærien.
Etter et år på en pikeskole, dro Marcia alene til Paris for å studere kunst. Studiefinansieringen ordnet hun som varietésangerinne, men turde ikke å takke ja til et tilbud om fast jobb på Moulin Rouge. Da hadde nok han far reagert. Og så veldig happy var han nok ikke heller når syttenåringen kom og var vilt forelsket i en norsk kunsthistorie-student. Etter et års "tenkepause" på sekretærskole hjemme i USA, bar det imidlertid tilbake til Europa - og nå for godt. Tyve år gammel ble hun fru Berg.
- Det beste valget jeg noen gang har gjort, sier hun.
Hennes Knut har, ifølge Marcia, norgesrekord i å få stipend, og han arbeidet i Italia, USA, Frankrike og England de neste ti - tolv årene. Og Marcia fulgte opp kunststudiene sine ved akademiene i Roma og Firenze. Først i 1965, da han fikk jobb på Nasjonalgalleriet, kom de til Norge.
Arkivopplæring må være morsomt
Hele tiden arbeidet Marcia med å oversette fagartikler fra norsk til engelsk. Det var et slitsomt arbeid, forteller hun - og det var dårlig betalt. Men det var en svært vanlig akademiker-kone-jobb. Og da kvinnefrigjøringa kom på 1970-tallet fant hun at det var bedre å gå ut i jobb.
Hun startet som seminarsekretær på en business-management-skole i Holmenkollen.
- Jeg lærte mye om organisasjon og ledelse der, og jeg fikk ansvaret for biblioteket, forteller hun. Det siste interesserte meg, og da var ikke veien så lang over til arkiv.
Neste jobb ble i arkivet i NORAD. En fin og lærerik arbeidsplass, sier hun. Nå kom hun også med på et arkivinstruktør-kurs i regi av Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Utrolig morsomt, er hennes karakteristikk av kurset. Og mange av deltakerne der har jo siden blitt sentrale i norsk arkivmiljø.
Etter hvert ble Marcia flittig benyttet som foreleser på kurs og seminarer i forskjellige sammenhenger. Alltid sprudlende vittig og engasjert. "Jeg har vært på kurs hos Marcia", har vi ofte hørt arkivfolk nevne. Og vi oppfatter lett at det har vært noen inspirerende timer som også ga solid faglig ballast å ta med seg.
Gjorde "tårnet" utadvendt
- Hvorfor søkte du så jobben som kommunearkivar?
- Den så interessant ut. Jeg var interessert i Oslos historie. Og svigerfar Arno Berg hadde jo vært byens første byantikvar.
Min første store oppgave var å forsøke å få kontakt og samarbeid med etatene for å få bedre system i arkivdanningen og avleveringene. Senere kom byrådsreformen og desentraliseringen. Det ble en kjempejobb, og etter hvert også litt frustrerende fordi både arkivpersonale og de ansvarlige i administrasjonene sluttet underveis.
Men i det store og hele hadde jeg en kjempefin tid som kommunearkivar, og jeg tror jeg medvirket til at folk våknet og fikk større forståelse for arkivene.
Marcia klarte også, som ansvarlig for sin to-personers etat, å åpne kommunearkivet for allmenheten. Det hadde alltid vært en liten lesesal der, men Marcia begynte å markedsføre stedet, og publikumsbesøket steg kraftig - både av studenter, faghistorikere, slektsgranskere og andre amatører.
Etter seks år som kommunearkivar, var Marcia to år i Realkreditt, og bygget opp arkivet der, før hun kom tilbake til Oslo byarkiv som konsulent med arkivnøkkel og opplæring som fagområde.
Tar initiativer
Marcia er også organisasjonsmenneske - ikke slik at hun sitter i verv år ut og år inn, men hun er entreprenøren, den som setter ting i gang - eller i fart, før hun lar andre ta over roret.
I 1986 tok hun og kommunearkivar Karin Lagerqvist i Drammen initiativet til dannelsen av Kommunalt Arkivfaglig Forum.
- Vi fikk veldig god respons, men hadde ikke ressurser til å gi organisasjonen nok slagkraft. Men jeg tror seminarene der har hatt stor betydning for mange arkivansatte i små kommuner.
I 1990 overtok Marcia som leder i Norsk Arkivråd. Arkiv begynte da å komme mer i vinden, og ny teknologi var i ferd med å omskape arbeidsplassene for mange av medlemmene. Grunnkursene var godt innarbeidet, men nå krevde folk mer utdanning.
Arkivakademiet kom i stand etter et initiativ fra arkivrådets styre etter at arkivinstruktørgruppa i Oslo hadde arbeidet med saken en tid. Det var Marcia som laget det første utkastet til studieplan. Kulturrådet ga prosjektstøtte, og Riksarkivaren tok ansvar for administrasjon og faglig ledelse.
- Det første kullet i 1991-92 ble så vellykket at vi har fortsatt med ett kull hvert år, og det er aldri nok plasser til alle som søker, forteller Marcia.
Samtidig kom Universitetet i Oslo med et semesteremne i arkivkunnskap, noe Riksarkivaren hadde foreslått flere år tidligere. Vi lurte på om dette ikke ble en konkurrent, men tiden har vist at det er behov for begge utdanninger, og Arkivakademiet har hatt full støtte fra Riksarkivaren hele veien.
Marcia føler at det hun har arbeidet med nå er i trygge hender. Nå har hun, sammen med to andre pensjonister, etablert et lite kunstnerverksted. På staffeliet står skissen til et større maleri. På veggene er kulltegninger hengt opp. Her skal Marcia utfolde seg, mens vi i byarkivet føler at det er blitt litt stille i korridoren. Og vi savner den daglige kontakten med en kollega som raust strødde om seg med godklemmer, wienerbrød og epler fra en gammel hage på Vinderen.
TOBIAS 3/96