![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
Som en forlengelse av arbeidet med fotorapporten "Kommunen som fotograf" (Oslo byarkiv, 1996), har byarkivet tatt i mot Oslo Lysverker / Oslo Energis store fotoarkiv. Det inneholder mellom 25.000 og 30.000 unike bilder, og ble gitt i gave til byarkivet av Oslo Energi Nett A/S.
Av Ole Myhre Hansen
Da Oslo Energi la ned sin fotoavdeling i 1993, ble dette verdifulle arkivet deponert hos Fjellanger Widerøe. Fjellanger Widerøe har tatt kontakt-negativduplikater av det eldste materialet på Oslo Energis bestilling, og de har tilført arkivet et komplett sett positivkopier av det samme materialet.
Fem ulike serier
I bunnen ligger den originale negativsamlingen. Serien er ordnet etter løpenummer, hvorav det aller første bildet, "negativnummer 4" trolig ble tatt i 1899, og viser et motiv fra byggingen av Hammeren kraftstasjon, Maridalsanlegget. Denne delen av samlingen strekker seg fram til 1950-årene og består i hovedsak av glassnegativer. Det går imidlertid et skille rundt 1935, da nitrat og acetat mer og mer tar over som basis for negativene. Negativformatene i den eldste delen varierer fra 6x6, 9 x 12 til 18 x 24 cm. Størsteparten av arkivet er i utmerket stand, noe som tilsier at det er mulig å produsere svært gode reprokopier.
Fra 1950-årene og oppover går størrelsen på negativene ned, og det vanligste vi finner er 6 x 6 cm. Til gjengjeld kommer fargefilmen for fullt, og ut på 1970-tallet produseres det kun i farger. Fra denne tiden stammer også fargenegativ-serien. Oslo Lysverker tok seg tid til å reprodusere også de eldre negativene i forbindelse med opprettelsen av et fargenegativarkiv med tilhørende emneordnete fotokort-register. Denne serien fremstår derfor som den mest komplette, og løper fra det før nevnte nr. 4 til nr. 28900.
De andre seriene består av negativduplikkene og positivkopiene som ble nevnt ovenfor, samt et emneordnet albumsett med gode tekster. I tillegg ble det avlevert 4 dias-lysskap med tilhørende foto-kortregister.
Fotografene
Opp gjennom årene har Oslo Lysverker brukt både egne ansatte og kjente fotografer til å bistå virksomheten ved å ta bilder. Blant annet finnes det et fåtall motiver av størrelser som Wilse, Eyolfssen & Eftf. og Brinchmann. Det er likevel den anonyme fotografen som dominerer den eldste delen av arkivet. I 1955 ansatte Lysverkene fotografen Per Olaf Breifjell. Han sorterte i den første tiden under tegnesjefen, og oppgavene dreide seg først og fremst om å avfotografere kart. Etterhvert bygget imidlertid Lysverkene opp en egen fotoavdeling, og rundt 1970-tallet framstår avdelingen som profesjonell både mht. fotografi- og filmproduksjon. Breifjells oppgaver "vokste" i takt med denne utviklingen.
Motivene
Oslo byarkiv har nå startet en edb-registrering av det eldste materialet. Nå i juni 1997 har vi pakket om og registrert de 4000 første negativene. Gjennom registreringen har vi fått et godt inntrykk av hva bildene viser og hvorfor de er blitt tatt.
Anslagsvis 80 % av bildene har liten interesse ut over den tekniske dokumentasjonen. Det er bilder av kabelgrøfter, lyspærer, vippebrytere, høyspentceller, fordelingsbokser, sprukne murer "før graving" mv. De siste 20% er imidlertid bilder som interesserer ut over det tekniske. Primært skulle fotoene dokumentere Lysverkenes arbeid og virke. Fokus ligger f.eks. derfor på den nye lysmasten på Slottsplassen når det er masten som skal dokumenteres, men "kulissene" i denne sammenheng, "Slottet, Slottsplassen, gardisten" trer med tid og stunder fram og blir det som gjør bildet verdifullt i ettertid.
Spekteret av motiver blir i dette perspektivet et annet og mer omfattende. Det finnes derfor bilder fra gatelivet i Kristiania og Oslo, fra arbeidssituasjoner ute og inne, gruppebilder av ansatte, fasader av konkrete bygninger og fra begivenheter der lys og kraft har spilt en rolle i fest og konflikt. Motivene fra utbyggingene ved Solbergfossen, Kykkelsrud, Hol og Aurland blir viktige lokalhistoriske kilder for disse områdene.
Det som også kjennetegner utviklingen i motivvalgene er at det er lett å se at det med bl.a. Breifjell kommer inn en fotograf med blikk for det gode bildet. Mye av det tidlige materialet er sannsynligvis tatt av ansatte med teknisk bakgrunn. Å ta et godt bilde settes ikke på lik linje med dokumentasjon av slike fotografer. Likevel er det svært mange gode og vakre bilder fra den tidligste perioden også. Men med Breifjells blikk for komposisjon og dynamikk forenes de to hensyn i de fleste bildene som har motiver som åpner for dét.
TOBIAS 2/97