![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
Les
Archives de Paris:
Utadvent arkiv med
stort besøk
Av Ellen Røsjø
Les Archives de Paris er på samme tid by-, fylkes- og
regionsarkiv. Arkivet lå tidligere i sentrum med plass til
25 km materiale, men nesten uten kontorplass og med en liten lesesal
med bare 12 plasser. De har nå en moderne bygning inne i
byen med 25 km arkivsaker og et anneks 25 km utafor med 45 km
arkivsaker. Bygningen i byen er allerede full, og et påbygg
med utvidelse av lesesal og nye verksteder, konferanse- og utstillingsrom
er på trappene.
Det gamle Parisarkivet, som lå i et anneks til rådhuset,
brant under "kommunen" i 1871. Derfor har de praktisk
talt ikke arkivsaker eldre enn 1870. Ca. en femdel av folkeregistermaterialet
er rekonstituert, men det er enorme hull. Likevel fins mye Parismateriale
på det franske Riksarkivet. F.eks. finnes alt materialet
fra notarius publicus i Paris på Riksarkivet, og er gjenstand
for fjerdeparten av forespørslene der. Politiet har også
en egen status i Paris. De avleverer ikke til Parisarkivet, men
beholder arkivmaterialet sitt sjøl.
Opp til 450 gjester pr. dag
Parisarkivet har 80 ansatte - 10 statsansatte og 70 fylkes-/kommuneansatte.
I annekset oppbevares samtidsarkivmateriale som i prinsippet ikke
kan formidles, men her er også en liten lesesal og fast
plasserte ansatte. Arkivarene har ansvar for forskjellige sektorer,
så som retts- og finansvesen, fengsler, sosialsektoren,
lesesalen samt skoler, kart og tegninger, fylkesadministrasjonen
og edb, utstillinger og utdanningstjenesten. Regionsdelen av arkivet
er egentlig et bortsettingsarkiv med 3 ansatte - de mottar periodisk
små avleveringer (140 hm i -94) som går helt fram
til 1992/93.
Lesesalen er vakker, men upraktisk. Med et stort antall bokreoler
i rommet er det vanskelig å overvåke gjestene, så
ved stort belegg har de ambulerende vakter. Bestilling av materiale
skjer på EDB. To vakter tar imot bestillinger og hjelper
gjestene. Her er opp mot 450 gjester pr. dag som skal studere
originaldokumenter. I tillegg kommer de som bare skal se på
mikrofilm. I løpet av året har de 7.600 gjester og
83.407 bestillinger.
Gjester som har behov for veiledning, kan få det i et eget
konsultasjonsrom. Her er det alltid en arkivar tilgjengelig og
ekstra kopier av alle katalogene. Denne konsultasjonstjenesten
går på omgang blant arkivarene, så de har ukesvakter
ca. hver 8. uke. Hit går også telefonforespørsler
om materialet. Det er også trykt flere veiledninger til
materialet, f.eks. om kildene til folkeregisteret i Paris, arkiva
i Ile-de-France-området, arkiv fra krigen i Parisarkivet.
Formidling: Storinnrykk fra småskolen
Franske arkiv legger stor vekt på å være utadvendte.
Prisarkivet er ikke noe unntak, og utstillingslokalene deres er
store og luftige. Her vises egenproduserte og lånte utstillinger.
I tillegg har de en "utdanningstjeneste". To lærere
arbeider tre timer hver i uka. De tar imot elever, særlig
fra barneskolen. Det kommer ikke så mange fra ungdomsskole
og videregående skole. Det har kanskje med det franske skolesystemet
å gjøre, som er svært innretta på utvelgelsesprøver.
Det er om å gjøre å komme gjennom pensum og
ikke "kaste bort" tid.
De unge elevene er svært motivert og får presentert
et utvalg dokumenter som man forklarer som historiske kilder.
De ansvarlige lager temapakker. Lærerne oppgir barnas alder
og tema de er interessert i. Foruten gjennomang av utstillinga,
får elevene kopier av noen dokument og spørsmål
å arbeide med. Man forklarer også hva arkiv og arkivinstitusjoner
er.
Den siste utstillingen de har avsluttet tok imot førti
klasser med elever under elleve11 år. Andre ganger kan det
være åtte - ti klasser på en utstilling. Besøket
tar en halv dag.
Tema for besøk eller utstillinger har f.eks. vært:
Oversvømmelsen i Paris i 1910, Vannet i Paris fra det 17.
til det 20. århundre, Gjenstander fra 1860 til 1910, Rivinga
av festningsverket 1919 - 1920, Henri Sauvage arkitektprosjekt,
Paris under revolusjonen, Paris utvikling gjennom tida, Demografien
i Paris i det 18. århundre, Folk fra landsbygda kommer til
Paris i det 19. århundre, Stemmeretten fra 1789 til våre
dager, Første verdenskrig sett gjennom en serie plakater
og Paris under okkupasjonen.
TOBIAS 3/95